Hopp til innhold

Forsvarer seg mot volden med teater

Guatemala City (NRK): Etter at en sementgruve kom til mayaenes område har volden – spesielt mot kvinner – økt. Mayakvinnenes følelser har blitt til teater.

Mayakvinnene har laget teater om volden som har oppstått i San Juan Sacatepequez etter at gruvedriften kom i gang i området. De vil ikke lenger finne seg i at mannen skal bestemme alt.

Teaterstykket er en protest mot patriarkatet. Foto: Mattis Sara Wilhelmsen

– Han forventer at jeg skal lage mat, passe ungene, selge blomster, og vaske. Og så tror han at jeg er til seksuell disposisjon når det måtte passe han!

Tordner en av kvinnene fra teaterscenen i et lokale i Guatemala by. Ute er temperaturen rundt 25 grader. Men temperaturen til mayakvinnene, som står på scenen, er betraktelig høyere.

Det med god grunn.

Mayakvinne med stor veske på hodet mens hun går gjennom en markedsgate i Guatemala

Mange menn i San Juan Sacatepequez har blitt arbeidsledige og tydd til vold og alkohol etter at sementgruven kom. Kvinnene må tjene penger, og ta seg av både familien og mannen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Lar frustrasjonen gå utover kvinnene

I 2007 begynte byggingen av en sementgruve i kommunen San Juan Sacatepequez i Guatemala. I kommunen er det mange landsbyer der hoveddelen av befolkningen er av Maya Kaqchikel folket.

Tusenvis av de lokale samlet seg den gang for å protestere mot opprettelsen av gruven. Selskapet Cementos Progreso fikk likevel satt opp gruven med regjeringens velsignelse.

Gruveselskapet er eid av en av de rikeste og mest innflytelsesrike familiene i Guatemala.

Etter at gruven kom har det blitt splid innad i lokalbefolkningen, og voldshandlinger har oppstått i dets kjølvann.

Ana Maria Top sitter på en blå stol med en annen mayakvinne i bakgrunnen

Maya Kaqchikel kvinnen Ana Maria Top er en av hovedpersonene i teaterstykket. Hun har sammen med andre kvinner fra San Juan Sacatepequez samlet inn flere hundre vitneutsagn om den økte volden de har opplevd.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det virker som at mennene har blitt frustrert etter at gruven kom. Mange er blitt arbeidsledige etter at flere jordbruk måtte nedlegges, og de lar denne frustrasjonen gå ut over oss kvinner, forklarer Ana Maria Top som spiller en av hovedrollene i teaterstykket.

Daglige voldtekter

Både hun og de andre mayakvinnene forteller at fysisk og psykisk vold, men også voldtekter har blitt hverdagen til mange av kvinnene i området.

Det er både militærmenn, gruvearbeidere, og lokale menn som står bak volden mot kvinnene.

De har derfor laget et teaterstykke om det de nå opplever. Teaterstykket er blant annet finansiert av Kirkens Nødhjelp og den norske ambassaden i Guatemala.

Kvinnene vil ikke tie lenger

Top som også er en av frontpersonene for Kaqchikel folket i området sier videre at stykket er laget for å vise hvilken situasjon de har kommet opp i, og ikke minst for å opplyse utenforstående.

– Vi ønsker et likestilt samfunn. Vi er ikke noen objekter som mennene kan gjøre det de vil med.

Ana Maria Top med røde og hvite klær står med ryggen til og ser på sementgruven i bakgrunnen

Ana Maria Top ser på sementgruven. Hun savner tiden før gruven, da gårdbrukere dyrket sine blomster der.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby