Hopp til innhold

Finsk ILO-vedtak kan legge press på Sverige

Sverige risikerer å havne på sidelinjen i Norden med sin samepolitikk dersom Finland ratifiserer ILO 169, mener universitetslektor Peter Johansson.

Alice Bah Kuhnke (MP) får ansvaret for Sametinget i den svenske regjeringen

Miljöpartiets Alice Bah Kuhnke har nylig fått ansvaret for Sametinget i den svenske regjeringen. Forsker tror hun og resten av regjeringen vil få noe å tenke på dersom Finland ratifiserer ILO konvensjonen nr.169 om urfolks rettigheter.

Foto: SR Sameradion / Fredrik Persson / TT

– Det betyr blant annet at Norge og Finland kan drive felles utvikling av urfolkspolitikken globalt innen de forskjellige forum som ILO har, mens Sverige ikke får ta del i det arbeidet, sier universitetslektor, Peter Johansson til Sameradioen & SVT Sápmi.

Johansson forsker på svensk samepolitikk på Göteborg Universitet.

Han følger også spent med på finske myndigheters forberedelser til mulig ratifisering av ILO konkvensjonen nr.169 om urfolks rettigheter.

Alene i Norden

Dersom Finland også gjør som Norge og Danmark, og ratifiserer ILO 169, vil Sverige bli eneste nordiske stat med urfolk som blir stående utenfor dette ILO-fellesskapet.

Dette vil utvilsomt på sikt også tvinge svenske myndigheter til å måtte ta stilling til ILO 169 ratifisering, tror Johansson.

– Presset øker iallfall på den svenske regjeringen i forhold til å vurdere ILO-ratifisering, og det legger også press på den svenske riksdagen til å ta stilling til dette spørsmålet, sier Johansson.

Kritisk til ratifisering

Flere svenske politikere stiller spørsmålstegn ved om ILO virkelig er det som behøves for å utvikle svensk samepolitikk.

Kan ikke Sverige forme sin egen samepolitikk uten ILO 169?

Det er naturligvis mulig at Sverige finner egne løsninger på samepolitiske utfordringer, og det finnes jo allerede samepolitikk i Sverige, men spørsmålet er i hvilken utstrekning politikken er i overenstemmelse med internasjonale normer og regler, sier Johansson til Sameradioen og SVT Sápmi.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat