Urfolksledere i Nordvestterritoriene i Canada samlet seg i forrige uke. I sin uttalelse sier de at fracking-metoden ikke bør aksepteres.
– Befolkningen er bekymret. Mange er redd for drikkevannet og helsa til vårt folk, sa Bob Bromley, representant for den lokale regjeringen i Nordvestterritoriene.
- Les:
Vann, sand og kjemikalier
«Fracking» er den amerikanskengelske forkortelsen for hydraulisk oppsprekking. Metoden går ut på at man pumper vann, sand og kjemikalier med høyt trykk ned i borebrønnen. Sanden holder åpen sprekker i stein, og brønnen begynner å produsere gass. 99,5 prosent av det som pumpes ned i brønnen er vann og sand, ifølge Pennsylvania Independent Oil & Gas Association (PIOGA).
Kjemikalier som anvendes er syrer, vaskemiddel og gift. Disse kan skape problemer dersom de lekker ut i drikkevannet, ifølge en kronikk fra 2013 i New York Times, av professor i geofag og direktør av jord og miljø instituttet, Susan Brantley, og førsteamanuensis Anna Meyendorff ved International Policy Center of the Ford School of Public Policy ved Universitetet i Michigan.
Én million brønner, bare i USA, har fracking-metoden vært anvendt siden 1940.
Høyt CO2-utslipp
I tillegg til faren for drikkevannet, så er det utslipp av metangass i forbindelse med fracking, samt karbondioksid (CO2) under brenning av metangass.
Fracking-metodene har utviklet seg over tid, dermed står gassproduksjonen som anvender den utskjelte metoden mer karbondioksid-utslipp, og menneskeskapt global oppvarming, enn andre naturgassutvinnings metoder, ifølge de to amerikanske forskerne.
De to konkluderer kronikken med at fracking for å hente opp naturgasser er bedre enn kullindustrien – men dersom den ikke skal erstatte kullindustrien, men bare være i tillegg, så vil klimaet endres enda raskere.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også:
