Hopp til innhold

Gikk i strupen på reindrifta

Toril Bakken Kåven dundret løs mot reindrifta fra Sametingets talerstol i formiddag. Hun hevdet at ingen tør å ta en kamp mot reindrifta og reindriftsloven. – Dette er en skam.

Toril Bakken
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

HØR HELE INNLEGGET: Toril Bakken Kåven

– Det vi ser i Nervei-saken er at en samisk næringsgruppe som får overkjøre et annet samisk lokalsamfunn. Lokalsamfunnet står helt maktesløs tilbake, sa Bakken Kåven fra Sametingets talerstol.

Hun mener det nå er på tide å se nærmere på reindriftsloven og rettighetene næringen har.

– Jeg synes det er en skam at sametingsrådet ikke er klarere i forhold til denne type konflikter. Man tør ikke å si rett ut at reindrifta faktisk tar rettigheter fra andre samer. Enten er det feighet eller så ønsker man ikke likeverd, sa Bakken Kåven.

– Mange fortviler

Reinslakting
Foto: Holmberg, Bjørn-Owe / Scanpix

Sametingsrepresentanten som er valgt inn fra Alta, og representerer Finnmarkslista, hevder det finnes mange enkeltsaker som offentlighetene ikke hører om.

– Det sitter mange fortvilte folk som sitter rundt omkring og ikke får drive næringsutvikling. Disse får aldri leve slik de har gjort tidligere fordi reindrifta sier nei. Dette kan de gjøre fordi reindriftsloven sier de kan si nei, sa Toril Bakken Kåven.

Hun ga klart uttrykk for at det er noe feil med reindriftsloven.

– Det er ikke noe feil med reindrifta; de følger bare loven. Dette er noe jeg har tatt opp fra denne talerstolen mange ganger. Hva gjør vi når vi ser at det er flere og flere konflikter mellom ulike samiske interesser. Det er ingen som tør å uttale seg om dette, og det er der de store utfordringene ligger i Finnmark fremover, sa representanten fra Alta.

Kritisk til presidenten

Toril Bakken Kåven kritiserte også sametingsrådet.

– Ingen må forledes til å tro at sametingsrådet er villig til å ta en kamp på vegne av elvesamer, sjøsamer, andre utmarksnæringer og fastboende. Vi har hørt så mange ganger at rådet ikke er interessert, og at det aller viktigste det jobber med er reindriftsnæring, sa hun.

I innlegget viste Bakken Kåven til det sametingspresidenten hadde forsøkt å gjøre i forhold til Nervei-saken.

– Måten presidenten har prøvd å løse dette på, er å innkalle til forhandlinger. Der har vi sett reindriftas holdning. De har absolutt ingen interesse, og det skjønner jeg veldig godt. Reindrifta har loven på sin side. Derfor trenger de ikke å samarbeide med noen som helst, sa hun blant annet, sa hun.

– Galt å sette samer mot hverandre

Janoš Trosten

Jánoš Trosten.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Jánoš Trosten imøtegikk sametingskollega øyeblikkelig. Han likte ikke at samer settes opp mot hverandre.

GULDAL: Janos Trosten

– Jeg beklager sterkt at enkelte sametingsrepresentanter er med på å ta denne debatten til et nivå som i alle fall jeg ikke ønsker. Jeg skal ikke si hva som er rett i Nervei-saken, men konstaterer at den er blitt gjenstand for rettsbehandling. Jeg er sikker på at det vil komme en løsning.

Trosten roset også sametingspresidenten for å ha forsøkt å få dialog om Nervei-saken.

– Det er dialog som fører fram, og ikke slik Toril Bakken Kåven gjør; å sette grupper opp mot hverandre. Det fører ikke fram til noe. Jeg er ikke med på en politikk hvor vi setter fronter mot hverandre, sa Trosten.

Også Aps gruppeleder, Willy Ørnebakk, mente utfallet til Bakken Kåven var urimelige.

HØR: Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk (t.h.) og Egil Olli

Willy Ørnebakk (t.h.) og sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han avviste at sametingsrådet bare jobber for reindrifta, og viste til både fiskeri- og jordbrukssaker.

– Jeg beklager det veldig at Toril Bakken Kåven bidrar til å trekke opp den skjeve debatten som har vært i finnmarksmedia den siste tiden, sa Ørnebakk.

– Går i forsvarsposisjon

Representanten fra Finnmarkslista fastholdt kritikken av reindriftsnæringen.

– Jeg konstaterer at flere går i forsvarsposisjon hver gang man er så frekk å nevne reindrifta fra denne talerstolen.

HØR: Toril Bakken Kåven svarer

Toril Bakken Kåven sa at det er viktig å løfte fram konfliktene.

– Jeg går ikke med på at jeg er med på å nøre opp omkring konflikter. Av og til må man legge konfliktene på bordet for å finne en løsning. Hvis man ikke har sett hva som skjer rundt omkring i Finnmark etter mange år, så må man virkelig gå noen runder med seg selv. Jeg vil ikke lenger være med på å tie ihjel konfliktene, sa hun.

Korte nyheter

  • Futsal-golli sámi gánddaide

    Sámi futsal gánddaidjoavku vuittii lávvardaga golli Árktalaš dálveriemuin Wood Buffalo:s Kanádas. Sii časke ruovttujoavkku Davvi-Alberta 3-0. Sápmi stivrii čiekčamiid álggus gitta lohppii.

    Sápmi lea áidna joavku, mii lea vuoitán Davvi-Alberta vuostá dán jagi gilvvuin. Sápmi vuittii 3-0 álgospealus maid.

    Sápmi vuittii čieža medálja lávvardaga čuoigamiin, ja leat vuoitán oktiibuot 26 medálja. Ná máŋga medálja ii leat Sápmi goassige ovdal vuoitán Árktalaš dálveriemuin.

    AWT 2023 gull til Sápmi futsal
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Bjørkmann (24) på sikker plass for Høyre

    Tidligere Vadsø-ordfører Hans-Jacob Bønå (52) fikk førsteplassen da Finnmark Høyre hadde nominasjonsmøte lørdag. Rett bak følger Hege Bjørkmann (24) fra Alta, som i dag sitter i kommunestyret. Videre følger Mikkel Isak Eira (54), Kautokeino; Raymond Robertsen (48), Nordkapp; Nina Danielsen (59), Sør-Varanger; Ståle Sæther (49), Loppa; Nina Eriksson (34), Porsanger, Preben Koppen Kristensen (23), Sør-Varanger og Anna Taksgård (24), Tana.

    Hege Christin Bjørkmann
    Foto: Tonje Nilsen / Høyre
  • Nuorat dihtet unnimus sámi borramuša birra

    – Mis leat guokte álbmotbeaivvi Norggas. Sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. Beaivvi ja ávvuduvvo miehtá riika. Biđus, mii rehkenastojuvvo sámiid álbmotborramuššan lea oassi ávvudeamis ollosiiguin. Biepmu lea fiinna vuolggasadji eará kultuvrraide, ja mii fertet váldit vára girjjatvuođas mii mis lea.

    Dán dadjá Ragnhild Kolvereid, geas lea prošeaktaovddasvástádus bohccobirgui MatPratas, iskosa birra maid YouGov lea čađahan MatPrata ovddas. Norgalaččat leat vástidan gažaldagaid boazodoalu, bohccobierggu ja biđđosa birra.

    Gažaldahkii ahte dihtet go mii sámiid álbmotborramuš lea, vástidedje 40 proseanta nissoniin jo, ja dušše 29 proseanta dievdduin vástidedje dan seamma.

    Leat maid eambbo nissonat geat vástidedje riekta go galge válljet guđemuš borramuš rehkenastojuvvo sámi álbmotborramuššan.

    Vaikko nuoramusat geat serve iskosii eanaš vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea, de lea dát ahkejoavku geat dihtet unnimus dan birra. Ahkejoavkkus 19-29 lea 50 proseanta vástidan biđus, mii lea mealgat vuollelis go reasta álbmogis.

    49 proseanta Gaskka- ja Davvi-Norggas vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea. Ja 82 proseanta dáin vástidedje maid biđus. Goappašat logut leat mealgat badjelis go riikagaskamearri ja čájeha ahte dát riikkaosiin lea eanemus diehtu.

    Mátta-Norgalaččat leat dat geat dihtet unnimus. Sør- ja Østlánddas leat mealgat unnit geat dihtet mii álbmotborramuš lea. Eambbosat Oslos vástidit ahte dihtet mii dat lea, ja vástidit riekta.

    Biđus med brødskiver, reinkjøtt
    Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK