Hopp til innhold

Gråt da Australia ba om unnskyldning

Aboriginere gråt da de hørte statsminister Kevin Rudd be om unnskyldning for mishandlingen Australias urbefolkning ble utsatt for gjennom mange år.

Australske aboriginer.
Foto: RYAN REMIORZ / AP

Australia ba i dag formelt landets urbefolkning om unnskyldning for mishandlingen aboriginene ble utsatt for gjennom mange år.

Statsminister Kevin Rudd sa i parlamentet at tvangsassimileringen som aboriginene ble utsatt for, er en stygg flekk på nasjonens sjel.

– I dag har parlamentet kommet sammen for å gjøre det som er riktig, sa Rudd, som overtok som statsminister etter å ha slått tidligere statsminister John Howard i valget i november i fjor.

Barn tatt fra sine familier

I mange år ble barn av aboriginere tatt med tvang fra sine foreldre og satt i fosterhjem.

– Vi ber om unnskyldning for lover og politiske beslutninger av forskjellige regjeringer og parlamenter på gjennom årene som har ført til dyp sorg, lidelse og tap for våre medborgere, sa Rudd.

Unnskyldningen kommer elleve år etter offentliggjøringen av en rapport som viste at mellom 10 og 30 prosent av aboriginenes barn ble tatt fra sine familier mellom 1910 og 1970.

Ville ikke be om unnskyldning

Tidligere statsminister John Howard avviste i alle år anbefalingen i rapporten om å komme med en formell unnskyldning. Han ville ikke gjøre mer enn å beklage.

Men Rudd gjorde en formell unnskyldning til første punkt på dagsordenen etter at hans sosialdemokratiske parti vant valget etter tolv år med konservativt styre.

Rundt 100 av barna som ble tatt fra sin familie, var til stede i parlamentet, mens tusener hadde samlet seg på plenen utenfor for å følge med på storskjerm. Mange av dem tørket bort tårer da Rudd talte.

Forventer konkrete handlinger

Norske Samers Riksforbunds (NSR) sametingsgruppe ser på dette som et skritt i riktig retning.

Sametingsrepresentant for NSR, Gunn-Britt Retter, sier at de har store forventninger til at denne offisielle unnskyldningen samtidlig varsler en ny og bedre urfolkspolitikk fra Australia.

– Det er viktig at dette nå blir fulgt opp med konkrete handlinger fra den australske regjeringens side. Blant annet forventer jeg at Australia snarest setter i gang prosessen med å ratifisere ILO konvensjon 169, uttaler Retter.

En av verstingene

Retter viser til at Australia internasjonalt lenge har blitt ansett som en av verstingene i klassen når det kommer til urfolkspolitikk.

Også i Norge har Kong Harald V tidligere bedt samene om unnskyldning for den måten staten har behandlet samene på opp gjennom tiden. Det skjedde ved åpningen av Sametinget i 1997.

Australias urfolk bærer en enorm kollektiv smerte over den tapte generasjonen hvor tusenvis av barn ble hentet av myndighetene og plassert bort for å sørge for integrering av urfolket, skriver NSR i en pressemelding.

– Historisk merkedag

– NSR vil gratulere både urfolket og landets myndigheter med dagen, og vi håper på en ny frisk i det viktige arbeidet for å styrke Australias urfolk.

– Dette er en historisk merkedag for aboriginerne og alle urfolk, og jeg tror at denne unnskyldningen er svært viktig, sier NSRs parlamentariske leder Randi Skum.

– En fellesarv

Skum sier at urfolkskulturen i Australia er en fellesarv for hele menneskeheten.

– Det er snakk om en av de kulturene som man kan spore lengst tilbake i historien, sier Skum.

NSR skriver at den forrige statsministeren i Australia, John Howard, over tid demonstrativt har nektet å be om unnskyldning til aboriginerne.

– Howard har også hatt ansvar for bruk av militærmakt mot eget urfolk.

– Må også styrke urfolkets betingelser

Leder for Norske Samers Riksforbund Silje Karine Muotka sier at det nå er svært viktig at den formelle unnskyldningen følges opp med handling.

– Aboriginerne trenger at myndighetene arbeider sammen med dem for å forbedre vilkårene for urfolkene. En oppfølging av denne viktige symbolske handlingen med å be om tilgivelse må derfor etterfølges med en satsning på å styrke betingelsene for Australias urfolk, sier Muotka.

– Nødvendig kursendring

Styreleder Lars-Anders Baer i det svenske Sametinget ønsker kursendringen til den nye australske regjeringen velkommen.

– Den er både velkommen og helt nødvendig. Den uforbeholdne unnskyldningen er et steg i riktig retning og var helt nødvendig for at forsoningsprosessen mellom den hvite majoriteten og urfolket aboriginerne skal få en reell betydning.

– Spørsmålet er bare hvilket land som står for tur nå, sier Lars-Anders Baer.

(NRK/NTB)

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK