– Vannet vårt er forurenset og områdene våre ødelagt

Da Crisanta Pérez fant stolpen til en kraftlinje inne på tomten sin bestemte hun seg for å gjøre noe med det.

I det hun begynner å fortelle historien klarer hun ikke la være å smile.

– Jeg satte en stein inn i en pose så knyttet jeg tau fast i posen og kastet den over strømkabelen, forteller Crisanta Pérez.

Kuttet strømtilførselen

Gullgruva Marlin hadde nemlig satt opp en stolpe til kraftlinjene sine inne på tomta hennes. Det likte hun dårlig.

– Vi ville aldri ha gruva hit, og iallfall ikke inne på tomta mi.

Hun trakk i tauet på begge sider. Strømkabelen røk. Smilet blir bredere der hun sitter utenfor huset sitt i San Miguel.

Kroppsspråket og blikket hennes avslører at hun ikke er lettskremt.

Huset til familien Pérez ligger helt inntil hovedveien, ovenfor er en tom skolebygning. Inne er noen av de mer voksne barna. De lager mat. De to yngste er nysgjerrige på kameraene, og ikke minst de snodige reporterne fra det kalde nord.

– Det endte med at hele gruveanlegget var uten strøm i en hel dag, forteller Pérez.

• Les også: Krigen mellom blomster og sement

Forfulgt

Det skulle koste henne å stoppe gruvedriften. For hun måtte rømme slik at politiet ikke kunne pågripe henne. Hennes sju barn måtte klare seg uten moren i seks måneder, mens hun var i skjul.

Sabotasjen mener hun at hun har god grunn til. Mamfolket, som tilhører mayafolket, sammen med den øvrige lokalbefolkningen hadde stemt mot gruven med overveldende flertall.

Likevel kom gruven i gang i 2004.

Truer vanntilgangen

Pérez, naboen hennes, og barna deres tar NRK med til en vannkilde lenger ned i dalen. Det skulle vært kjøligere så høyt oppe, men solen er het i dag, temperaturen er nærmere 30 i skyggen av trærne.

Inne blant trær og buskas dukker den opp. Kilden. Vannet ser rent ut. Det er det ikke, ifølge Crisanta.

– Dette vannet drikker vi når vi ikke har springvann. Det er forurenset. Før gruven kom var det rent, forteller hun mens hun rører rundt i kilden med hendene.

Gruven som eies av canadiske Goldcorp forbruker 250.000 liter vann i timen. Samtidig er Guatemala ett av de landene i verden der innbyggerne forbruker minst vann pr. innbygger.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lokalbefolkningen forteller at det er blitt mye tørrere i området rundt gruven. Og en vannrapport gjort av COPAE (kommisjonen for fred og økologi i Guatemala) viser at vannkvaliteten i de lavere liggende områdene er blitt dårligere.

Mens Goldcorps egne vannprøver viser at vannet ikke har farlige giftstoffmengder.

– Sykdommer vi ikke hadde før, har kommet etter gruvens ankomst, forteller Pérez.

Norske pensjonspenger i gruveselskapet

Goldcorp har flere ganger fått kritikk for sine inngrep i områder der det bor urfolk.

Norge eier via Statens Pensjonsfond Utland aksjer til en verdi av ca. 380 millioner kroner i selskapet.

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) kom med en rapport i fjor, som kritiserer Pensjonsfondets involvering i Goldcorp.

Politisk nestleder i SAIH, Emilie Larsen Ørneseidet, forteller at de kjører en kampanje der de krever at Norge trekker sine investeringer i det canadiske selskapet.

– Retten til konsultasjon har blitt forbigått i forbindelse med Marlin-gruva, og det fører til et høyt konfliktnivå hvor urfolksledere har blitt forfulgt og tvangsforflyttet, sier Ørneseidet.

Hun sier videre at Norge må trekke seg ut av det de mener er å investere i uetisk gruvedrift.

– Norge bør trekke ut sine investeringer i selskaper som bryter urfolksrettigheter. Norges Bank og Oljefondet bør ha en egen urfolksstrategi, der de sørger for at selskaper de investerer i tar hensyn til urfolks rettigheter.

• Les også: Norge investerer i uetisk gruvevirksomhet

Vurderer om det er moralsk riktig

Da NRK kontaktet Finansdepartementet i fjor henviste de til at det er Oljefondet selv som skal kommentere saken. Oljefondet sa at de ikke kommenterer enkeltsaker.

Mens det er Etikkrådet som vurderer om de investeringene Oljefondet har gjort er etisk forsvarlige. NRK besøkte Etikkrådet i desember i fjor.

Daværende leder i Etikkrådet Ola Mestad, fortalte til NRK at heller ikke de kan kommentere enkeltselskap, før etter at de har tatt en vurdering.

– Vi kjenner til kritikken mot Goldcorp, men vi kan ikke kommentere saken før etter at den eventuelt er behandlet, forteller han til NRK.

Grunnen forteller Mestad er at dersom det blir kjent at et selskap er under vurdering av Etikkrådet, så kan det ha innvirkning på selskapets verdi på aksjemarkedet.

Mestad legger vekt på at rettighetene til urfolk er noe som kan påvirke hvorvidt Statens Pensjonsfond bør investere i selskapet, og henviser til en sak der et ukontaktet urfolk kunne bli berørt dersom selskapet satte i gang prosjektet sitt. Det ble stoppet.

– I noen tilfeller har selskap trukket seg ut av prosjekter mens de har vært under vurdering av Etikkrådet.

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.)

– Vi må anerkjennes som folk

En av lederne til mamfolket, som er en del av mayafolket, er Eliú Orozco. Han møter NRK på en høyde med utsikt til gruven. Han ser på området rundt seg, og sier:

– Dette er moder jord. Vi er en del av henne. Vi kommer fra jorden. En dag blir vi til jord igjen. Derfor er jeg og du jord som tenker. Jord som føler. Jord som snakker.

Orozco er stresset.

Han vurderte å avlyse møtet med NRK, for tidligere på dagen ble en av urfolkslederne tatt av politiet.

Han har selv opplevd trusler.

– Mange av våre brødre og søstre er forfulgt av myndighetene. I vår kamp følger vi de internasjonale reglene. Det er ikke ulovlig, likevel blir vi kriminalisert og kalt for terrorister.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Store jordbruksarealer er overtatt av energi- og mineralindustri i landet. Lokalbefolkningene i områdene føler seg oversett og tråkket på. Mamlederen vil ha endringer i grunnloven:

– Vi må anerkjennes som folk, som mayafolk, i grunnloven. Myndighetene må følge de internasjonale konvensjonene de har underskrevet, som ILO 169. Dermed kan vi selv få lov til å være med på å bestemme over våre egne områder.

– Om ti til femten år, hvordan vil vi ha det da?

Tilbake ved huset til Crisanta Pérez. Barna leker utenfor. Hun ser på dem, og smiler ettertenksomt.

Marlin gruva er snart tom for gull, men Goldcorp planlegger å ekspandere virksomheten i området.

Så vender Pérez blikket tilbake. Stemmen blir alvorlig. Øyene blir smalere. Tårene presser på.

Kampen for sitt folk og sine barn har tatt på.

– Jeg er engstelig. Mine barn og barnebarn kommer ikke til å ha noe liv. Hvorfor sier jeg dette? Fordi områdene våre er allerede ødelagt. Vannet er forurenset. Sykdommene er kommet. Om ti til femten år, hvordan vil vi ha det da? Verre.