Hopp til innhold

Forsvarer seg mot volden med teater

Guatemala City (NRK): Etter at en sementgruve kom til mayaenes område har volden – spesielt mot kvinner – økt. Mayakvinnenes følelser har blitt til teater.

Mayakvinnene har laget teater om volden som har oppstått i San Juan Sacatepequez etter at gruvedriften kom i gang i området. De vil ikke lenger finne seg i at mannen skal bestemme alt.

Teaterstykket er en protest mot patriarkatet. Foto: Mattis Sara Wilhelmsen

– Han forventer at jeg skal lage mat, passe ungene, selge blomster, og vaske. Og så tror han at jeg er til seksuell disposisjon når det måtte passe han!

Tordner en av kvinnene fra teaterscenen i et lokale i Guatemala by. Ute er temperaturen rundt 25 grader. Men temperaturen til mayakvinnene, som står på scenen, er betraktelig høyere.

Det med god grunn.

Mayakvinne med stor veske på hodet mens hun går gjennom en markedsgate i Guatemala

Mange menn i San Juan Sacatepequez har blitt arbeidsledige og tydd til vold og alkohol etter at sementgruven kom. Kvinnene må tjene penger, og ta seg av både familien og mannen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Lar frustrasjonen gå utover kvinnene

I 2007 begynte byggingen av en sementgruve i kommunen San Juan Sacatepequez i Guatemala. I kommunen er det mange landsbyer der hoveddelen av befolkningen er av Maya Kaqchikel folket.

Tusenvis av de lokale samlet seg den gang for å protestere mot opprettelsen av gruven. Selskapet Cementos Progreso fikk likevel satt opp gruven med regjeringens velsignelse.

Gruveselskapet er eid av en av de rikeste og mest innflytelsesrike familiene i Guatemala.

Etter at gruven kom har det blitt splid innad i lokalbefolkningen, og voldshandlinger har oppstått i dets kjølvann.

Ana Maria Top sitter på en blå stol med en annen mayakvinne i bakgrunnen

Maya Kaqchikel kvinnen Ana Maria Top er en av hovedpersonene i teaterstykket. Hun har sammen med andre kvinner fra San Juan Sacatepequez samlet inn flere hundre vitneutsagn om den økte volden de har opplevd.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det virker som at mennene har blitt frustrert etter at gruven kom. Mange er blitt arbeidsledige etter at flere jordbruk måtte nedlegges, og de lar denne frustrasjonen gå ut over oss kvinner, forklarer Ana Maria Top som spiller en av hovedrollene i teaterstykket.

Daglige voldtekter

Både hun og de andre mayakvinnene forteller at fysisk og psykisk vold, men også voldtekter har blitt hverdagen til mange av kvinnene i området.

Det er både militærmenn, gruvearbeidere, og lokale menn som står bak volden mot kvinnene.

De har derfor laget et teaterstykke om det de nå opplever. Teaterstykket er blant annet finansiert av Kirkens Nødhjelp og den norske ambassaden i Guatemala.

Kvinnene vil ikke tie lenger

Top som også er en av frontpersonene for Kaqchikel folket i området sier videre at stykket er laget for å vise hvilken situasjon de har kommet opp i, og ikke minst for å opplyse utenforstående.

– Vi ønsker et likestilt samfunn. Vi er ikke noen objekter som mennene kan gjøre det de vil med.

Ana Maria Top med røde og hvite klær står med ryggen til og ser på sementgruven i bakgrunnen

Ana Maria Top ser på sementgruven. Hun savner tiden før gruven, da gårdbrukere dyrket sine blomster der.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Unjárggas ođđa namma: Uuniemi

    Les på norsk.

    Unjárgga gielddastivra lea ovttajienalaččat mearridan kveana báikenamaid. Unjárgga almmolaš namma šaddá Uuniemi kveanagillii.

    – Mu mielas lea hirbmat somá go Unjárgga gielda lea mearridan almmolaš kveanagielat namaid 7 giliide ja doaivvun ahte dat sáhttá leat mielde seailluheame, nanneme ja ealáskahttime kveana giela. Dat lea okta dain eanemus uhkiduvvon gielain Eurohpás, dadjá várresátnejođiheaddji Martin Vel`ký (SV/SG) NRK Kveenii.

    Unjárgga kveana báikenamat:

    Gieldda namma: Uuniemen komuuni dahje Uuniemen kunta

    Karlebotn/Stuorravuonna: Isovuono

    Gandvik/Juvravuonna: Juuriperä

    Byluft/Builuovta: Puilahti

    Mortensnes/Ceavccageađgi: Morttinen

    Bergeby/Boaresárku: Pärkepyy

    Nesseby/Unjárga: Uuniemi

    Nyelv/Ođđajohka: Uusijoki

    Martin Vel´ký
    Foto: Privat
  • Almmolaš suohkanluohti mearriduvvon

    Les på norsk.

    Gáivuona suohkanstivra mearridii geassemánu 20. b ahte luohti «Gáivuotna - Kåfjord» man Herman Rundberg lea bidjan galgá leat suohkana almmolaš luohti.

    Svein Leiros, gii buvttii evttohusa almmolaš luođi birra, dadjá ahte dát lea hirbmat stuorra ášši.

    – Dat ahte mii oažžut almmolaš Gáivuonluođi lea mielde loktemin ja čalmmustahttimin sámi kultuvrra, lea maid hui buorre go mis leat dakkár ambassadevrat nu go Herman Rundberg, dadjá Leiros NRKii.

    Luohtebiddji Herman Rundberg lea ilus go luohti lea mearriduvvon suohkanluohtin.

    – Ii leat čiegus ášši ahte Gáivuonas lea leamaš guhkes ja muhtin muddui hástaleaddji mátki min mearrasámi identitehtain, mátki mas mun leamaš oassin 90-logu rájes. Historjjálaš perspektiivvas de mearkkaša dát issoras olu midjiide. Dát lea dohkkeheapmi álbmogis. Ja dovdo dego ahte leat lávken máŋga lávkki ovddasguvlui, dadjá Rundberg NRKii.

    Ovdalaččas lea almmolaš suohkanluođi evttohus bohciidahttán garra digaštallamiid Gáivuonas (ášši dárogillii.)

    Herman Rundberg
    Foto: Carl Christian Lein Størmer / Pressebilde
  • Kåfjord kommune med ofisiell kommunejoik

    Loga sámegillii.

    «Gáivuotna - Kåfjord» av Herman Rundberg er Kåfjord kommunes offisielle joik. Det bestemte kommunestyret torsdag 20. juni.

    Svein Leiros, som står bak forslaget om offisiell kommunejoik, syns det er fantastisk stort.

    – Det å få en offisiell Kåfjordjoik er med på å løfte og synliggjøre den samiske kulturen, også er det utrolig stort at vi har sånne ambassadører som Herman Rundberg i lag med oss, sier Leiros til NRK.

    Joikens komponist Herman Rundberg er rørt og glad for at joiken er vedtatt som kommunejoik.

    – Det er ikke noen hemmelighet at det har vært en lang og til dels utfordrende reise med vår sjøsamiske identitet i Gáivuotna-Kåfjord, en reise jeg har vært en del av siden starten av 90-tallet. Så i historisk perspektiv betyr dette så enormt mye for oss. Det er en anerkjennelse i folket. Og det føles som vi har kommet mange steg lengre, sier Rundberg til NRK.

    Tidligere har forslaget om offisiell kommunejoik skapt heftig debatt i Kåfjord.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK