Hopp til innhold

Derfor er det svarte prikker på multebær

Kald og fuktig vår er årsaken til fenomenet. Men er det farlig å spise multer med svarte prikker?

Svarte prikker på multebær

SVARTE FLEKKER: Multeplukkere opplever mye svarte flekker på multebærene i år.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

– Det er svarte prikker på bærene. Det har det vært før også, men nå er det mye, sier Solveig Joks.

Hun var på multebærtur i Ruossajeaggi (Korsmyra) i Tana kommune da hun oppdaget svært mange multer med svarte prikker.

Førsteamanuensis Solveig Joks på multebærtur

MULTEPLUKKER: Førsteamanuensis ved Samisk høgskole i Kautokeino liker å plukke multer.

Foto: Privat

– Jeg tør å spise bæra, men de er ikke så pene å se på. Men det er mye bær i år, så jeg trenger jo ikke å plukke de med svarte prikker, sier hun.

Prikkene er sopp

Forsker på Norsk institutt for bioøkonomi Nibio, Inger Martinussen, har forklaringen:

– Sorte prikker på bærene forårsakes av sopp i familien «Sclerotiniaceae».

Disse kan spres gjennom jord, men oftest med vind gjennom lufta, forklarer Martinussen.

– Ett år med en vår som er fuktig og kald med påfølgende varme, kan gi mer av disse prikkene enn et tørrere år, sier hun.

Svarte flekker på multebær

SOPP: De svarte flekkene er sopp, ifølge forsker i Nibio.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Soppen trives i fuktig jord, høy luftfuktighet og forholdsvis lave temperaturer.

– Den er avhengig av en vertsplante for å overleve og lander derfor på for eksempel multebær, og lever på sukkeret, sier forskeren.

Men multebærene med svarte prikker kan trygt spises.

– Det er ikke dokumentert at det er farlig å spise disse bærene, men kvaliteten forringes siden de ikke er delikate og pene å se på, forteller Martinussen.

Svarte prikker på multebær

TRYGT Å SPISE: Multer med svarte prikker kan spises.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Hvordan kunnskap kommer til uttrykk

Solveig Joks er førsteamanuensis ved Samisk høgskole, og leder for et forskningsprosjekt hvor de undersøker hvordan kunnskap om sanking kommer til uttrykk i samiske språk, i fortellinger og i stedsnavn.

Og det er derfor Joks setter spørsmål ved hvorfor det er svarte prikker på multene.

– Når folk plukker multer, observerer de multenes tilstand i forhold til tidligere år, og undres over hva grunnen til det er, forklarer hun.

Prosjektet er et samarbeid mellom Samisk høgskole, Norsk institutt for naturforskning, Árran lulesamisk senter og Mearrasiida.

Ps. Lengst nord i Norge er det mye multebær. I Kautokeino meldes det om overmodne bær. I Øst-Finnmark er imidlertid modningen i gang.

Korte nyheter

  • Eurohpá Uniovdna ođđa láhka eastada vuvddii duššadeami

    Eurohpá Uniovdna lea odne soahpan lágas mii gieldá fitnodagaid vuovdimis buktagiid, mat ovddidit vuvddiid duššadeami. Bálbmaolju, gáffe ja šibitbiergu leat buktagat maidda masa dát sáhttá váikkuhit. Láhka gáibida fitnodagaid duođaštit, ovddiditgo sin buktagat vuvddiid duššadeami. Go láhka váldo atnui, de fitnodagain lea guokte jagi áigi vuogáiduvvat dasa.

  • Russland vil innføre rubler i Kherson

    De russiske okkupasjonsmyndighetene i ukrainske Kherson vil innføre rubler som valuta i regionen.

    Fra 1. januar vil ikke lenger den ukrainske valutaen hryvnja bli godkjent, kunngjorde den Moskva-innsatte guvernøren Vladimir Saldo i en video på Telegram tirsdag.

    Han viste til hryvnjaens nedgang på grunn av Ukrainas økonomiske problemer som grunn for avgjørelsen, og sa at valutaen er i ferd med å «bli til papir».

    I Kherson er regionhovedstaden med samme navn og flere andre landsbyer igjen under ukrainsk kontroll. Mesteparten av regionen blir imidlertid stadig kontrollert av russiske styrker.

    Valutaavgjørelsen, som første ble kunngjort i oktober, er et ledd i Russlands forsøkte annektering av regionen.

    Ukrainske hryvnja har mistet rundt 50 prosent av verdien mot dollaren siden krigen brøt ut. Rubelen har vært offisiell valuta i regionene Luhansk og Donetsk, som også er blitt erklært annektert, i en stund allerede. (NTB)

  • Lohpidii álgoálbmotdepartemeantta – dál geahčada baicca kantuvrra ásahit

    Brasila ođđa válljejuvvon presideanta, Luiz Inácio Lula da Silva lohpidii Brasila álgoálbmogiidda álggahit sierra álgoálbmotáššiid departemeantta. Departemeanta galggašii gieđahallat ja veahkkin fas nannet álgoálbmogiid rivttiid ja suddjema, maŋŋágo dálá ráđđehus lea daid njeaidán.

    Bearjadaga celkkii Lula ahte son baicce lea árvvoštallame ossodaga ásahit, mii galgá gullat presideantakantuvrii, ovdalii go olles departemeantta. Dása reagerejit Brasila álgoálbmotnjunnošat, čállá Reuters.

    – Min dilli lea dál nu duođalaš, ahte mii dárbbašat nana departemeantta mas lea mearridanváldi ja resurssat min várjalit, dadjá Univaja álgoálbmotsearvvi, mii lea Javari Valley:s, advokáhtta, Eliesio Marubo.