Hopp til innhold

Tapte kamp om fiskeretten

Sjøsamer i Finnmark vil ha tilbake retten til fisken utenfor stuedøra. Regjeringen innrømmer uretten, utreder den, og legger utredningen i en skuff.

Mange kystfiskere ble kasta på land
Foto: Harry Johansen / NRK

Sjøsamer og kystfiskere i Finnmark mistet store deler av fiskeretten da myndighetene innførte begrensninger i fisket på 90-tallet, etter år med selinvasjoner og torskekrise.

Ifølge de nye reglene måtte fiskerne ha tatt opp en viss mengde torsk i årene før for å få torskekvote i 1990. Det var få fiskere som klarte dette kravet, fordi de tradisjonelt har fisket nær land, og selen hadde jaget torsken ut av fjordene.

Unge fiskere rammes

De fleste fiskerne gav opp fiskeryrket og flere sjøsamiske bygder ble fraflyttet. De få som i dag prøver å komme inn i fisket, må kjøpe tilbake fiskeretten som de mener ble fratatt dem.

Jon Andersen i Porsangerfjorden er en av de unge, sjøsamiske fiskerne som sliter med å etablere seg som fisker.

— Det som var mine forfedres fiskerett i våre områder er nå blitt en salgsvare i millionklassen der bare de med penger kan kjøpe rettigheter. Det er ikke rett, sier Jon, som ikke vil tvinges til å ta store lån for å kjøpe båt og kvoter for å klare seg som fisker.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Jon Andersen fortsetter kampen for fiskerettighetene.

Jon Andersen fortsetter kampen for fiskerettighetene.

Foto: Harry Johansen / NRK

Håpet tennes

”Retten til fisket i havet utenfor Finnmark” heter utredningen som et regjeringsoppnevnt kystfiskeutvalg la frem for fiskeriministeren i fjor. Utvalget ble ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith og konkluderer med at finnmarkingene har førsterett til fiske i fylkets fjorder og kystnære strøk. Denne retten er bygget på urfolksretten.

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith ledet regjeringens kystfiskeutvalg.

Foto: Harry Johansen / NRK

Det handler om en rett til å fiske til eget forbruk; dernest en rett til å kunne begynne som fisker i næring; og videre en rett som yrkesfisker til å fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning.

Hvis staten bruker urfolksretten kan sjøsamer og andre fjordfiskere få en egen rett til å fiske i nære farvann, uten at fiskeren må kjøpe en kvote.

Hvis staten skulle gi tilbake sjøsamenes fiskerett måtte myndighetene kjøpe opp kvoter rundt i landet og gi til småskalafiskere i nord.

Rapport i skuffen

Nylig utskiftede fiskeriminister Helga Pedersen.

Fiskeriminister Helga Pedersen mener 3000 tonn torsk skal styrke sjøsamiske rettigheter.

Foto: Harry Johansen / NRK

Selv om regjeringen har innrømmet urett mot sjøsamer og fjordfiskere og det er gjort et stort utredningsarbeid i kystfiskeutvalget, bestemte fiskeriministeren nylig at kystfiskeutvalgets arbeid skulle legges bort.

På sin siste dag som Fiskeriminister ga Helga Pedersen uttrykk for at regjeringen mener at en egen lov som beskytter fiskerettigheter i Finnmark ikke er hensiktsmessig.

For å styrke sjøsamiske rettigheter foreslår hun en ordning med å sette av en ekstra kvote på 3000 tonn torsk i Nord-Troms og Finnmark.

Raserer fiskerinæringen

Reidar Nielsen, Norges Fiskarlag.

Reidar Nielsen i Norges Fiskarlag avviser Kystfiskeutvalgets konklusjoner.

Foto: Harry Johansen / NRK

— Samene har ingen rettigheter utenfor marabakken (brådypet), sier leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, og avviser Kystfiskeutvalgets konklusjoner. Han mener at forslaget om å gi Finnmarkingene særlige rettigheter til fiske i nærområdene til sjøsamene og fjordfiskerne vil rasere hele den norske fiskerinæringa.

Derfor er Norges Fiskarlag fornøyd med at fiskeriministeren og regjeringen har lagt ned Kystfiskeutvalget.

Ikke tatt hensyn til

– Jeg er dypt skuffet i forhold til sjøsamene og deres kultur. Og så er jeg overrasket over den rettslige vurderingen til Helga Pedersen, sier Smith til NRK.

Han legger ikke skjul på at det ligger mye jobb bak utvalgets innstilling.
– Utvalget har avgitt en stor innstilling, som så vidt jeg forstår, i særdeles liten grad er blitt tatt hensyn til, sier han.

Sjøsamenes rettigheter er ikke sikret godt nok i lovverket og det har vært et sentralt punkt i kystfiskeutvalgets innstilling.

Statens ansvar

Tidligere sametingspresident Ole-Henrik Magga hevder at sjøsamenes tap av fiskerretten er det største overgrep mot det samiske folk i moderne tid.

— Det er en skamplett for den norske stat, sier Magga. Han støtter Smith i konklusjonene om at fiskeretten må gis tilbake til sjøsamer og fjordfiskere i Finnmark og at urfolksretten kan brukes for å få det til.

Vil bevare kulturarv

Utredninger, høringer og politiske diskusjoner til tross, det hjelper ikke Jon og hans kamp for å komme inn i fisket.

For ham og andre fiskere i Finnmark handler det om at fisken rett utenfor deres egen stuedør er blitt et skattkammer der alle kan kjøpe og selge fiskerettigheter, uansett hvor de kommer fra.

— Selv om det er urettferdig skal de ikke klare å kaste meg på land, sier Jon, og fortsetter kampen for en arbeidsplass og sin sjøsamiske kulturarv.