– En av plassene jeg besøkte spurte jeg om hvor stor andel av det samiske folket som sulter eller lider av at de er underernærte. Da svarte dem; ingen, forteller Aura Lolita Chavez Ixcaquic til NRK.
Chavez er en av lederne til Maya K'iche folket i Guatemala. Hun har besøkt Sápmi og Sametinget. Da hun fant ut at det finnes urfolk i verden som ikke lider av sult eller underernæring fikk hun denne reaksjonen:
– Det gir oss ett enormt håp. Tenk at det er mulig at urfolk ikke trenger å sulte, helt fantastisk.
Samme folkevekkelse som i Sápmi
Flere av lederne deres har oppigjennom besøkt Sápmi og Sametinget. De har vært der for å lære hvilke prosesser det samiske folk har gått igjennom for å være der de er i dag, og også lært samene om sine egne prosesser.
Maya K'iche leder Aura Lolita Chavez Ixcaquic i dyp konsentrasjon under mayarådets møte i Panajachel. Hun ble inspirert da hun besøkte Sápmi.
Foto: Carl-Gøran Larsson / NRKNå vil mayaene sammen med de tre andre urfolksgruppene i Guatemala stille til parlamentsvalget.
Og som i Sápmi så er det inngrep i sårbare naturområder i Guatemala som har innledet en bevegelse for å styrke rettighetene til urfolk.
– Jeg vet at i Sápmi så var et vannkraftprosjekt som førte til en vekkelse av det samiske folket, og det er jo veldig likt vår kamp, forteller Chavez Ixcaquic.
Hun sikter til Altasaken, som kjent kulminerte i at man i dag har Sameting i Norge, Sverige og Finland.
– Vi kommer definitivt til å stille til valg i år
Med inspirasjonen de har fått fra blant annet Sápmi har «Consejo del Pueblo Maya» (CPO), mayafolkets råd, lagt en parlamentarisk strategi.
En annen av K'iche folkets ledere – Benito Morales har også besøkt Sápmi, og han sier følgende om deres ambisjoner:
– Vi kommer definitivt til å stille til valg i år. Det blir enda en av veiene vi vil gå for å sikre at alle av landets beboere har de samme rettighetene, for slik det er nå blir ikke urfolkets meninger tatt hensyn til.
