Hopp til innhold

Frykter fremmedfiendtligheten i Danmark øker

Den samisk-danske avistegneren Maren Uthaug ser tendenser til at folk i Danmark kommer med rasistiske ytringer mot muslimer etter lørdagens terrorhandlinger.

Maren Uthaug

Maren Uthaug har skrevet tre samisk satiriske bøker, og jobber som tegneseriespaltist i den danske avisen Politiken.

Foto: Kenneth Hætta

– En av de største bekymringene jeg har er at det skal bli mer fremmedfrykt i Danmark nå, sier den danske avisa Politikens tegneserietegner Maren Uthaug til NRK.

Etter terrorangrepene på lørdag har hun sett flere som har postet muslimskfiendtlige innlegg på sosiale medier.

– For jeg ser jo allerede at det er noen som har begynt å poste på Facebook; muslimsk Danmark, nei takk! Og det er jo ikke muslimene i Danmark som er ansvarlig for det her.

Terrorangrepene

To mennesker ble drept og fem politifolk såret i angrepene mot et seminar om ytringsfrihet og en synagoge i København i helga. Dan Uzan ble skutt og drept utenfor synagogen i Krystalgade i København sentrum natt til søndag.

Flere tusen personer er ventet til dagens minnemarkering i Danmarks hovedstad.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Maren Uthaug er halvt samisk, halvt norsk, men helt dansk.
Hennes forskjellige identiteter gir henne muligheten til å
spøke med samene, ironisere over mors- og kjæresterollen og å skrive om rotløshet, i form av daglige tegneseriestriper i avisen Politiken og i en avlorlig debutroman.

Portrett av Maren Uthaug i «Bokprogrammet».

– København tilbake til normalt

Uthaug forteller at danskene er rystet over det som har skjedd, men at de fleste enkeltpersoner ikke har merket spesielt mer enn det de har sett på tv.

– Det jeg opplevde på lørdag var at det var mye mer politi i gatene. Jeg måtte blant annet kjøre en omvei. Jeg er ikke redd for ytterligere terroraksjoner. Dette var nok en enkeltmanns verk.

Hun er i København og forteller via telefon til NRK at det meste er som før helga. Folk drar på jobb, barna på skolen.

– Jeg har kjørt gjennom byen i dag, og alt er som normalt. Det er karneval på skolen i dag, så man ser barn utkledd som prinsesser og løver. Men byen er jo preget i den forstand at flaggene er på halvstang.

Vil vurdere om man skal publisere

Forlagssjef i ČálliidLágádus, John Trygve Solbakk, mener terrorangrepene, først i Paris, og nå i København, er grunn til å overveie om man skal publisere satire som gjør narr av folkeslag.

Spesielt når det kommer til religion.

Forlagssjef John Trygve Solbakk sitter foran en bokhylle

Forlagssjef i det samiske forlaget ČálliidLágádus, John Trygve Solbakk, mener man må tenke seg godt om før man publiserer satirer som gjør narr av religion.

Foto: Piera Balto / NRK

– Først tenker man jo her langt oppe i nord at det skjer jo langt herfra, så det berører ikke oss. Men da er vi i ferd med å lure oss selv. Selvfølgelig berører det oss også, spesielt vi som jobber med å publisere ord.

– Vi må ikke bli redd, men man må tenke nøye over det når det knytter seg til folks følelser og tro, også om man i det hele tatt bør publisere det, sier Solbakk.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK