Hopp til innhold

Trodde ikke det fantes urfolk som ikke sulter

GUATEMALA (NRK): Da Aura Lolita Chavez Ixcaquic besøkte Sápmi var det spesielt én ting hun lurte på – svaret hun fikk ga henne en overveldende følelse av håp.

I en trang gate med en rød mopedbil og en liten gutt som bærer ved på ryggen

I Guatemala lever en stor del av urbefolkningen i ekstrem fattigdom, som denne gutten som er på vei for å selge ved på markedet i San Juan Sacatepequez. At det finnes urfolk som samene, som ikke lider av sult, gir håp til urfolkets ledere.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– En av plassene jeg besøkte spurte jeg om hvor stor andel av det samiske folket som sulter eller lider av at de er underernærte. Da svarte dem; ingen, forteller Aura Lolita Chavez Ixcaquic til NRK.

Chavez er en av lederne til Maya K'iche folket i Guatemala. Hun har besøkt Sápmi og Sametinget. Da hun fant ut at det finnes urfolk i verden som ikke lider av sult eller underernæring fikk hun denne reaksjonen:

– Det gir oss ett enormt håp. Tenk at det er mulig at urfolk ikke trenger å sulte, helt fantastisk.

Samme folkevekkelse som i Sápmi

Flere av lederne deres har oppigjennom besøkt Sápmi og Sametinget. De har vært der for å lære hvilke prosesser det samiske folk har gått igjennom for å være der de er i dag, og også lært samene om sine egne prosesser.

Mayakvinnen Aura Lolita Chavez Ixcaquic sitter og ser på sin laptop

Maya K'iche leder Aura Lolita Chavez Ixcaquic i dyp konsentrasjon under mayarådets møte i Panajachel. Hun ble inspirert da hun besøkte Sápmi.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Nå vil mayaene sammen med de tre andre urfolksgruppene i Guatemala stille til parlamentsvalget.

Og som i Sápmi så er det inngrep i sårbare naturområder i Guatemala som har innledet en bevegelse for å styrke rettighetene til urfolk.

– Jeg vet at i Sápmi så var et vannkraftprosjekt som førte til en vekkelse av det samiske folket, og det er jo veldig likt vår kamp, forteller Chavez Ixcaquic.

Hun sikter til Altasaken, som kjent kulminerte i at man i dag har Sameting i Norge, Sverige og Finland.

– Vi kommer definitivt til å stille til valg i år

Med inspirasjonen de har fått fra blant annet Sápmi har «Consejo del Pueblo Maya» (CPO), mayafolkets råd, lagt en parlamentarisk strategi.

En annen av K'iche folkets ledere – Benito Morales har også besøkt Sápmi, og han sier følgende om deres ambisjoner:

– Vi kommer definitivt til å stille til valg i år. Det blir enda en av veiene vi vil gå for å sikre at alle av landets beboere har de samme rettighetene, for slik det er nå blir ikke urfolkets meninger tatt hensyn til.

Korte nyheter

  • Unjárggas ođđa namma: Uuniemi

    Les på norsk.

    Unjárgga gielddastivra lea ovttajienalaččat mearridan kveana báikenamaid. Unjárgga almmolaš namma šaddá Uuniemi kveanagillii.

    – Mu mielas lea hirbmat somá go Unjárgga gielda lea mearridan almmolaš kveanagielat namaid 7 giliide ja doaivvun ahte dat sáhttá leat mielde seailluheame, nanneme ja ealáskahttime kveana giela. Dat lea okta dain eanemus uhkiduvvon gielain Eurohpás, dadjá várresátnejođiheaddji Martin Vel`ký (SV/SG) NRK Kveenii.

    Unjárgga kveana báikenamat:

    Gieldda namma: Uuniemen komuuni dahje Uuniemen kunta

    Karlebotn/Stuorravuonna: Isovuono

    Gandvik/Juvravuonna: Juuriperä

    Byluft/Builuovta: Puilahti

    Mortensnes/Ceavccageađgi: Morttinen

    Bergeby/Boaresárku: Pärkepyy

    Nesseby/Unjárga: Uuniemi

    Nyelv/Ođđajohka: Uusijoki

    Martin Vel´ký
    Foto: Privat
  • Almmolaš suohkanluohti mearriduvvon

    Les på norsk.

    Gáivuona suohkanstivra mearridii geassemánu 20. b ahte luohti «Gáivuotna - Kåfjord» man Herman Rundberg lea bidjan galgá leat suohkana almmolaš luohti.

    Svein Leiros, gii buvttii evttohusa almmolaš luođi birra, dadjá ahte dát lea hirbmat stuorra ášši.

    – Dat ahte mii oažžut almmolaš Gáivuonluođi lea mielde loktemin ja čalmmustahttimin sámi kultuvrra, lea maid hui buorre go mis leat dakkár ambassadevrat nu go Herman Rundberg, dadjá Leiros NRKii.

    Luohtebiddji Herman Rundberg lea ilus go luohti lea mearriduvvon suohkanluohtin.

    – Ii leat čiegus ášši ahte Gáivuonas lea leamaš guhkes ja muhtin muddui hástaleaddji mátki min mearrasámi identitehtain, mátki mas mun leamaš oassin 90-logu rájes. Historjjálaš perspektiivvas de mearkkaša dát issoras olu midjiide. Dát lea dohkkeheapmi álbmogis. Ja dovdo dego ahte leat lávken máŋga lávkki ovddasguvlui, dadjá Rundberg NRKii.

    Ovdalaččas lea almmolaš suohkanluođi evttohus bohciidahttán garra digaštallamiid Gáivuonas (ášši dárogillii.)

    Herman Rundberg
    Foto: Carl Christian Lein Størmer / Pressebilde
  • Kåfjord kommune med ofisiell kommunejoik

    Loga sámegillii.

    «Gáivuotna - Kåfjord» av Herman Rundberg er Kåfjord kommunes offisielle joik. Det bestemte kommunestyret torsdag 20. juni.

    Svein Leiros, som står bak forslaget om offisiell kommunejoik, syns det er fantastisk stort.

    – Det å få en offisiell Kåfjordjoik er med på å løfte og synliggjøre den samiske kulturen, også er det utrolig stort at vi har sånne ambassadører som Herman Rundberg i lag med oss, sier Leiros til NRK.

    Joikens komponist Herman Rundberg er rørt og glad for at joiken er vedtatt som kommunejoik.

    – Det er ikke noen hemmelighet at det har vært en lang og til dels utfordrende reise med vår sjøsamiske identitet i Gáivuotna-Kåfjord, en reise jeg har vært en del av siden starten av 90-tallet. Så i historisk perspektiv betyr dette så enormt mye for oss. Det er en anerkjennelse i folket. Og det føles som vi har kommet mange steg lengre, sier Rundberg til NRK.

    Tidligere har forslaget om offisiell kommunejoik skapt heftig debatt i Kåfjord.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK