Hopp til innhold

Urfolksleder fengslet etter norgesbesøk

I Chile ble mapuche-urfolksleder Mijael Carbone arrestert like etter hans norgesbesøk.

Mijael Carbone og Hernan Rojas

Mapuche urfolksleder Mijael Carbone og mapuchefolkets kontaktperson i Norge, Hernan Rojas

Foto: Privat

Mijael Carbone var på besøk i Oslo 25. og 26. nov. Mens han var i Oslo møtte han representanter fra Utenriksdepartementet, LO og Sametinget.

Mapuchefolkets kontaktperson i Norge, Hernan Rojas, forteller at Carbone ble arrestert like etter at han kom til Chile, da han ledet en stor demonstrasjon mot bygging i urfolksområder.

Sammenheng med norgesbesøk

Rojas tror at arrestasjonen kan ha en sammenheng med at Carbone har vært i Norge og drøftet mapuchefolkets situasjon.

– Det er nok årsaken til arrestasjonen. Også andre urfolksledere som har vært på besøk i Norge tidligere har blitt et stort problem for regjeringen. Etter at disse lederne har møtt Forente Nasjoner og andre parlamentariske forsamlinger, som for eksempel Sametinget, media og menneskerettighetsorganisasjoner, så har regjeringen vært harde mot dem og forsøkt å terrorisere dem, forteller Rojas.

Mijael Carbone har fått reiseforbud til utlandet.

– Han kan ikke reise til andre områder enn hvor han bor, han har ikke rettighet til å reise fritt i landet og kan heller ikke reise til utlandet for å delta i internasjonale møter, eller andre steder hvor han eventuelt kan klage på loven i Chile, som ble etablert under Pinochet-diktaturen.

– Må fordømme forfølgelse

Sametingspresident Egil Olli var nylig i Chile og snakket om samenes erfaringer med blant annet ILO-konvensjonen og konsultasjonene med regjeringen . Disse erfaringene kan komme til nytte for mapuchefolket i Chile, som føler seg undertrykket av chilenske myndigheter.

– Hva kan Sametinget gjøre med det at en urfolksleder nå er fengslet?

– Urfolksorganisasjoner ber oss om å formidle at man trenger å fordømme forfølgelse av urfolksledere som reiser sine saker legitimt, for eksempel i forbindelse med forsvar av sine territorier og områder. Det gis rettigheter til multinasjonale selskap, det blir gitt konsesjoner til fiske- og forretningsindustri, og derfor må mapuchene mobilisere seg og stanse den type håndtering. Mapuchene vil opprette en dialog med regjeringa for å ta vare på mapuchenes rettigheter etter ILO-konvensjonen.

Korte nyheter

  • Utsi ođđa FeFo-stivrralahttu

    Sámediggi válljii ikte Nils Miikkelsen Utsi (NSR) Finnmárkoopmodaga (FeFo) stivrii. Su várrelahttu válljejuvvui Elin Magga.

    Mathis Nilsen Eira (NSR) guođđá dál FeFo-stivrra go lea leamaš doppe dan logi jagi áigodaga maid sáhttá.

    Sámedikki eará lahtut leat Máret Guhttor (NSR) Várralhttu Line Kalak jaGeir Thrane (Nordkalottfolket) ja su várrelahttu lea Ingvild Maria Leifsdatter Halvorsen.

    Nils M. Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Frykter å bli stengt ute fra naturområder om de vernes

    Les på nordsamisk.

    Sametinget i Norge mener at den norske naturvernpolitikken står overfor en rekke utfordringer, da samene befinner seg utenfor verneområdene, og dermed ikke får bruke sine tradisjonelle landområder.

    På plenumsmøtet torsdag la saksordfører Maren Benedikte Storslett Nystad også fram ønsket for en oppdatering av naturmangfoldloven.

    – Vi mener at samene selv må være med å etablere disse nye systemene og vi må bruke tradisjonell kunnskap om bruken av disse områdene for å sikre at samene får mulighet til å fortsette å høste av naturen i sine områder, sier Nystad.

    FN vedtok i fjor nye naturvernmål som innebærer 30 prosent vern i både sjø og land innen 2030, som danner grunnlaget for sametingets forslag til endringer i naturmangfoldloven.

    Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen synes det er positivt at sametinget kommer med et nytt forslag.

    – Jeg skal hverfall være veldig tydelig på at det er en balanse som vi i alle aktuelle vernesaker skal jobbe for. Jeg tror at det er godt handlingsrom i naturmangfoldtloven allerede i dag til å kunne gjøre det, til å kunne legge til rette for gode aktiviterer og at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan skje i områder som blir vernet. Der skal vi fortsette å ha en god dialog med Sametinget sånn at vi sørger for samiske interesser blir ivaretatt på en god måte, sier klimaministeren.

    – Nå forventer vi at myndighetene setter i gang en prosess med revidering av denne naturmangfoldloven og ser på nye modeller for etablering av disse verneområdene, sier Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Ballet massimis ávkkástallanrivttiid jus ráfáidahttit luonddu

    Les på norsk.

    Norgga Sámedikkis oaivvildit ahte Norgga luonddusuodjalanpolitihkas leat olu hástalusat, go sápmelaččat leat olggobealde suodjalanguovlluid, ja ná eai beasa geavahit iežaset árbevirolaš eatnamiid. Dievasčoahkkimis buvttiige ovdan áššemeannudeaddji Maren Benedikte Storslett Nystad, ahte luondduvalljivuođalága lea dárbu ođasmahttit.

    – Mii oaivvildit, ahte sápmelaččat ieža fertejit leat mielde ásahit dáid ođđa vuogádagaid ja mii fertet geavahit árbevirolaš máhtu, mo dát guovllut leat geavahuvvon vai mii sáhttit sihkkarastit ahte sápmelaččat ain viidáset besset geavahit luonddu ávkkástallama iežaset guovlluin.

    ON mearridii diibmá ođđa luonddusuodjalanmihtuid maid mielde sihke mearas ja nannámis berre suodjaluvvot 30 proseantta 2030 rádjái, mii lea vuođđun sámedikki árvalussii rievdadit luondduvalljivuođalága. Norgga dálkkádat ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen mielas lea buorre ahte sámediggi buktá ođđa árvalusa ja bidjá dasa olu návccaid.

    – Mu mielas lea čielggas, ahte buot áigeguovdilis suodjalanáššiin lea dássedeaddu. Dálá luondduvalljivuođalágas lea juo liiba láhčit saji sámi doaimmaide, kultuvrii ja ealáhusaide dakkár guovlluin mat galget suodjaluvvot. Sii jotket ain buori gulahallama sámedikkiin, vai sámi oainnut váldot buriin vugiin vuhtii.

    – Na miihan vuordit, ahte dál eiseválddit bidjet proseassa johtui ahte revideret dán naturmangfold-lága ja ahte geahčadit ođđa vuogádagaid mo dáid suodjalanguovlluid ásahit, dadjá Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK