– Fjoråret var helt eksepsjonelt varmt. Vi hadde en årsmiddeltemperatur på om lag null grader i lufta og det ga veldig store utslag i bakken, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen, som nå mener det haster å få i stand globale klimaavtaler.
Målingene av permafrost på Svalbard kom for alvor i gang på 2000-tallet, og siden den gang har temperaturen gått en vei. Oppover.
– Spesielt de siste årene har temperaturstigningen vært veldig kraftig i hele Svalbardregionen. Det er i disse områdene temperaturen stiger raskest i verden for øyeblikket, sier han.
Klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen sier nedsmeltingen av permafrosten får store konsekvenser.
Foto: PrivatFrykter at fjellsider blir ustabile
Flere bygninger i Longyearbyen er laget med tanke på at permafrosten kan smelte, forteller Isaksen som tror at deler av øygruppa kan tine helt i løpet av 30–50 år.
Selv er han mest bekymret for stabiliteten til bratte fjellskråninger, som endres når frosten tiner. Mer regn kan gi mer vann som trenger ned i bakken og gi ytterligere ustabilitet.
– Vi så kanskje konsekvensene av det i fjor sommer med kombinasjon av kraftig nedbør og rekordstor tinedybde. Det førte til store jordskred og er en direkte konsekvens av varmere klima.
MER AV DETTE: Permafrosten fungerer som lim i bakken, og dersom frosten tiner vil det kunne gå stadig flere jordskred på Svalbard.
Foto: Trond Olsen, sysselmannsførstebetjent / Sysselmannen på SvalbardIsaksen sier nedsmeltingen av permafrosten også får innvirkning på plante- og dyrelivet.
– Når temperaturen i bakken øker og du får større tinedybde om sommeren vil det påvirke fuktigheten i jordoverflaten, sier han.
KALD PLASS: Målingene som er vist til i denne saken er gjort her – på Janssonhaugen på Svalbard. Hver sommer tiner det øverste, "aktive", laget av bakken 0,5 til 2 meter ned. Under dette er det frost året rundt. Permafrosten kan stikke fra 50 til 400 meter ned i dypet.
Foto: Ketil Isaksen / METMå få globale klimaavtaler
I kjølvannet av at president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra Parisavtalen, er ikke Ketil Isaksen i tvil om hva som er viktig.
– Det er ingen tvil om at global temperaturøkning har slått til for fullt de siste årene. Det er mye som tyder på at den bare vil fortsette i årene som kommer, så det er viktig at man får på plass globale klimaavtaler for å bremse den globale oppvarmingen så raskt som mulig.
FORSTERKER: Havet som strømmer inn mot Svalbard har blitt varmere de siste tiårene. Sjøisen forsvinner og den mørke havoverflaten bidrar til å forsterke oppvarmingen. – Det er sterk sammenheng mellom hvor isen er og hvilke temperatur du får, sier Ketil Isaksen.
Foto: Marcos Porcires / UNIS