Hopp til innhold

Fremgang i reinbeitekonvensjonssaken

Reinbeitekonvensjonssaken mellom Sverige og Norge går fremover. I går hadde ansvarlige ministere møte for å planlegge hvordan de skal arbeide videre med konvensjonssaken som har vært en vanskelig sak.

Fremgang i reinbeitekonvensjonssaken

Sylvi Listhaug og Sven Erik Bucht. Reporter: Ann Catrin Stenberg Partapuoli, govven ja čuohppan: Stefan Karlsson, Sameradion & SVT Sápmi

Norges landbruksminister og Sveriges lansbygdsminister Sven Erik Bucht hadde møte i Stockholm i går, hvor reinbeitekonvensjonen mellom Sverige og Norge var en av sakene de diskuterte. Der besluttet de å innkalle til et dialogmøte i oktober mellom regjeringene, Sametingene og reindriftsorganisasjonene i begge land.

Vil bli ferdige neste år

– Vår ambisjon er å bli ferdig med saken senest i løpet av 2016. Vi har i dag kommet overens om at det er veldig viktig at samene får komme med sine meninger. Reindriften er viktig både for Sverige og Norge og fremfor alt l for reindriftsutøverne, sier Bucht.

Det har gått ti år siden den siste reinbeitekonvensjonen mellom Sverige og Norge sluttet å gjelde. I 2009 ble den daværende forhandlingsdelegasjonen ferdig med et forslag til en ny reinbeitekonvensjon, som ble undertegnet av både Sverige og Norge, men som ikke ble tatt godt i mot fra samisk hold.

Laget eget forslag

Tre år senere ble det tatt et samisk initiativ og en arbeidsgruppe med samiske representanter fra både Sametingene og reindriftsorganisasjoner på begge sider av grensen startet arbeidet med å prøve og finne løsninger på problematiske områder i konvensjonsteksten. Prosessen ble ledet av Sametinget i Norge. Forslaget som ble fremmet ble godkjent av begge Sametingene og ble deretter sendt til regjeringene i Sverige og Norge.

– Nå har vi diskutert prosessen fremover i dagens møte, det har blitt jobbet på administrativt nivå med disse forslagene. Det som er viktig nå er at vi kaller til møte med Sametingene og reindriftsorganisasjoner i begge land, og jeg er veldig glad for ambisjonen om å være ferdig i 2016, sier Listhaug.

Krever ratifisering

Håkan Jonsson.

Det svenske Sametingets styreleder Håkan Jonsson

Foto: Anna-Karin Niia , Ođđasat.se

Forrige uke skrev Sametingene i Sverige og Norge et felles brev til regjeringene i begge land med krav om at landene følger opp forslagene fra den samiske arbeidsgruppen og at de ratifiserer konvensjonen.

– Det er en ny regjering, og forhåpentligvis prioriterer denne regjeringen samiske saker og reindriftskonvensjonsarbeidet, sier det svenske Sametingets styreleder Håkan Jonsson.

Korte nyheter

  • Bivdet digaštallama sámi statistihka birra Norggas

    Sámediggeráđđi bovde digaštallat boahtteáiggi sámi statistihka Norggas. Dat boahtá ovdan Sámedikki preassadieđáhusas.

    – Maŋŋel 50 jagi oaidnemeahttunvuođas lea dál áigi ahte sámi álbmot oažžu saji maiddái statistihkas, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR) preassadieđáhusas.

    Sámediggeráđđi lokte Sámedikki čilgehusa sámi statistihka birra digaštallamii Sámedikki boahtte dievasčoahkkimis, gaskavahku geassemánu 7. beaivvi.

    Sámediggi čállá ahte reaidun adnojuvvo statistihkka áibbas mearrideaddjin gozihit norgga stáhta olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaid sámi álbmoga ektui.

    Sámediggeráđi mielas maid lea statistihkka lihkka dehálaš addimis politihkkáriidda ja eará mearrideddjiide dárbbašlaš dieđuid dárbbuid ja hástalusaid birra mat leat sámi servodagas.

    – Jus eat lohkkojuvvo, de eat vuhtiiváldojuvvo. Nu lea dilli odne, ja eat mii oaččo eambbo ávkkálaš statistihka ja dieđuid iežamet birra jus eat daga juoidá fargga. Mii fertet veardidit man guhká vel galgat bissut seamma dásis, lohka sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (Norske Samers Riksforbund)
    Foto: Hans Ludvig Andreassen / Hans Ludvig Andreassen/NRK
  • Vil ha diskusjon om samisk statistikk

    Sametingsrådet inviterer til en diskusjon om fremtidens samiske statistikk i Norge, det kommer frem i en pressemelding.

    – Etter 50 års usynlighet er det på tide å gi det samiske folket en synlig plass også i statistikken, uttaler sametingsråd Runar Myrnes Balto i Sametingets pressemelding.

    ¨De mener statistikk er avgjørende for å overvåke menneskerettighetene til den samiske befolkningen og gir nødvendig kunnskap om behovene og utfordringene i samiske samfunn.

    Sametingsrådet ønsker å løfte Sametingets redegjørelse om samisk statistikk til debatt på det kommende plenumsmøtet den 7. juni.

    De vurderer flere grep, blant annet bruk av frivillig selvidentifikasjon i undersøkelser og registre, inkludering av samisk kulturell bakgrunn i Folkeregisteret, og å bruke Sametingets valgmanntall til generelle statistikkformål. Videre ønsker de å opprette et organ som skal forvalte samisk statistikk.

    Myrnes Balto påpeker at god urfolkspolitikk krever god urfolksdata, og at det er på tide å ta tak i mangelen på statistikk. De ønsker å vite mer om samiske rettigheter og situasjonen til samiske barn i barnevernet. Sametingsrådet inviterer derfor til en debatt om hvordan man kan utvikle en samisk statistisk populasjon basert på eksisterende registre.

    ​– Telles vi ikke, så teller vi ikke. Sånn er tilstanden i dag, og vi får ikke mer meningsfull statistikk og kunnskap om oss selv hvis vi ikke gjør noen grep snart. Vi må vurdere hvor mye lengere vi skal stå på stedet hvil, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.​

  • soitet beassat golgadit ruoššaluosa

    Dán geasi bivdorivttiid eaiggádagat soitet beassat geahččalit maid golgadeame ruoššaluossabivddu oktavuođas Deanu čázádagas. Dan varas goit ferte dahkat sierra plána, ja almmuhit áššis Lappi EJB-guovddážii. Almmuhus galgá dahkkojuvvot guokte vahku ovdalgo ulbmilin lea bivdit. Eanan- ja meahccedoalloministeriija mearrádusa mielde ruoššaluosa bivdoáigodat lea mihccamaras borgemánu lohppii. Dán geasi Deanu čázádagas oažžu bivdit buot eará guliid earret atlántta luosa.

    pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø
    Foto: Knut-Sverre Horn / NRK