Hopp til innhold

Urfolksleder fengslet etter norgesbesøk

I Chile ble mapuche-urfolksleder Mijael Carbone arrestert like etter hans norgesbesøk.

Mijael Carbone og Hernan Rojas

Mapuche urfolksleder Mijael Carbone og mapuchefolkets kontaktperson i Norge, Hernan Rojas

Foto: Privat

Mijael Carbone var på besøk i Oslo 25. og 26. nov. Mens han var i Oslo møtte han representanter fra Utenriksdepartementet, LO og Sametinget.

Mapuchefolkets kontaktperson i Norge, Hernan Rojas, forteller at Carbone ble arrestert like etter at han kom til Chile, da han ledet en stor demonstrasjon mot bygging i urfolksområder.

Sammenheng med norgesbesøk

Rojas tror at arrestasjonen kan ha en sammenheng med at Carbone har vært i Norge og drøftet mapuchefolkets situasjon.

– Det er nok årsaken til arrestasjonen. Også andre urfolksledere som har vært på besøk i Norge tidligere har blitt et stort problem for regjeringen. Etter at disse lederne har møtt Forente Nasjoner og andre parlamentariske forsamlinger, som for eksempel Sametinget, media og menneskerettighetsorganisasjoner, så har regjeringen vært harde mot dem og forsøkt å terrorisere dem, forteller Rojas.

Mijael Carbone har fått reiseforbud til utlandet.

– Han kan ikke reise til andre områder enn hvor han bor, han har ikke rettighet til å reise fritt i landet og kan heller ikke reise til utlandet for å delta i internasjonale møter, eller andre steder hvor han eventuelt kan klage på loven i Chile, som ble etablert under Pinochet-diktaturen.

– Må fordømme forfølgelse

Sametingspresident Egil Olli var nylig i Chile og snakket om samenes erfaringer med blant annet ILO-konvensjonen og konsultasjonene med regjeringen . Disse erfaringene kan komme til nytte for mapuchefolket i Chile, som føler seg undertrykket av chilenske myndigheter.

– Hva kan Sametinget gjøre med det at en urfolksleder nå er fengslet?

– Urfolksorganisasjoner ber oss om å formidle at man trenger å fordømme forfølgelse av urfolksledere som reiser sine saker legitimt, for eksempel i forbindelse med forsvar av sine territorier og områder. Det gis rettigheter til multinasjonale selskap, det blir gitt konsesjoner til fiske- og forretningsindustri, og derfor må mapuchene mobilisere seg og stanse den type håndtering. Mapuchene vil opprette en dialog med regjeringa for å ta vare på mapuchenes rettigheter etter ILO-konvensjonen.

Korte nyheter

  • Forventer ikke mer til sametinget

    Nordkalottfolket har ingen forventninger til at Sametinget vil få økte midler over statsbudsjettet for neste år.

    – Regjeringa har avlyst Hurdalsplattformen og alle lovnader der, vi har energikrise, og Europa er i en krigsøkonomi, og mange vil få det kjempetøft fremover, derfor forventer jeg ikke økning neste år, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget. Om det skulle komme en økning så tar Toril Bakken Kåven det som en stor seier.

    – Det viktigste man kan gjøre for det samiske samfunn nå, er å bygge opp forsvaret i nord, kutte ut elektrifisering av Melkøya og sikre oss stabile priser på strøm og drivstoff fremover, som kan avhjelpe alles økonomi, skriver Bakken Kåven i en e-post til NRK.

    Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket mener de kan gjøre mye internt med budsjett på sametinget.

    – Vi bruker altfor mye penger på oss selv og har sprengt plenumsbudsjettene med svært ineffektive møter, det kommer vi til å gi innspill til, uavhengig av hva som kommer fra regjeringen. Toril Bakken Kåven mener måtehold er en dyd man bør bli flinkere på alle sammen, nå når vi vet at tidene er vanskelige.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Nils-John Porsanger / NRK
  • Elle Sofe Sara vuittii Kritiker-bálkkašumi

    Sámi koreográfa Elle Sofe Sara oaččui Kritikerprisen 2022 dansun-bálkkašumi. Son vuittii bálkkašumi bihttán «Vástadus eana – The answer is land». Bálkkašupmi juhkkojuvvui Oslos ja lea «norsk kritikerlag» geat juhket bálkkašumi.

    Jury árvvoštallamis deattuhit ahte bihttáin nákce Sara ja su mielbargit bihttás čájehit olbmuid gullevašvuođa ja sajádaga servvodagas. Dánsuma bokte govviduvvo movt olmmoš ge sáhttá vásihit ahte massá oadjebasvuođa eallimis ja maid movt olmmoš ohcala gullevašvuođa eallimis.

    Dát dovddut leat erenoamáš áigeguovdilat vel dán váttis áiggis máilmmis, deattuvvui bálkkašumi geigemis.

    – Lea stuorra gudni oažžut bálkkašumi ja son juogada dan buohkain geat leat bargan bihttáin, logai Elle Sofe Sara.

    Son lohká iežas leat giitevaš go son eallá dakkár guovllus máilmmis gos lea friddjavuohta ja gos son dáidagiin beassá dákkár dovdduid čájehit.

    Elle Sofe Sara lea maid giitevaš go oaidná ahte dáidda mearkkaša olu olbmuide, erenoamážit dán váttis dilis mii lea dál.

    Vuoitu lea dáiddá maid Tom Gundersen lea ráhkadan.

    Elle Sofe Sara
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Olu sámegielladoaimmat Suorttáin

    Suorttáin, Nordlánddas lea Bárru giellabáikkis olu doaimmat dán čavčča ja skábma. Dáppe besset Luofoahta ja Viestterállasa sámi deaivvadit ja oahpahallat hállat sámegiela, seammás go doddjojit. Mánáide lea maid stohkan ja sámegiel eahkedat.

    – Gáfestallan lea duorastagaid gos sii geat beroštit sámegielas deaivvadit. Sis lea maid duddjon, sálbmaeahket, filbmaklubba nuoraide ja stoahkan eahkedat mánáide, muitala Anne Pedersen, Báru prošeaktajođiheaddji.

    Anne Pedersen, prosjektleder i Bárru
    Foto: Mathis / Eira