25 års kvotekamp kan krones med seier

– Dette er virkelig en stor gladsak, jubler fisker Sverre Kimo Pedersen fra Smalfjord i Øst-Finnmark. Gladsaken kan føre til at årsinntekten til mange fiskere blir fordoblet.

Fisker Sverre Kimo Pedersen røkter garn

– Det kan føre til store utviklingsmuligheter dersom fiskere i åpen- og lukket gruppe blir likestilt, mener fisker Sverre Kimo Pedersen fra Tana.

Foto: Karine Kimo Pedersen

Jubelen gjelder over forslaget fra Reguleringsmøtet denne uka om å tildele like stor fiskekvote til åpen gruppe (gruppe II) og lukket gruppe (gruppe I) . Dette kan føre til at fiskekvoten til Sverre Pedersen vil øke fra 30 til 50 tonn.

Årsinntekten min kan dermed bli nærmere 300.000 kroner større enn nå. Det er klart at dette er av stor betydning, forklarer Sverre.

  • HØR:

Nyordningen vil gjelde i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i samisk virkeområde. Fiskeridirektoratet vet ennå ikke eksakt hvor mange båter ordningen vil omfatte. Men i Nordland, Troms og Finnmark finnes det nå tilnærmet 700 båter under 11 meter i «åpen gruppe». Av disse har cirka 500 båter adresse i Finnmark.

Nytt system førte til forskjellsbehandling

De fleste av fiskerne som er i «åpen gruppe», har fiske som binæring. For å kunne bli registrert i «lukket gruppe», må man ha fiske som hovednæring. Fiskere i åpen gruppe har hittil hatt adskillig mindre kvote enn fiskere i lukket gruppe.

Slik har det vært siden 1990 da myndighetene innførte et nytt reguleringssystem i torskefiske. Til da hadde kystflåten kunnet fiske forholdsvis fritt etter torsk.

Men i 1990 ble et nytt system, med individuelle fartøykvoter innført. Kvotesystemet ble basert på hva båtene hadde fisket tidligere.

– Kasta på land

Inntektskriteriene førte til at mange plutselig ikke lenger ble ansett som yrkesfiskere.

– « Kasta på på land » ble et begrep, forklarer Torulf Olsen, leder i Bivdi - sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon. Fotograf Harry Johansen og freelancejournalist Torill Olsen har laget en Brennpunkt-dokumentar om hvordan dette har truet livsvilkår, småsamfunn og den sjøsamiske kulturen. Se video:

– I over 25 år har sjøsamiske fiskere måttet leve og overleve på tilnærmet det halve av det som adelen ble kronet med. Nå kan denne smertelige forskjellsbehandling endelige bli sagablott, sier Torulf Olsen.

Avventende jubel

Men verken han eller Sverre Pedersen tør ikke slippe jubelen løs helt ennå.

Torulf Olsen ser utover fjorden

ROSER SAMETINGET: – Sametingets kompetanse og stå-på-vilje har vært til uvurderlig hjelp ved møtebordene, sier leder i Bivdi, Torulf Olsen.

Foto: Privat

Reguleringsmøtet er bare en første seier i en lang kamp. Den endelige avgjørelsen vil bli tatt av Fisker- og kystdepartementet. Men sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) har stor tro på gjennombrudd.

– Reguleringsmøtet er vårt tyngste fagorgan med brei representasjon fra både forvaltninga og sentrale aktører i fiskerisammenheng, forklarer Muotka.

  • HØR:

Sametingsråden har selv sammen med sin faglige stab i samarbeid med Bivdi, Fjordfiskenemnda og Naturvernforbundet stått sterkt på barrikadene for å likestille fiskere i gruppe I og gruppe II i Finnmark, Nord-Troms og øvrige sjøsamiske områder.

– Jeg tror ikke det hadde vært mulig å få gjennomslag for forslaget i Reguleringsmøtet, dersom vi ikke hadde hatt en slik brei front, svarer Muotka.

– Store utviklingsmuligheter

Krabbemøte. Silje Karine Muotka og Elisabeth Aspaker.

Sametingsgråd Silje Karine Muotka (NSR) har stor tillit til at fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil vedta forslaget fra Reguleringsmøtet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men det er fortsatt krefter i Norges Fiskarlag som kjemper imot forslaget. Men Muotka frykter ikke denne motstanden noe særlig mer. Bedre inntjening vil føre til store utviklingsmuligheter for fiskerinæringa i sjøsamiske områder, mener hun.

  • HØR: