Hopp til innhold

Får ikke veien de trenger

I den sjøsamiske bygda Nervei i Finnmark føler de at de er mindre verdt en samer i indre-strøk.

Bygda som kjemper for vei

Nervei i Tanafjorden

Nervei i Tanafjorden

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi føler at reindrifta har flere rettigheter en sjøsamene, sier Kristian Nilsen i Nervei.

ALT OM NERVEI-SAKEN

Jobbet i over 50 år

I over 50 år har folk i den sjøsamiske bygda Nervei i Gamvik kommune jobbet for å få vei. Bygdefolket hadde fått positive signaler fra reindrifta til veiutbyggingen, men etter at de startet veiarbeidet havnet saken i retten, hvor bygdefolket først vant, men i lagmannsretten fikk reindrifta stoppet arbeidet.

Kristian Nilsen på Nervei

Kristian Nilsen

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kristian Nilsen er en av beboerne som lenge har kjempet for vei, men som føler at de blir overkjørt.

– Jeg synes at det har gått for lang tid og vi har kjempet for dette lenge, men det var mange som ikke ønsket å hjelpe bygda, sier Kristian Nilsen.

Nervei-veilag ble etablert og har jobbet med rettighetene for å få veien til bygda, som de mener er nødvendig for utvikling i Nervei. Veien som de ønsker å lage er på ca. to mil.

HØR: Nilsen om veien til Nervei

Håper fortsatt

Kristian Nilsen håper fortsatt at de kan få til samtaler med reindrifta i området, som har stoppet arbeidet til Nervei-veilag.

– Håper er at veien skal bli ferdigstilt, men det er mye arbeid som fortsatt må gjøres, og jeg føler at reindrifta for ofte sier nei, forklarer Kristian Nilsen.

– Staten må komme inn med midler

Bygda har fiske som hovednæring og omkring 30 personer bor i Nervei. Nå lurer mange på om folk i sjøsamiske områder har færre rettigheter en andre samer.

– Folk i Nervei har ikke penger til å betale erstatninger til reindrifta, som krever kompensasjon eller erstatning for tapte arealer, her håper vi at staten kan hjelpe oss, om ikke kravet blir for stort, sier Kristian Nilsen.

– Sjøsamer og reindrifta har ikke samme rettigheter, og jeg føler at reindrifta har andre rettigheter som ikke er tilpasset andre, føler Nilsen.

Reiser med båt til skolen

Aud Cecilie Nilsen (12) reiser hver dag med båt til skolen i Skjånes, en skoletur på 30 minutter hver vei.

Robert og Aud Cecilie Johansen fra Nervei

Robert og Aud Cecilie Johansen på vei til skolen i Skjånes.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vinterstid ønsker hun en annen skolevei, fordi det ofte kan være uvær i Nervei eller på vei til skolen.

– Det begynner å bli slitsomt å reise på denne måten, for ofte kommer jeg for sent på skolen også med båtskyss, forklarer Aud Cecilie.

HØR: Aud Cecilie (12) om vei

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK