Hopp til innhold

Forskere: – Tinende permafrost en tikkende miljøbombe

Stadig nye varmerekorder gjør at permafrosten tiner. Eksperter advarer om at infrastruktur kan kollapse og at miljøkatastrofer kan oppstå.

Loga sámegillii

Permafrost. Barn krysser en oversvømt gangvei i Alaska.

OVERSVØMMELSE: Kenyon Kassaiuli, Jonah Andy, Larry Charles og Reese John krysser en oversvømt gangvei i Newtok, Alaska. Deres lille landsbyen synker og minker fort på grunn av tinende permafrost og jorderosjon.

Foto: Katie Orlinsky / AP

CO₂ i atmosfæren
425,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,14 °C
Les mer  om klima

– Tinende permafrost endrer naturen og skader infrastruktur. Samtidig frigjøres klimagasser, som har vært innkapslet i jorda i tusenvis av år. Dette igjen øker den globale oppvarmingen.

Hanna Lee

BEKYMRET: Forsker Hanna Lee forsker på klima.

Foto: Pressebilde / norceresearch.no/

Det forklarer forsker Hanna Lee ved NORCE og Bjerknessenteret til NRK.

Med infrastruktur mener forskeren hus, bygninger, veier, jernbaner og installasjoner.

Permafrost påvirker 20 prosent av landarealet i verden.

Dieselforurensning

På Taimyrhalvøya i Russland er det betydelig tining av permafrost.

29. mai ble det hull i en dieseltank i Norilsk. Tinende permafrost fikk grunnen under dieseltankene til å svikte.

20 000 tonn diesel rant utover tundraen og elvesystemet.

Det er økende konsentrasjon av oljeprodukter i innsjøen Pjasino.

– Dieselsølet rammer stadig nye områder, sier leder for russlandsavdelingen i Bellona, Oskar Njaa.

Oljekatastrofe i Sibir

RØDT VANN: Dieselen dekker store områder på Taimyrhalvøya. Tinende permafrost kan være årsaken til ulykken.

Foto: Handout / AFP

Fagansvarlig for arktisarbeidet i Bellona, Sigurd Enge, kaller tinende permafrost en tikkende miljøbombe.

Sigurd Enge

BEKYMRET: Sigurd Enge, fagansvarlig for arktisarbeidet i Bellona.

Foto: KNUT ERIK SOLHAUG / NRK

Han sier at ustabilt jordsmonn, endrede elveleier og større myrområder gjør det farligere for mennesker og andre pattedyr å bevege seg.

– Jernbanelinjer må nå fundamenteres på en helt annen måte. I Sibir er det snakk om enorme områder. Skyhøye kostnader kan hindre utvikling, sier Enge.

Synkehull på Finnmarksvidda

Også i Norge tiner permafrosten. Det finnes palsmyrer i Troms og Finnmark, og noen i Sør-Norge.

I fjor ble det oppdaget et synkehull på Finnmarksvidda.

Hullet var omtrent ti meter bredt og tre meter dypt. Inni krateret lå det et tykt lag med is.

Pals

KRATER: Et ti meter stort synkehull i Vuohcetjávri i Kautokeino vitner om at klimaet i Arktis blir både varmere og fuktigere.

Foto: Roger Manndal

Palsmyrer i Norge kan snart være historie.

– Varmere og fuktigere klima får permafrosten i palsmyrene til å tine, forklarer forsker Hanna Lee.

– Miljøkatastrofe

Den kanadiske professoren i hydrologi, Philip Marsh, anslår at 6,5 millioner kvadratkilometer permafrost vil forsvinne i løpet av dette århundret.

Dette utgjør 40 prosent av all permafrost i verden.

– Infrastruktur kollapser. Det går enorme jordskred og oppstår skadeflommer. Nesten alt vann i flere innsjøer har tørket ut. Vannkjemien endres på måter som kan være skadelig for både mennesker og dyreliv, sier Marsh til e360.yale.

Batagaika-krateret i Sibir.

DIGERT SYNKEHULL: Batagaika-krateret i Sibir er en kilometer lang og hundre meter dyp. Den er forårsaket av tinende permafrost.

Foto: AP

Jorda i områder med isrik permafrost kan inneholde 80 prosent frossent vann. Når dette tiner faller jorda sammen.

– Hvis dette hadde skjedd i et urbant område så hadde bygninger rast. Skjer det i steder med olje- eller gassørledninger medfører det en miljøkatastrofe, advarer Marsh.

Mildeste på 130 år

Vinteren 2019/20 er den mildeste i Sibir i Russland siden temperaturmålingene startet for 130 år siden.

– Gjennomsnittstemperaturen var seks grader varmere enn normalt. Det opplyser sjefmeteorologen i den russiske værtjenesten Rosgidromet, Marina Makarova, til France 24.

Våren var enda varmere. Noen dager over 30 grader.

Sibir 10 grader varmere enn normalt

GLOVARMT: Kartet viser hvordan gjennomsnittstemperaturene var på kloden i mai. I Sibir, Alaska og Antarktis var det ekstremt varmt, mens Nord-Europa og store deler av Nord-Amerika opplevde kaldere klima enn normalt.

Foto: Map by NOAA

I år startet skogbrannsesongen rekordtidlig.

Dette bekymrer ekspertene. I 2019 brant 15 millioner hektar eller 150.000 km² skog.

Dette er dobbelt så stort som Troms og Finnmark fylke.

Hurtig snøsmelting har også ført til store flommer i elver og vassdrag i regionene Jakutia og Krasnojarsk.

Kollapset bygg i Tsjerskij, permafrost i Sibir

KOLLAPS: Kollapset bygg i Tsjerskij. Grunnen under bygget har gitt etter fordi permafrosten har tint.

Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

Korte nyheter

  • Viiddiduvvon dieđihanáigemearri eamiálbmot luossakonferánsii

    Sámediggi viiddida dieđihanáigemeari konferánsii 2nd «International Gathering of Indigenous Salmon Peoples», mii lágiduvvo Kárášjogas čakčamánu 30. beaivvis golggotmánu 2. beaivái.

    Dat dieđiha Sámediggi preassadieđáhusas.

    Konferánsa lágiduvvo fárrolaga Sámiráđiin, ja čohkke oasseváldiid davveguovlluin. Ulbmiljoavku lea eamiálbmogat geain lea luossa dehálaš oassin iežaset kultuvrras. Prográmmas leat ovdanbuktimat iešguđet eamiálbmogiid luossadili ja luossakultuvrra birra. Konferánsa galgá maid dohkkehit cealkámuša eamiálbmogiid luossahálddašeami birra.

    Dása lassin lea kultuvrralaš prográmma, mas leat sihke filbmačájáhus ja johkafanasmátki.

    – Konferánsa lea hui áigeguovdil dasgo luossa lea áitojuvvon miehtá máilmmi. Mii dárbbašit deaivvadit juogadandihte máhtu ja vugiid eamiálbmogiid luossahálddašeamis, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Muotka oassálasttii sámi delegašuvnnas dan vuosttaš Gathering of Indigenous Salmon Peoples-konferánssas Vancouveris Canadas 2022:s.

    – Mearkkašii munnje ollu vásihit eará eamiálbmogiid muitalusaid ja seremoniijaid luosa birra. Deanučázádaga birra lea luossa okta dain deháleamos kulturguddiin. Dál go luossabivdu leamaš giddejuvvon jo njeallje geasi de leat máŋggas fuolas mo mii galgat áimmahuššat luossakultuvrra, dadjá sámediggepresideanta.

    Sámediggi bovde erenomážit báikkálašálbmoga searvat. Sámediggi gokčá idjadeami ja boradeami konferánssa oktavuođas, ja lea nuvttá searvat. Oasseváldit fertejit ieža gokčat mátkki. Konferánssas dulkojuvvo davvisámegiela, dárogiela/ruoŧagiela, suomagiela ja eŋgelasgiela gaskkas.

    fiskebåt for laksefiske
  • Gáibidit sihkkut eret persovnnadieđuid čadnon boazodollui

    Birrasii 40 čearumiellahttu lea gáibidan Jiemte leanastivrra sihkkut eret sin persovnnadieđuid čadnon boazodollui.

    Dan maŋŋel go ruvkefitnodat Viscaria lea gáibidan boazologuid, mat leat almmolaš áššebáhpirat.

    Leanastivra lea hilgon gáibádusaid čilgehusain ahte dieđut leat dehálaččat vai eiseváldi galgá sáhttit čađahit iežas barggu ja lágalaš doaimmaid, boazoealáhuslága ja arkiivalága mielde.

    Odd Bjørnar Bjørkås med simler som venter kalv. Pause før flytting av rein til vårbeite.
    Foto: Rita Kleven
  • Buollá fas Anárjogas

    Anárjogas Kárášjoga gielddas lea fas meahccebuollima.

    Eai leat vuos buollinčáskadanbálvalusas vuos báikkis, dieđiha 100-guovddáš, ja ii leat diehtu man stuoris buollin lea.

    Helikopter Álttás veahkeha čáskadeamen buollimiid mat leat guhkkin eret ássanguovllus.

    Lea nubbi geardi dán vahkus go guovllus lea buollin.

    Loga dárogillii dás.

    Kjetil Fagerli

    Skogbrann i Karasjok: – Jeg har ikke sett maken til sånt før

    Brannsjefen mistenker at elgjakta har skylda for skogbrannen i Karasjok. Nå oppfordrer han folk til å «bruke hodet».