– Det finnes tilstrekkelig med utredninger som viser at det finnes historiske rettigheter, sa Vars.
Hun måtte få en hjelpemann til å bære opp de tykke offentlige dokumentene. Visepresidenten illustrerte med dette at flertallet ikke sier i fra de historiske rettighetene som eksisterer selv om Sametinget sier ja til avtalen med regjeringen.
Visepresidenten viste til man allerede under behandlingen av finnmarksloven slo fast at samene har rettigheter til fiske i de kystnære samiske områdene.
– Vi sier ikke i fra oss disse rettighetene selv om vi sier ja, sa hun.
Allerede etter de to første innleggene var frontene satt. Aps saksordfører konstaterte: – Vi jobber for at fiskerne skal få være på sjøen og ikke bli kasta å land.
Og like etter slo NSR tilbake: – Denne avtalen er en fornærmelse mot min sjøsamiske bakgrunn.
Ville ha ny vurdering
Like etter klokken 16 fremmet Ann-Mari Thomassen forslag om at før Sametinget endelig fatter sin beslutning, må det gjennomføres en ekstern juridisk vurdering av hvilke konsekvenser et eventuelt samtykke fra Sametinget vil bety.
Forslaget om utsettelse ble avvist mot tolv stemmer.
Flere talere fra både flertallet og opposisjonen på Sametinget har presentert sine synspunkter i behandlingen av retten til fiske i sjøsamiske områder. Saken avgjøres senere i ettermiddag.
- BAKGRUNN:
Avtalen som
9. mai i år, finnes i kortform i faktaboksen til høyre.– Forhandler ikke bort en fisk
Saksordfører Heidi Persdatter Greiner Haaker som representerer flertallet, la fram flertallsinnstillingen fra næringskomiteen.
– Vi har valgt å fokusere på løsninger som vil bidra til å sikre en rett til fiske for befolkningen i de sjøsamiske områdene. Retten til fiske i fjordene og kystnære farvann må lovfestes. Vi jobber for at fiskerne skal få være på sjøen og ikke bli kasta å land. Vi forhandler ikke bort en fisk. Vi jobber for at de sjøsamiske områdene skal bestå, sa Greiner Haaker.
Hun avsluttet innlegget billedlig:
– Jeg håper vi kan ro sammen med små åretak fremover, og ikke bli roende i ring med brukne årer.
– Forlanger oppreisning
Silje Karine Muotka slo straks tilbake, og begrunnet blant annet slik hvorfor NSR ikke vil gå inn for avtalen.
– Jeg forlanger oppreisning og anerkjennelse for mitt folk. Denne avtalen er en fornærmelse mot min sjøsamiske bakgrunn. Den anerkjenner ikke vår historiske fiskerett. Den anerkjenner ikke at vi sjøsamer siden urminnes tider har bebodd våre områder, sa Silje K. Muotka (NSR).
Hun sa at Sametinget gjør dagen i dag historisk av de rette grunnene.
– Vi kan ikke akseptere en avtale hvor grunnlaget er bygget på falske forutsetninger. Det hviler på hver enkelt i denne sal et ansvar for at man ikke aksepterer å bli avspist med almisser på det sjøsamiske folkets vegne, sa NSR-representanten, sa Muotka.
– Vil få opp fangsten
Aps gruppeleder Willy Ørnebakk listet opp hva NSR ønsket å si nei til.
– NSR sier nei til lovfestet rett til fiske, lokal innflytelse og NSR sier nei til at man kartlegger og anerkjenner historiske rettigheter til fiske, sa Ørnebakk.
Han lurte på hvor NSR egentlig ville med å si nei.
– NSR lar nå båten stå på land, og tviholder på fortiden, mens andre nå ønsker å sikre fremtiden og få opp fangsten, sa Ørnebakk.
Geir Tommy Pedersen (NSR) sa i sitt innlegg at han helt siden han begynte i samepolitikken hadde sett fram til denne dagen.
– Begrepet «historisk» får en annen betydning i dag. Regjeringen velger igjen å avvise sjøsamiske rettigheter. Derfor må vi avvise denne avtalen, sa Pedersen.
Frp: – Bedt om hjelp fra stortingsgruppa
Fremskrittspartiets Aud Marthinsen la fram et helt nytt forslag. Hun sa at saken om retten til fiske var en vanskelig sak.
– Derfor har vi bedt om hjelp fra vår stortingsgruppe, sa hun.
Marthinsen sa at Frp ikke ville støtte avtalen mellom sametingsrådet og regjeringen. Hun foreslo derfor:
– Sametinget er kritisk til å gi særrettigheter til enkeltgrupper på bakgrunn av sosial, kulturell, historiske eller etnisk tilhørighet på bekostning av den øvrige befolkning. Sametinget er opptatt av like rettigheter til alle som ønsker å ha fiske som næringsvei uavhengig av hvor i landet de kommer fra, sa Frp-representanten.