NRK Meny
Normal

Vil hindre at én million tonn bær råtner

Forskere mener én million tonn ville bær råtner bort hvert år. Gunnar Sagstuen er én av flere skogsbønder som vil kommersialisere bærplukking i skogen.

Tyttebærfestival

Røyland gård i Birkenes skal være med på forskningsprosjektet «Norwegian Berries».

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Vi har hatt et forstudie nå i tre måneder. Der har vi sett på to poster: marked og organisering, for å finne ut om det er økonomisk bærekraftig, sier skogsbonde Gunnar Sagstuen

Forskningsprosjekt har fått navnet «NorwegianBerries» og handler om å utnytte ville bær som finnes i norsk natur.

Forskerne ved Nibio Trøndelag som har bidratt i prosjektet anslår at så mye som én million tonn med bær i norsk natur forblir en ubrukt ressurs. De råtner bort.

Sagstuen kaller det landets største matsvinn.

Ser til nabolandene

Ifølge bøndene er etterspørselen stor, men Norge har mye å gå på når det kommer til organisering av bærplukkere.

Sagstuen forklarer at man i Sverige og Finland er flinke til å plukke og selge ville bær, mens det i Norge legges ned bærmottak fordi det ikke lykkes med å organisere produksjonen.

Nå håper skogsbønder på Sørlandet å få innvilget 25 millioner kroner for å finne en løsning på problemet:

Gunnar Sagstuen

Gunnar Sagstuen driver allerede med salg av bær, til blant annet Dyreparken i Kristiansand.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Vi kommer til å søke om midler sammen med flere forskningsinstitutter. Blant annet fra matforskningsinstituttet Nofima og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Sammen skal vi finne den beste løsningen, sier Sagstuen.

Trenger utenlandsk arbeidskraft

Jens Einar Strøm er både direktør og leder for forskningsenheten i Bama. Han er enig i at bærmarkedet burde utnyttes i Norge.

– Det er grusomt at så mye råtner bort.

Strøm sier at Bama har prøvd å få støtte til bærsanking i flere år.

Han mener at det kan være lønnsomt å drive med bærhøsting, men at det er avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

– Den viktigste ressursen for å samle inn bær er de som plukker. I Sverige og Finland bruker de stort sett utenlandsk arbeidskraft. Det må vi sannsynligvis gjøre i Norge også, mener Strøm, og legger til:

– Den kritiske faktoren for lønnsomhet er likevel godt mottak av bær. Her handler det om å ta imot, sortere og legge til rette for effektiv innsamling.

Alle bærets stadier

Gunnar Sagstuen har stilt gården i Birkenes til disposisjon for forskning.

– Vi har et forskningsfelt i vår egen skog. Så ser vi om vi kan gjøre tilpasninger av skogen for å skape større produksjon og bedre tilgjengelighet for bæreplukkerne.

Moden blåbær

Ifølge Gunnar Sagstuen er det spesielt norske blåbær som kan bli en gullgruve.

Foto: Renee Nilsen / NRK

I starten av prosjektet vil blåbær få mest fokus, men det skal også bli plukket tyttebær, krekling og multe.

– Vi skal plukke bær i forskjellige faser. Til ferskvare, men også når de er litt på hell. Da vil de bli sendt til foredling. Vi vil også levere bær som passer til frysing.

Bøndene får svaret på millionsøknaden i desember.