Hopp til innhold

Gikk i strupen på reindrifta

Toril Bakken Kåven dundret løs mot reindrifta fra Sametingets talerstol i formiddag. Hun hevdet at ingen tør å ta en kamp mot reindrifta og reindriftsloven. – Dette er en skam.

Toril Bakken
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

HØR HELE INNLEGGET: Toril Bakken Kåven

– Det vi ser i Nervei-saken er at en samisk næringsgruppe som får overkjøre et annet samisk lokalsamfunn. Lokalsamfunnet står helt maktesløs tilbake, sa Bakken Kåven fra Sametingets talerstol.

Hun mener det nå er på tide å se nærmere på reindriftsloven og rettighetene næringen har.

– Jeg synes det er en skam at sametingsrådet ikke er klarere i forhold til denne type konflikter. Man tør ikke å si rett ut at reindrifta faktisk tar rettigheter fra andre samer. Enten er det feighet eller så ønsker man ikke likeverd, sa Bakken Kåven.

– Mange fortviler

Reinslakting
Foto: Holmberg, Bjørn-Owe / Scanpix

Sametingsrepresentanten som er valgt inn fra Alta, og representerer Finnmarkslista, hevder det finnes mange enkeltsaker som offentlighetene ikke hører om.

– Det sitter mange fortvilte folk som sitter rundt omkring og ikke får drive næringsutvikling. Disse får aldri leve slik de har gjort tidligere fordi reindrifta sier nei. Dette kan de gjøre fordi reindriftsloven sier de kan si nei, sa Toril Bakken Kåven.

Hun ga klart uttrykk for at det er noe feil med reindriftsloven.

– Det er ikke noe feil med reindrifta; de følger bare loven. Dette er noe jeg har tatt opp fra denne talerstolen mange ganger. Hva gjør vi når vi ser at det er flere og flere konflikter mellom ulike samiske interesser. Det er ingen som tør å uttale seg om dette, og det er der de store utfordringene ligger i Finnmark fremover, sa representanten fra Alta.

Kritisk til presidenten

Toril Bakken Kåven kritiserte også sametingsrådet.

– Ingen må forledes til å tro at sametingsrådet er villig til å ta en kamp på vegne av elvesamer, sjøsamer, andre utmarksnæringer og fastboende. Vi har hørt så mange ganger at rådet ikke er interessert, og at det aller viktigste det jobber med er reindriftsnæring, sa hun.

I innlegget viste Bakken Kåven til det sametingspresidenten hadde forsøkt å gjøre i forhold til Nervei-saken.

– Måten presidenten har prøvd å løse dette på, er å innkalle til forhandlinger. Der har vi sett reindriftas holdning. De har absolutt ingen interesse, og det skjønner jeg veldig godt. Reindrifta har loven på sin side. Derfor trenger de ikke å samarbeide med noen som helst, sa hun blant annet, sa hun.

– Galt å sette samer mot hverandre

Janoš Trosten

Jánoš Trosten.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Jánoš Trosten imøtegikk sametingskollega øyeblikkelig. Han likte ikke at samer settes opp mot hverandre.

GULDAL: Janos Trosten

– Jeg beklager sterkt at enkelte sametingsrepresentanter er med på å ta denne debatten til et nivå som i alle fall jeg ikke ønsker. Jeg skal ikke si hva som er rett i Nervei-saken, men konstaterer at den er blitt gjenstand for rettsbehandling. Jeg er sikker på at det vil komme en løsning.

Trosten roset også sametingspresidenten for å ha forsøkt å få dialog om Nervei-saken.

– Det er dialog som fører fram, og ikke slik Toril Bakken Kåven gjør; å sette grupper opp mot hverandre. Det fører ikke fram til noe. Jeg er ikke med på en politikk hvor vi setter fronter mot hverandre, sa Trosten.

Også Aps gruppeleder, Willy Ørnebakk, mente utfallet til Bakken Kåven var urimelige.

HØR: Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk (t.h.) og Egil Olli

Willy Ørnebakk (t.h.) og sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han avviste at sametingsrådet bare jobber for reindrifta, og viste til både fiskeri- og jordbrukssaker.

– Jeg beklager det veldig at Toril Bakken Kåven bidrar til å trekke opp den skjeve debatten som har vært i finnmarksmedia den siste tiden, sa Ørnebakk.

– Går i forsvarsposisjon

Representanten fra Finnmarkslista fastholdt kritikken av reindriftsnæringen.

– Jeg konstaterer at flere går i forsvarsposisjon hver gang man er så frekk å nevne reindrifta fra denne talerstolen.

HØR: Toril Bakken Kåven svarer

Toril Bakken Kåven sa at det er viktig å løfte fram konfliktene.

– Jeg går ikke med på at jeg er med på å nøre opp omkring konflikter. Av og til må man legge konfliktene på bordet for å finne en løsning. Hvis man ikke har sett hva som skjer rundt omkring i Finnmark etter mange år, så må man virkelig gå noen runder med seg selv. Jeg vil ikke lenger være med på å tie ihjel konfliktene, sa hun.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK