Hopp til innhold

Derfor er det svarte prikker på multebær

Kald og fuktig vår er årsaken til fenomenet. Men er det farlig å spise multer med svarte prikker?

Svarte prikker på multebær

SVARTE FLEKKER: Multeplukkere opplever mye svarte flekker på multebærene i år.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det er svarte prikker på bærene. Det har det vært før også, men nå er det mye, sier Solveig Joks.

Hun var på multebærtur i Ruossajeaggi (Korsmyra) i Tana kommune da hun oppdaget svært mange multer med svarte prikker.

Førsteamanuensis Solveig Joks på multebærtur

MULTEPLUKKER: Førsteamanuensis ved Samisk høgskole i Kautokeino liker å plukke multer.

Foto: Privat

– Jeg tør å spise bæra, men de er ikke så pene å se på. Men det er mye bær i år, så jeg trenger jo ikke å plukke de med svarte prikker, sier hun.

Prikkene er sopp

Forsker på Norsk institutt for bioøkonomi Nibio, Inger Martinussen, har forklaringen:

– Sorte prikker på bærene forårsakes av sopp i familien «Sclerotiniaceae».

Disse kan spres gjennom jord, men oftest med vind gjennom lufta, forklarer Martinussen.

– Ett år med en vår som er fuktig og kald med påfølgende varme, kan gi mer av disse prikkene enn et tørrere år, sier hun.

Svarte flekker på multebær

SOPP: De svarte flekkene er sopp, ifølge forsker i Nibio.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Soppen trives i fuktig jord, høy luftfuktighet og forholdsvis lave temperaturer.

– Den er avhengig av en vertsplante for å overleve og lander derfor på for eksempel multebær, og lever på sukkeret, sier forskeren.

Men multebærene med svarte prikker kan trygt spises.

– Det er ikke dokumentert at det er farlig å spise disse bærene, men kvaliteten forringes siden de ikke er delikate og pene å se på, forteller Martinussen.

Svarte prikker på multebær

TRYGT Å SPISE: Multer med svarte prikker kan spises.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Hvordan kunnskap kommer til uttrykk

Solveig Joks er førsteamanuensis ved Samisk høgskole, og leder for et forskningsprosjekt hvor de undersøker hvordan kunnskap om sanking kommer til uttrykk i samiske språk, i fortellinger og i stedsnavn.

Og det er derfor Joks setter spørsmål ved hvorfor det er svarte prikker på multene.

– Når folk plukker multer, observerer de multenes tilstand i forhold til tidligere år, og undres over hva grunnen til det er, forklarer hun.

Prosjektet er et samarbeid mellom Samisk høgskole, Norsk institutt for naturforskning, Árran lulesamisk senter og Mearrasiida.

Ps. Lengst nord i Norge er det mye multebær. I Kautokeino meldes det om overmodne bær. I Øst-Finnmark er imidlertid modningen i gang.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK