NRK Meny
Normal

Frykter for forskjellsbehandling av fiskere

Mens fjordfiskere jubler , er lederen i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen rasende på forslaget om å la fjordfiskere i nord få fiske like mye uavhengig av hvilke kvotegruppe de tilhører.

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen

Leder i Norges Fiskarlag reagerer sterkt på forslaget om å la fiskere i åpen gruppe fiske like mye som fiskere i lukket gruppe i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av virkeområdet til Sametingets tilskuddsordning.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Fiskarlagslederen mener at dette vil skape geografiske forskjeller.

– Fiskere utenfor virkeområdet vil føle seg urettferdig behandlet dersom Fiskeridepartementet vedtar Reguleringsmøtets forslag , raser Ingebrigtsen.

Det var tidligere i denne uka at Reguleringsmøtet anbefalte å tildele like stor fiskekvote til åpen gruppe (gruppe II) og lukket gruppe (gruppe I). Likestillinga skal gjelde i samme virkeområde som den såkalte Helga-kvoten har.

Denne gjelder i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av det geografiske virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Her kan åpen gruppe årlig få tildelt 3.000 tonn ekstra torskekvote.

– Fører til enda større forskjeller

Ingebrigtsen mener at denne allerede virker urettferdig for fiskere som ligger utenfor virkeområdet.

– Forslaget fra Reguleringsmøtet om å likestille fiskere i åpen og lukket gruppe i samme virkeområde, vil føre til enda større forskjeller, frykter Ingebrigtsen.

Den skaper ikke bare geografiske forskjeller, men også forskjeller blant sjøsamiske fiskere, mener Ingebrigtsen.

– I Nordland har vi mange kommuner hvor vi har fiskere med samisk avstamning. Det er urettferdig at disse ikke omfattes av ordningen, svarer Ingebrigtsen.

– Historieløst av fiskarlagslederen

Det er ekstrakvoten på 3000 tonn som skal gjøre det mulig å likestille fjordfiskere i åpen og lukket gruppe i virkeområdet.

– Hvis det ikke er nok, kan det bli aktuelt å fylle på med enda mer, forklarer Torulf Olsen, leder i Bivdi – sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon.

Han mener at fiskarlagslederen opptrer historieløst når han motsetter seg ordningen.

– Det er viktig å ha i minne hva som er bakteppet til vedtaket om ekstrakvoten, svarer Olsen.

– Plaster på såret

Ordningen med ekstrakvoten, også kalt for Helga-kvote, ble vedtatt av Stortinget i juni 2012 i forbindelse med behandling Kystfiskeutvalgets utredning. Utvalget mener at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har historiske fiskerettigheter i havet utenfor Finnmark. Dette ble avvist av Stortinget .

– Ekstrakvoten skulle være en plaster på såret for manglende oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling, mener Olsen.

Til liten nytte

I ettertid har det vist seg vanskelig å få benytte seg av ekstrakvoten for dem tilleggskvantumet var tiltenkt.

– Kvoten kommer vanligvis som en påplussing først etter at torsken er forsvunnet fra fjordene. Og når fjordfiskere ikke kan benytte seg av den, blir ekstrakvoten etterpå fordelt av myndighetene til de store båtene som en julegratiale i desember måned, forklarer Torulf Olsen.

– Det er dette som er urettferdig, og ikke det som fiskarlagslederen forsøker å hevde.

Helga-kvoten har fått navnet etter tidligere fiskeriminister Helga Pedersen. Hun begrunnet sitt forslag med ekstrakvote på 3000 tonn med at dette skal styrke sjøsamisk kultur og rettigheter.

Dette gjelder alle i virkeområdet, uansett etnisk bakgrunn. Det er derfor umulig å forstå at den virker urettferdig, svarer Olsen.