Derfor er det svarte prikker på multebær

Kald og fuktig vår er årsaken til fenomenet. Men er det farlig å spise multer med svarte prikker?

Svarte prikker på multebær

SVARTE FLEKKER: Multeplukkere opplever mye svarte flekker på multebærene i år.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Det er svarte prikker på bærene. Det har det vært før også, men nå er det mye, sier Solveig Joks.

Hun var på multebærtur i Ruossajeaggi (Korsmyra) i Tana kommune da hun oppdaget svært mange multer med svarte prikker.

Førsteamanuensis Solveig Joks på multebærtur

MULTEPLUKKER: Førsteamanuensis ved Samisk høgskole i Kautokeino liker å plukke multer.

Foto: Privat

– Jeg tør å spise bæra, men de er ikke så pene å se på. Men det er mye bær i år, så jeg trenger jo ikke å plukke de med svarte prikker, sier hun.

Prikkene er sopp

Forsker på Norsk institutt for bioøkonomi Nibio, Inger Martinussen, har forklaringen:

– Sorte prikker på bærene forårsakes av sopp i familien «Sclerotiniaceae».

Disse kan spres gjennom jord, men oftest med vind gjennom lufta, forklarer Martinussen.

– Ett år med en vår som er fuktig og kald med påfølgende varme, kan gi mer av disse prikkene enn et tørrere år, sier hun.

Svarte flekker på multebær

SOPP: De svarte flekkene er sopp, ifølge forsker i Nibio.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Soppen trives i fuktig jord, høy luftfuktighet og forholdsvis lave temperaturer.

– Den er avhengig av en vertsplante for å overleve og lander derfor på for eksempel multebær, og lever på sukkeret, sier forskeren.

Men multebærene med svarte prikker kan trygt spises.

– Det er ikke dokumentert at det er farlig å spise disse bærene, men kvaliteten forringes siden de ikke er delikate og pene å se på, forteller Martinussen.

Svarte prikker på multebær

TRYGT Å SPISE: Multer med svarte prikker kan spises.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Hvordan kunnskap kommer til uttrykk

Solveig Joks er førsteamanuensis ved Samisk høgskole, og leder for et forskningsprosjekt hvor de undersøker hvordan kunnskap om sanking kommer til uttrykk i samiske språk, i fortellinger og i stedsnavn.

Og det er derfor Joks setter spørsmål ved hvorfor det er svarte prikker på multene.

– Når folk plukker multer, observerer de multenes tilstand i forhold til tidligere år, og undres over hva grunnen til det er, forklarer hun.

Prosjektet er et samarbeid mellom Samisk høgskole, Norsk institutt for naturforskning, Árran lulesamisk senter og Mearrasiida.

Ps. Lengst nord i Norge er det mye multebær. I Kautokeino meldes det om overmodne bær. I Øst-Finnmark er imidlertid modningen i gang.

Korte nyheter

  • Kárášjoga etnamat gullet FeFoi

    Finnmárkkoopmodat (FeFo) dat galgá hálddašit ja oamastit Kárášjoga guovllu eatnamiid iige Kárášjoga álbmot, nu oaivvilda FeFo vástádusas Finnmárkku meahcceduopmostullui. Kárášjoga álbmot váiddii Kárášjoga eatnamiid hálddašanvuoigatvuođaášši Meahcceduopmostullui geassemánu 10. beaivve. FeFo direktevra Jan Olli dadjá, ahte dat maid advokáhta čállá, lea FeFo čilgehus ja gáibádus Meahcceduopmostullui go dat meannuda ášši. Dál dát ášši lea Mehcceduopmostuolu duohken, dadjá Olli. Finnmárkku kommišuvdna celkkii iežas raporttas 2019 ahte Kárášjoga gieldda eatnamat gullet Kárášjoga álbmogii.

    Jan Olli
    Foto: Jan Henrik Hætta / FeFo
  • Nannegoahtá eanageavahanáššiid

    NBR áigu dál buorebut bargat ja nannet boazodoalu eanageavahanáššiid dáfus. Mihttun lea sihkkarastit boazodoallu váldojuvvo vuhtii almmolaš plánain ja nákcet buorebut dustet jearaldagaid mat bohtet boazodoalu vuoigatvuođaid dáfus. Ja danne ohcetge dál guokte ráđđeaddi dáid bargguid doaimmahit.

    Reindrift og nussir
    Foto: Eirik Sørenmo Påsche / NRK
  • Seminára Fovsen-duomus

    Oslo universitehta juridihka fakultehta lágida seminára Alimusrievtti stuorrakámmira mearrádusas mas dat celkkii, ahte Fovsen bieggaturbiinnaid huksen ja eatnamiid bággolonisteapmi lea lobihis mearrádusat ja rihkku álgoálbmotvuoigatvuođaid ON artihkkala 27 vuođul. Semináras geahčadit dárkileappot duomu sisdoalu ja makkár váikkuhusat das leat. Seminára lea otne golggotmánu 26. beaivve.

    Vindmøller i solnedgang i Roan på Fosen
    Foto: Linda Bjørgan / NRK