Hopp til innhold

Frykter norsk vannkraftverk skal ta livet av urgammel kultur

Norske Statkraft planlegger å utbygge vannkraftverk sør i Chile – flere urfolkssamfunn frykter det kan bety slutten for kulturutøvelsen i det hellige området.

Den grønne elvebredden ved elven Pilmaiquen

Ved denne elven, Pilmaiquen, sør i Chile, ønsker Statkraft å bygge kraftverk. Dette har fått flere av mapucheorganisasjonene til å reagere.

Foto: Privat

– Mapuchefolket har en naturreligion, animisme, der åndene lever i naturen. Mennesket kan ikke forandre naturen uten at det får katastrofale følger. Å plassere dette elkraftverket der, vil si døden for den kulturen, på dette stedet.

Cecilie Perez

Cecilie Perez sier at hun har et ansvar som norsk skattebetaler, og kan ikke sitte rolig å se på at Chiles urfolk blir marginalisert.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Det sier Cecilie van der Hagen Johansen Pérez, som representerer RAPMO, en Oslo-basert organisasjon som støtter urfolket mapuche i Chile.

Vannkraftverket hun snakker om skal bygges av et selskap som eies av norske Statkraft.

– Ødelegger seremonielle områder

Elven der demningen planlegges heter Rio Pilmaiquen, og ligger sør i Chile. Området i næheten av utbyggingen regnes som hellig for mapuchene.

– Mapuchene kommer til å stå i mot alle multinasjonale selskap, slik som Statkraft, som forsøker å gjøre områder utilgjengelige for urbefolkning eller ødelegge seremonielle områder, sier Alejandro Muños.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Alejandro Muños viser fram mapuche relikveer

Alejandro Muños fra Sør Chile viser fram mapuche relikveer.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Muños er oppvokst i nærheten av området til elven, og som han er bosatt i Oslo er han med i RAPMO.

Han frykter at det planlagte kraftverket vil oversvømme et område ved Pilmaiquen, som brukes til religiøse seremonier, har gamle gravplasser, brukes til å samle tradisjonelle medisinske urter, og der mapuchene utøver sin tradisjonelle idrett, palin.

Statkraft: – Helligdommene vil ikke bli berørt

Statkraft viser til planene om vannkraftverket, der det kommer fram at det høyest tillatte vannivået i dammen til demningen vil være 74 meter over havet.

Dermed vil vannflaten være maksimalt 14 meter under den hellige hulen til mapuchene som brukes til deres tradisjonelle religiøse aktiviteter, som er 88 meter over havet (moh.).

Mens gravplassene ligger på 110 moh.

Olav Hypher

Avdelingsdirektør for internasjonal vannkraft i Statkraft, Olav Hypher, sier til NRK at de ikke vil sette i gang byggingen av kraftverket før de er ferdige med dialogprosessen.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Selve demningen vil være 10 km nedenfor området, som Statkraft sier motstandsbevegelsen henviser til.

– Vi har sett at det har vært misforståelser knyttet til hva den faktiske effekten fra vårt kraftverk kommer til å være, og vi vil kunne vise til at disse helligdommene vil ikke bli berørt, sier avdelingsdirektør for internasjonal vannkraft i Statkraft, Olav Hypher.

Dialog med berørte

Videre sier han at de har god dialog med de berørte mapuchesamfunnene, og at dialogen foregår sammen med et ekspertorgan omkring urfolksspørsmål som chilenske myndigheter har opprettet.

– Det er fem mapuchesamfunn i området rundt kraftverket, som vil bli mest berørt. Dialogen har foregått over flere år, som førte til en formell avtale mellom mapuchene, myndighetene og selskapet.

Hypher legger til at Statkraft selv har utvidet denne dialogen til å inngå flere mapucheorganer.

Muños mener likevel at dialogen, som Statkraft har gjennomført ikke er troverdig, en beskrivelse selskapet sier de ikke kjenner seg igjen i.

Chile vil ha fornybar energi

Det er to vannkraftverk i Rio Pilmaiquen, som er overfor området det aktuelle kraftverket skal bygges, og elva er dermed ikke uberørt, sier Statkraft.

Chilenske myndigheter har et ønske om å gå over til fornybar energi, derfor har flere vannkraftverk blitt oppført de siste årene.

Mange av dem i mapuchenes tradisjonelle områder.

Mapuche-indianer arrestert i Santiago

Mapuchene har flere ganger demonstrert mot at chilenske myndigheter setter inn militæret for å beskytte selskapenes interesser i urfolkenes områder. På bildet er en ung mapuche-mann som blir arrestert for å demonstrere i Santiagos gater for at mapuchene skal få større selvbestemmelse.

Foto: Victor R. Caivano / Ap

Korte nyheter

  • Forventer ikke mer til sametinget

    Nordkalottfolket har ingen forventninger til at Sametinget vil få økte midler over statsbudsjettet for neste år.

    – Regjeringa har avlyst Hurdalsplattformen og alle lovnader der, vi har energikrise, og Europa er i en krigsøkonomi, og mange vil få det kjempetøft fremover, derfor forventer jeg ikke økning neste år, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget. Om det skulle komme en økning så tar Toril Bakken Kåven det som en stor seier.

    – Det viktigste man kan gjøre for det samiske samfunn nå, er å bygge opp forsvaret i nord, kutte ut elektrifisering av Melkøya og sikre oss stabile priser på strøm og drivstoff fremover, som kan avhjelpe alles økonomi, skriver Bakken Kåven i en e-post til NRK.

    Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket mener de kan gjøre mye internt med budsjett på sametinget.

    – Vi bruker altfor mye penger på oss selv og har sprengt plenumsbudsjettene med svært ineffektive møter, det kommer vi til å gi innspill til, uavhengig av hva som kommer fra regjeringen. Toril Bakken Kåven mener måtehold er en dyd man bør bli flinkere på alle sammen, nå når vi vet at tidene er vanskelige.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Nils-John Porsanger / NRK
  • Elle Sofe Sara vuittii Kritiker-bálkkašumi

    Sámi koreográfa Elle Sofe Sara oaččui Kritikerprisen 2022 dansun-bálkkašumi. Son vuittii bálkkašumi bihttán «Vástadus eana – The answer is land». Bálkkašupmi juhkkojuvvui Oslos ja lea «norsk kritikerlag» geat juhket bálkkašumi.

    Jury árvvoštallamis deattuhit ahte bihttáin nákce Sara ja su mielbargit bihttás čájehit olbmuid gullevašvuođa ja sajádaga servvodagas. Dánsuma bokte govviduvvo movt olmmoš ge sáhttá vásihit ahte massá oadjebasvuođa eallimis ja maid movt olmmoš ohcala gullevašvuođa eallimis.

    Dát dovddut leat erenoamáš áigeguovdilat vel dán váttis áiggis máilmmis, deattuvvui bálkkašumi geigemis.

    – Lea stuorra gudni oažžut bálkkašumi ja son juogada dan buohkain geat leat bargan bihttáin, logai Elle Sofe Sara.

    Son lohká iežas leat giitevaš go son eallá dakkár guovllus máilmmis gos lea friddjavuohta ja gos son dáidagiin beassá dákkár dovdduid čájehit.

    Elle Sofe Sara lea maid giitevaš go oaidná ahte dáidda mearkkaša olu olbmuide, erenoamážit dán váttis dilis mii lea dál.

    Vuoitu lea dáiddá maid Tom Gundersen lea ráhkadan.

    Elle Sofe Sara
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Olu sámegielladoaimmat Suorttáin

    Suorttáin, Nordlánddas lea Bárru giellabáikkis olu doaimmat dán čavčča ja skábma. Dáppe besset Luofoahta ja Viestterállasa sámi deaivvadit ja oahpahallat hállat sámegiela, seammás go doddjojit. Mánáide lea maid stohkan ja sámegiel eahkedat.

    – Gáfestallan lea duorastagaid gos sii geat beroštit sámegielas deaivvadit. Sis lea maid duddjon, sálbmaeahket, filbmaklubba nuoraide ja stoahkan eahkedat mánáide, muitala Anne Pedersen, Báru prošeaktajođiheaddji.

    Anne Pedersen, prosjektleder i Bárru
    Foto: Mathis / Eira