Hopp til innhold

Sier ja til finsk ILO-ratifisering

Flertallet i Sametinget i Finland godtar regjeringens forutsetninger til finsk ratifisering av ILO-konvensjonen.

Klemetti Näkkäläjärvi

I 25 år har vi kjempet for at finsk ratifisering av ILO-konvensjonen. Derfor kan vi ikke la denne sjansen gå fra oss, forklarer den finsker sametingspresidenten Klemetti Näkkäläjärvi.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Forslaget som ble fremmet av sametingspresident Klemetti Näkkäläjärvi på plenumsmøtet i dag, oppnådde 14 stemmer. Fire stemte imot. Tre av medlemmene hadde meldt om forfall.

– Dette er et solid flertall, og jeg er delvis fornøyd, svarer sametingspresidenten som på forhånd var noe usikker på sin ILO-anbefaling .

Den finske regjeringen hadde på forhånd signalisert at de er klare til å ratifisere ILO-konvensjonen under forutsetning av samisk ja. Derfor hadde de sendt ballen videre til Sametinget.

Harde tautrekkinger

Det er forutsetningene til regjeringens ratifisering som hadde skapt en viss skepsis på forhånd. Retten til land og vann har vært det vanskeligste forhandlingstemaet. De siste forhandlingene mellom representanter fra regjeringen og Sametinget, skjedde dagen før plenumsmøtet i Enare.

– I sluttdokumentet fra regjeringen som vi nå sier ja til, har de samiske rettighetene blir ivaretatt i mye større grad enn tidligere. Men det har vært harde tautrekkinger, forteller Näkkäläjärvi.

Ifølge ham har regjeringa nå i sine merknader, godkjent at det finnes en egen samisk rettsforståelse og samiske kulturelle tradisjoner som det er viktig å ta vare på og videreutvikle.

Opptil Riksdagen

Nå håper han at regjeringsforslaget snarest oversendes til Riksdagen til endelig godkjenning.

– Dette skjer antakeligvis allerede i november. Men før Riksdagen kan gjøre endelig vedtak, må den først ut på høring. Hvor lang tid dette vil ta er vanskelig å vite, forklarer den finske sametingspresidenten, Klemetti Näkkäläjärvi

Hittil er Norge det eneste av de fire landene der samer bor, ratifisert denne konvensjonen som tar sikte på beskytte samenes og andre urfolks rettigheter.

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK