Hopp til innhold

Forsker: – Dyrekadavre og rovdyr er med på å sikre en god bærhøst

Kråke og rev er det kanskje mange som ergrer seg over. Nå viser forskning at fugler og åtseldyr er viktigere for å sikre bugnende bærtuer enn man kanskje tror.

Mie Prik Arnberg

DOKTOR: I begynnelsen av juli avla forsker Mie Prik Arnberg en doktoravhandling i biovitenskap ved Nord Universitet. Hun har sett på hvilke forutsetninger bærlyngen har for å lykkes med å spre frøene sine.

Foto: Marthe Haugdal/PKOM

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Hvis det da har vært en rev, som har spist på blåbær først, så går den videre og spiser på et kadaver. Så bæsjer den på kadaveret. Så blir det avsatt frø på en kjempe fertil plass, hvor det ikke er noen konkurranse.

Dette scenarioet er det forsker Mie Prik Arnberg (31) som gir oss med stor entusiasme.

I over fire år har hun ligget på alle fire i skogbunnen ved Steinkjer og på Hardangervidda, og fulgt med på hvordan våre mest kjente bærsorter lykkes med å spre frø.

Forsker Mie Prik Arnberg

LYNG PÅ KADAVER: Forsker Doktor Mie Prik Arnberg på jakt etter frøspirende lyngarter ved en kadavernedbrytningsøy

Foto: Amy Eycott

I sin doktoravhandling fra Nord universitet har hun funnet ut at blåbær, tyttebær, krekling og blokkebær får hjelp av åtseletere, rovdyr og fugler til denne spredningen.

Gjennom sin avføring frakter dyrene frøene til steder der frøene har store sjanser til å spire og gro.

– Generelt ser vi at de fire artene klarer å bruke dyr veldig bra til å spre frøene sine til bestemte endepunkter, som er steder der dyr og fugler bruker litt mer tid. Som sitteplasser på trestubber eller kadaver, sier Arneberg.

Rev

ÅTSELETER OG FRØSPREDER: Åtseletere som rev, mår og kråkefugler er viktige for at våre ville bærplanter skal få spredt sine frø. Også rovdyr som bjørn bidrar med dette.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Forråtnings «hotspot»

Den store finalen for frøenes reise fra bærplanten, via dyret eller fuglen, skjer nettopp ved den råtne trestubben eller kadaveret.

– Etter at fuglen har bæsjet på stubben, og nedbrytningen av stubben fortsetter, kan frøene som blir avsatt der, spire og vokse til ny bærplante, forklarer forskeren.

Et kadaver er også en ideell endestasjon for frøet fra bærplanten.

– Når for eksempel et elgkadaver brytes ned, så lager det et forråtnings «hotspot». Hvor all vegetasjonen under og i en sirkel rundt kadaveret dør. Du får en flekk med bare jord, som er kjempebra for en spirende plante, forklarer Arnberg.

Kadavernedbrytningsøy brukt av Arnberg i forbindelse med forskning.

KADAVER: Arnberg håper på større forståelse i samfunnet for at kadavre må få ligge i skogen. – Vi har jo en tendens til å fjerne de fordi de lukter dårlig og er ikke så fin å se på.

Foto: Privat

Hun minner om at der morplanten allerede står i skogbunnen, er det mye annen vegetasjon. Frø fra bærplanter vokser sakte, og vil derfor som regel tape i konkurranse mot eksisterende vegetasjon.

Derfor er disse forråtnings «hotspotene» viktige.

31-åringen, som er dansk, er fasinert av samspillet mellom bærplantene, dyrene, råtne trestubber og kadavre.

Hun flyttet til Norge for 10 år siden og falt pladask for naturen her.

– Det er givende å få avdekke naturens mysterier, som en detektiv. I min barndom hadde vi bare en solbærplante. Interessen for bær våknet for alvor etter at jeg flyttet til Norge, sier hun.

Blåbær

BLÅBÆR: Forskere mener det på lang sikt er ønskelig at en større del av bærhøsten vår er blitt til ved spredning av frø, såkalt seksuell spredning.

Foto: Victoria Ose / NRK

Tåler klimaendringer

Det er ikke uten grunn Arnberg lar seg begeistre over samspillet i naturen.

For at vi skal kunne glede oss over bugnende bærtuer også om 50 og 100 år, er det nemlig en fordel at bærplanter får spredt frøene på denne måten.

Forskere har tidligere sett at mesteparten av de viltvoksende bærplantene som vi har i våre skoger sprer seg såkalt klonalt. Det betyr at de lager en ny plante ved å spre ut røtter eller stiklinger.

– Ved kloning er den nye planten helt genetisk lik morplanten. Hvis du har en seksuell reproduksjon, får du en rekombinasjon av gener og større genetisk mangfold. På lang sikt er dette mangfoldet viktig. Det gjør planten mer motstandsdyktig mot forandringer etter sykdommer, sier Arnberg.

Tyttebær

TYTTEBÆR: For at vi også i fremtiden skal kunne fylle bøttene våre med ville bær, så er det viktig at bærplantene er robuste nok til å tåle endringer og sykdommer.

Foto: Knut Sveen, NRK

Ved å alliere seg med dyrene og få spredt ut frøene kan bærplantene også takle klimaendringer bedre, påpeker Arnberg, som har tatt sin økologiutdanning i Norge (www.nord.no).

– Hvis du har høyere genetisk diversitet er det større sjanse for at planter har evne til å tilpasse seg for eksempel høyere temperaturer og tørke. ved hjelp av frøspredning kan de migrere for eksempel nordover, eller oppover i terrenget.

Les også Her er bærmeldinga for sesongen: – No vil det bogne

Blåbær

– Sikrer våre ville bærarter

Ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) er de også opptatt av bærplantenes kår. Forsker Anne Linn Hykkerud ved Nibio i Tromsø mener i likhet med Arnberg at det for bærplanter er viktig med genetiske variasjoner.

Anne Linn Hykkerud

MER KUNNSKAP: Forsker Anne Linn Hykkerud tror det er viktig med mer kunnskap blant befolkningen om hvilken rolle trevirke og kadavre har for å bevare ville bærarter.  

Foto: Arnfinn Steindal

Svingninger i bærmengde fra våre ville bær skyldes en rekke faktorer, slik som klima, lysforhold og genetiske variasjoner.

Klimaendringer skjer raskere enn plantenes evne til å tilpasse seg, påpeker hun.

Større genetiske variasjon vil derfor bidra til å sikre utbredelsen av våre ville bærarter. Om alle plantene er mer eller mindre samme plante, vil sjansen for dårlig utbredelse bli større, sier hun.

Forsker Anne Linn Hykkerud, Nibio forsker på ville norske bær

BLÅBÆR I NORD: I Troms ser det bra ut for blåbær i år, mens det lenger sør i landet kan bli litt dårligere på grunn av en tørr vår, forteller Anne Linn Hykkerud. (Bildet er fra 2019.)

Foto: Privat

For forskere ved Universitetet i Tromsø er det allerede også kjent at krekling eller krøkebær kan bli en klimavinner.

Den trives godt ved høyere temperaturer og har et giftstoff i bladene som gjør det vanskelig for andre planter å etablere seg og kan dermed ta over for andre skogsbærarter.

Derfor er det viktig å ha en frisk og sterk populasjon, av for eksempel blåbær, for å stå imot presset fra kreklingen, sier Hykkerud

Les også Derfor er det svarte prikker på multebær

Svarte prikker på multebær

Les også Vil hindre at én million tonn bær råtner

Tyttebærfestival

Les også Njord (14) har sommerjobb på myra: – Jeg har tjent rundt 7000 kroner

Njord fra Nesseby har plukket multebær i år.

Korte nyheter

  • Moattis leat searvan Stuorradikki gulaskuddamii

    Dássážii leat dušše gávccis searvan Stuorradikki čálalaš gulaskuddamii Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra.

    Stuorradikki Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegoddi dat lea mii jođiha raportta čuovvuleami Stuorradikkis.

    Lávdegotti čállingottis muitalit NRK:i ahte olbmot leat váldán oktavuođa ja jearahan gulaskuddama birra. Dábálaččat lávejit oažžut eanebuš gulaskuddamii ovdalaš go gulaskuddanáigemearri dievvá.

    Dál leat lagabui golbma vahku vel dassái go dát čálalaš gulaskuddan nohká, namalassii njukčamánu 15. beaivvi.

    Stuorradiggái geigejuvvui raporta geassemánu álggus diibmá. Stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani logai dán historjjálaš ja duođalaš beaivin.

    – Okta sivva manne kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja nationála minoritehtaid. Ja raporta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dajai son dalle.

    Stuorradikki čálalaš gulaskuddama oktavuođas leat sii maid čállán reivve lagabui 30 organisašuvnnaide ja ásahusaide Norggas. Reivves ávžžuha Stuorradiggi daid ásahusaid searvat gulaskuddamii.

    Daid gaskkas geat leat ožžon reivve leat Stáhtaministara kantuvra, Norgga Girku, Mánáidáittardeaddji ja maiddái fágasearvvit Norggas.

    Sámedikki dievasčoahkkin meannuda raportta njukčamánu álggus. Dalle lea Stuorradikki lávdegotti nubbijođiheaddji ja áššejođiheaddji, olgešbellodaga áirras Svein Harberg, maid doppe čuovvumin dievasčoahkkima.

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna lea guorahallan mo dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan earret eará sápmelaččaide ja kvenaide.

    Statsbudsjettet for 2024
    Foto: Hanna Johre / NTB
  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • 6,3 millioner tilbakeført til finnmarkssamfunnet

    Slik fordelte FeFo pengene som ble til overs fra forvaltningen av Finnmarkseiendommen i fjor.

    Totalt gikk 6,3 millioner fra FeFo til ulike prosjekter i Finnmark.

    – Aller mest bruker vi på bo- og bli-lyst-prosjektet «Lys mellom husan» i samarbeid med Finnmark fotballkrets. I fjor brukte vi 2,2 millioner kroner for at Alta, Loppa, Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik skulle få fire dager hver med besøk av prosjektet. I år besøker vi seks nye finnmarkskommuner, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner.