Hopp til innhold

Enormt dieselutslipp i Sibir bekymrer Bellona

Varmere klima gjør at permafrosten smelter. Dette kan ha fått infrastruktur til å kollapse.

Oljekatastrofe i Sibir

RØDT VANN: Dieselen dekker store områder på Taimyrhalvøya. Smeltende permafrost kan være årsaken til ulykken.

Foto: Handout / AFP

CO₂ i atmosfæren
419,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,08 °C
Les mer  om klima
Oskar Njaa

BEKYMRET: Leder for russlandsavdelingen i Bellona, Oskar Njaa, sier at smeltende permafrost er et stort problem i Sibir.

Foto: Maya Boutroue Vedeld / Bellona

– Smeltende permafrost kan ha klare følger for infrastruktur i denne delen av Russland, advarer leder for russlandsavdelingen i Bellona, Oskar Njaa.

Betydelig smelting av permafrost som følge av varmere klima kan være grunnen til at 20.000 tonn med diesel nylig lekket ut i den russiske tundraen og malte elvevannet rødt.

– Russlands værbyrå, Rosgidromet, varslet i en rapport i 2018 at de var bekymret for konsekvensene klimaendringene kan ha for permafrosten i Sibir, sier Njaa.

– Økosystemer kan utraderes

Ulykken skjedde om morgenen 29. mai i den lille byen Norilsk på Taimyrhalvøya i Russland.

Først to døgn senere ble lekkasjen rapportert til myndighetene.

Det var en diger drivstofftank som sprakk, angivelig som følge av at grunnen under sviktet, skriver The Barents Observer.

Området har betydelig smelting av permafrost som følge av varmere klima.

Oljelekkasje i Sibir

BEGRENSER SKADENE: Mer enn 300 mann deltar i rensearbeidet. De har blant annet satt opp lenser i elvene.

Foto: MARINE RESCUE SERVICE / Reuters

Enorme områder er malt i rødt. Vassdrag, våtmarker og tundra er dekket med mer enn 20 000 tonn diesel.

– Vannprøver viser flere tusen ganger høyere konsentrasjon av oljeprodukter enn det tillatte maksimumnivået.

Det opplyste Svetlana Radionova til president Vladimir Putin under en videokonferanse (ekstern lenke) på onsdag.

Miljøstiftelsen Bellona ser svært alvorlig på hendelsen.

– Et slikt utslipp har potensiale til å utradere økosystemer i et helt vassdrag. Det sier leder for russlandsavdelingen i Oslo, Oskar Njaa.

Han forklarer at diesel er lett, men vanskelig å samle opp.

– Jo lengre tid det går før man får samlet opp utslippet, jo større sjanse er det for at det setter seg i jordsmonnet langs elvebredden. Dermed forlenges problemet.

Putin er forbannet

Saken ble tatt opp på høyeste hold i Kreml denne uka.

Den sene rapporteringen av dieselsølet irriterer føderale russiske myndigheter.

Under onsdagens videokonferanse kritiserte Vladimir Putin den regionale guvernøren Aleksandr Uss for sin behandling av katastofen.

Russlands president Vladimir Putin under torsdagens flere timer lange pressekonferanse.

MEKTIG IRRITERT: President Vladimir Putin er misfornøyd med at det tok hele to døgn før diesellekkasjen ble rapportert.

Foto: ALEXANDER NEMENOV / ALEXANDER NEMENOV

Putin var også misfornøyd med rapporten Uss kom med under møtet, skriver ABC News.

– Hvordan rapport er dette? Men hva vet du? Du er tross alt bare guvernør, sa en mektig irritert Putin.

Presidenten mener det er altfor dårlig at det gikk hele to døgn før lekkasjen ble rapportert.

– Må vi virkelig nøye oss med å få vite om kriser i sosiale media, spurte Putin.

Korte nyheter

  • VG: Tromsø-ordførerens hyttelandsby lagt død

    Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.

    I Romssa-erklæringen heter det nemlig:

    «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»

    – Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.

    Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.

    Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.

    Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.

    Arctic Center/Finnheia alpinpark i Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø
  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.