Stemmer over urfolkets status

Om knappe tre år må Australia ha bestemt seg om aboriginene skal anerkjennes som landets urfolk.

Australske aboriginer.

Australske aboriginer kan feire for nok et riktig skritt i prosessen med å få anerkjent sine rettigheter i Australia.

Foto: RYAN REMIORZ / AP

Australias statsminister Julia Gillard

Australias statsminister Julia Gillard ber landets befolkning gjøre seg klar til en folkeavstemning som vil få stor betydning for den aboriginske befolkningen.

Foto: MICK TSIKAS / Reuters

– Vi dannet regjering med den visshet om at en endring kom til å bli nødvendig, både på et rent følelsesmessig så vel som et praktisk plan. Erkjennelsen av Australias urfolk er vårt neste naturlige skritt, sier statsminister Julia Gillard til nyhetsbyrået AFP.

Mandag kunngjorde Gillard at landet i løpet av 2013 skal avholde en nasjonal folkeavstemning for å avgjøre spørsmålet om aboriginene skal få status som Australias urbefolkning i grunnloven.

Statsministeren sier at innlemmelsen i grunnloven vil være et ledd i å bedre forholdene for de aboriginske befolkningen som er den mest diskriminerte gruppen i landet. I det aboriginske samfunnet er det i dag uforholdsmessig høy andel av kriminalitet, sykdom, arbeidsledighet og sosiale problemer .

– Det vil være avgjørende å bygge opp en nasjonal enighet i dette spørsmålet dersom man skal lykkes, sier statsministeren.

Australia får bare denne ene sjansen til å rette opp i ting. Det vil ta lang, lang tid før en slik sjanse dukker opp igjen.

Rachael Siewert, leder av partiet The Greens

Innfrir valgløftet

Statsminister Julia Gillard har nå nedsatt en ekspertgruppe som skal se nærmere på spørsmålet om aboriginene skal innlemmes i grunnloven. Det er ventet at ekspertgruppen ferdigstiller sitt arbeid i løpet av neste år. Gillard har uttalt at den nasjonale folkeavstemningen vil være aktuell å gjennomføre i forbindelse med landets neste nasjonalvalg i 2013.

Dermed ser det ut til at statsministeren har holdt sitt løfte til miljøpartiet og mindretallspartiet The Greens som gikk med på å danne koalisjonsregjering med statsminister Gillard tidligere i sommer dersom hun gikk med på å avholde en folkeavstemning om aboriginenes rettigheter.

I 2007 lovet også daværende statsminister John Howard å avholde en slik folkeavstemning dersom han ble gjenvalgt, uten at det ble gjort alvor av løftet .

43 år siden sist

Sist gang Australia behandlet et spørsmål om aboriginene var i 1967 da et overveldende flertall av befolkningen stemte for at aboriginene skulle regnes som fullverdige medlemmer av folketallet. Hele 90 prosent av befolkningen svarte da ja.

Det politiske utspillet til statsminister Gillard kommer snaue tre år etter den historiske unnskyldningen til daværende statsminister Kevin Rudd. Den tidligere Labour-lederen ba aboriginene om unnskyldning for den urett som var blitt gjort mot landets opprinnelige innbyggere i forbindelse med hvit bosetning i 1788.

– Myndighetene i landet har i altfor lang tid opprettholdt et kunstig skille mellom arbeidet med å praktisk tilrettelegge for den aboriginske befolkningen og arbeidet med å bygge tillit. Jeg tror de to tingene må henge sammen. Nå må vi ta det neste skrittet og anerkjenne vår nasjons urbefolkning med den hensikt å bygge tillit og skape respekt for hverandre, sier Gillard.

Kun én sjanse til å gjøre det rette

– Australia får bare denne ene sjansen til å rette opp i ting. Det vil ta lang, lang tid før en slik sjanse dukker opp igjen, sier lederen av miljøpartiet, Rachael Siewert.

Statsministeren går imidlertid lengre i sin uttalelse og sier at hun er sikker på at dersom man nå ikke lykkes med å sikre aboriginenes rettigheter ved den kommende folkeavstemningen, vil man aldri lykkes.

Mick Gooda, som er Australias kommisær for sosial rettferdiget for aboriginere, sier at avstemningen vil ha en dramatisk og avgjørende innvirkning på det aboriginske samfunnets selvfølelse og egenverd.

– Langt viktigere er det nå at vi bruker de tre kommende årene til å bygge opp et tillitsforhold som vil endre Australia for alltid, sier han.

Bred enighet i folket

I Australia har det ikke blitt holdt en nasjonal folkeavstemning siden 1999 da landets befolkning stemte over om de skulle bli en republikk. Flertallet stemte imot forslaget og fortsatt i dag er landet et monarki med Dronning Elisabeth II som overhode.

I forrige måned offentliggjorde det juridiske fakultetet ved universitetet i Griffith resultatene fra en spørreundersøkelse. 75 prosent av de som svarte syntes det er viktig å avholde en nasjonal folkeavstemming i spørsmålet om man endelig skal anerkjenne aboriginenes historie og kultur i grunnloven.