Hopp til innhold

Forskere: – Tinende permafrost en tikkende miljøbombe

Stadig nye varmerekorder gjør at permafrosten tiner. Eksperter advarer om at infrastruktur kan kollapse og at miljøkatastrofer kan oppstå.

Loga sámegillii

Permafrost. Barn krysser en oversvømt gangvei i Alaska.

OVERSVØMMELSE: Kenyon Kassaiuli, Jonah Andy, Larry Charles og Reese John krysser en oversvømt gangvei i Newtok, Alaska. Deres lille landsbyen synker og minker fort på grunn av tinende permafrost og jorderosjon.

Foto: Katie Orlinsky / AP

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Tinende permafrost endrer naturen og skader infrastruktur. Samtidig frigjøres klimagasser, som har vært innkapslet i jorda i tusenvis av år. Dette igjen øker den globale oppvarmingen.

Hanna Lee

BEKYMRET: Forsker Hanna Lee forsker på klima.

Foto: Pressebilde / norceresearch.no/

Det forklarer forsker Hanna Lee ved NORCE og Bjerknessenteret til NRK.

Med infrastruktur mener forskeren hus, bygninger, veier, jernbaner og installasjoner.

Permafrost påvirker 20 prosent av landarealet i verden.

Dieselforurensning

På Taimyrhalvøya i Russland er det betydelig tining av permafrost.

29. mai ble det hull i en dieseltank i Norilsk. Tinende permafrost fikk grunnen under dieseltankene til å svikte.

20 000 tonn diesel rant utover tundraen og elvesystemet.

Det er økende konsentrasjon av oljeprodukter i innsjøen Pjasino.

– Dieselsølet rammer stadig nye områder, sier leder for russlandsavdelingen i Bellona, Oskar Njaa.

Oljekatastrofe i Sibir

RØDT VANN: Dieselen dekker store områder på Taimyrhalvøya. Tinende permafrost kan være årsaken til ulykken.

Foto: Handout / AFP

Fagansvarlig for arktisarbeidet i Bellona, Sigurd Enge, kaller tinende permafrost en tikkende miljøbombe.

Sigurd Enge

BEKYMRET: Sigurd Enge, fagansvarlig for arktisarbeidet i Bellona.

Foto: KNUT ERIK SOLHAUG / NRK

Han sier at ustabilt jordsmonn, endrede elveleier og større myrområder gjør det farligere for mennesker og andre pattedyr å bevege seg.

– Jernbanelinjer må nå fundamenteres på en helt annen måte. I Sibir er det snakk om enorme områder. Skyhøye kostnader kan hindre utvikling, sier Enge.

Synkehull på Finnmarksvidda

Også i Norge tiner permafrosten. Det finnes palsmyrer i Troms og Finnmark, og noen i Sør-Norge.

I fjor ble det oppdaget et synkehull på Finnmarksvidda.

Hullet var omtrent ti meter bredt og tre meter dypt. Inni krateret lå det et tykt lag med is.

Pals

KRATER: Et ti meter stort synkehull i Vuohcetjávri i Kautokeino vitner om at klimaet i Arktis blir både varmere og fuktigere.

Foto: Roger Manndal

Palsmyrer i Norge kan snart være historie.

– Varmere og fuktigere klima får permafrosten i palsmyrene til å tine, forklarer forsker Hanna Lee.

– Miljøkatastrofe

Den kanadiske professoren i hydrologi, Philip Marsh, anslår at 6,5 millioner kvadratkilometer permafrost vil forsvinne i løpet av dette århundret.

Dette utgjør 40 prosent av all permafrost i verden.

– Infrastruktur kollapser. Det går enorme jordskred og oppstår skadeflommer. Nesten alt vann i flere innsjøer har tørket ut. Vannkjemien endres på måter som kan være skadelig for både mennesker og dyreliv, sier Marsh til e360.yale.

Batagaika-krateret i Sibir.

DIGERT SYNKEHULL: Batagaika-krateret i Sibir er en kilometer lang og hundre meter dyp. Den er forårsaket av tinende permafrost.

Foto: AP

Jorda i områder med isrik permafrost kan inneholde 80 prosent frossent vann. Når dette tiner faller jorda sammen.

– Hvis dette hadde skjedd i et urbant område så hadde bygninger rast. Skjer det i steder med olje- eller gassørledninger medfører det en miljøkatastrofe, advarer Marsh.

Mildeste på 130 år

Vinteren 2019/20 er den mildeste i Sibir i Russland siden temperaturmålingene startet for 130 år siden.

– Gjennomsnittstemperaturen var seks grader varmere enn normalt. Det opplyser sjefmeteorologen i den russiske værtjenesten Rosgidromet, Marina Makarova, til France 24.

Våren var enda varmere. Noen dager over 30 grader.

Sibir 10 grader varmere enn normalt

GLOVARMT: Kartet viser hvordan gjennomsnittstemperaturene var på kloden i mai. I Sibir, Alaska og Antarktis var det ekstremt varmt, mens Nord-Europa og store deler av Nord-Amerika opplevde kaldere klima enn normalt.

Foto: Map by NOAA

I år startet skogbrannsesongen rekordtidlig.

Dette bekymrer ekspertene. I 2019 brant 15 millioner hektar eller 150.000 km² skog.

Dette er dobbelt så stort som Troms og Finnmark fylke.

Hurtig snøsmelting har også ført til store flommer i elver og vassdrag i regionene Jakutia og Krasnojarsk.

Kollapset bygg i Tsjerskij, permafrost i Sibir

KOLLAPS: Kollapset bygg i Tsjerskij. Grunnen under bygget har gitt etter fordi permafrosten har tint.

Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK