Hopp til innhold

Malingen av gravid steinalderkvinne er opptil 5000 år gammel

Åge og Thuula Ørnebakk gikk en snarvei til multemyra. Da kom de over en bergvegg full av malerier fra steinalderen.

Arktiske Universitetsmuseum antar maleriene i Kvænangen kan være opptil 5000 år gamle.

GRAVID KVINNE: Dette antar arkeologene er en gravid steinalderkvinne. Det er brukt et filter på høyreside av Norges arktiske universitetsmuseum for å få det røde i maleriet tydeligere.

Foto: Ingrid Kristine Sommerseth

Pensjonistene snublet nærmest over de eldgamle maleriene som var i en liten skrå bergvegg.

– Man blir i godt humør av dette, sier Åge Ørnebakk som varslet om funnet til arkeologer.

Det var bare en tilfeldighet at ekteparet så figurene som var malt i bergveggen.

Åge og Thuula Ørnebakk fant malinger fra steinalderen i en skrå bergvegg.

SKULLE PLUKKE MULTER: ... men så gikk Åge og Thuula Ørnebakk en liten snarvei. Brått åpenbarte maleriene seg langs bergveggen.

Foto: Ingrid Kristine Sommerseth

De så at det var litt ekstra rødt høyere oppe på bergveggen og ble nysgjerrig.

Dermed oppdaget de både maling av en hånd og mange forskjellige strekfigurer som kunne ligne både på menn og kvinner.

– Når man oppdager sånn her, så får man jo kommunen på kartet, sier Åge muntert.

Det var forskning.no og Fremtid i Nord som først omtalte saken. Funnet er gjort i Kvænangen i Troms og Finnmark fylke.

Unik menneskehånd

Nå har også forskerne ved Norges arktiske universitetsmuseum begynt å konkludere, etter at de ble kontaktet av Åge for et år siden.

Dette en hånd som er fotografert med vanlig linse, samt med et filter for å få frem rødfargen ekstra godt.

HÅND: Dette er antatt å være et håndavtrykk med maling. Til høyre er det brukt et filter på bildet for å få frem rødfargen tydeligere for maleriets del.

Foto: Ingrid Kristine Sommerseth

– Det er unikt å finne ei menneskehånd. Det er ikke funnet noe slikt i Nord-Skandinavia. Det blir veldig nært og livete, sier Ingrid Kristine Sommerseth, forsker og arkeolog.

De anslår at de 22 maleriene som ekteparet fant er mellom 2000–5000 år gamle.

Arkeologene tror det er brukt jernoksidet magnetitt blandet med noe annet for lage maling. Dette finner man naturlig i myrer og i bergsprekker. De tror også at det kan være blandet ut med andre ting, som fett og blod.

– Men foreløpig har vi ikke funnet teknologi til å analysere dette. Vi håper vi får det i fremtiden, sier Sommerseth.

Rituell steinalderplass

Plassen som er funnet antas å være en slags overgangsplass mellom livet og det underjordiske.

Slik ser det ut der steinalder maleriene ble funnet.

TILFELDIG FUNN: Her fant ekteparet de malte figurene. Her er personell fra Norges arktiske universitetsmuseum på befaring.

Foto: Ingrid Kristine Sommerseth

Dette kan være plasser som har blitt brukt som overgangsritualer mellom liv, død og fødsler for eksempel.

– Vi ser jo for eksempel at det er malt det vi antar er en gravid kvinne her. Dette kan ha vært ansett som magisk å holde på med for disse personene, sier arkeologen.

Også samene hadde slike overgangsplasser. Blant annet ble urgraver i bergsprekker og ur brukt til dette. Her ble de døde lagt, gjerne innhyllet i bark. Plassene ble ansett som hellige.

Tiden som de antar maleriene stammer fra, er fra slutten av steinalderen.

Forsker og arkeolog Ingrid Kristine Sommerseth ved Arktiske Universitetsmuseum dro innen en uke for å se på funnene, da ekteparet tok kontakt om maleriene.

KJAPT AV GÅRDE: Forsker og arkeolog Ingrid Kristine Sommerseth ved Arktiske Universitetsmuseum dro innen en uke for å se på funnene, da ekteparet tok kontakt om maleriene.

Foto: Privat

Dette er en tid da folk drev med jakt og fangst i de nordlige områdene. Det er funnet bosettingsmønster som antas å være fra denne tidene i områdene i nord.

Det skal ha vært vanlig å bo i jordgamme lignende boliger den gang, slik også samene har hatt som tradisjon tidligere.

Men det er ikke første gang at Åge Ørnebakk har funnet noe gammelt. I 1988 fant han en pilspiss som arkeologene antok var 2000 år gammel.

– Det var vel ikke bare å miste en pilspiss den gang, fordi det er mye arbeid. Når jeg fant den tenkte jeg at her drev de med jakt, sier Ørnebakk.

Korte nyheter

  • Buollinalárbma Sámedikkis

    Sámedikkis čuojai disdat gaskabeaivvi buollinalárbma ja buollinčáskadeaddjit manne dohko. Doppe lei buollinhádja, muhto eai gávdnan suova eai ge lieggasa, muitala operašuvdnajođiheaddji Karl Edvard Eriksen Balto.

    Dál leat biggoheame vistti, ja loahpahit ášši.

    Sámediggedirektevra Inger Máret Eira Åhren čilge ahte sii eai sáhte dahkat maidege eará go eai dieđe gos hádja boahtá.

    – Mis leat hui sensitiivvas buollinalárpmat mat dieđihit njuolga buollinčáskadeddjiide jus fas šaddá mihkkege, lohka Eira Åhren.

    Les på norsk her.

    Karl Edvard Balto
    Foto: Lasse Nils Østmo / NRK
  • Brannutrykning på Sametinget

    Brannvesenet rykket ut til Sametinget etter alarmen gikk tirsdag ettermiddag. På stedet var det verken røyk eller varme, men en svidd lukt.

    De lufter nå ut lukta, så henlegger de saken, forteller operasjonsleder Karl Edvard Eriksen Balto til NRK Sápmi.

    Sametingsdirektør Inger Marit Eira Åhren forklarer at de ikke kan gjøre noe mer når de ikke vet hva lukta kommer av.

    – Vi har veldig sensitive brannalarmer som automatisk varsler brannvesenet dersom noe skjer, sier Eira Åhren.

    Loga sámegillii dás.

    Karl Edvard Balto
    Foto: Lasse Nils Østmo / NRK
  • – Netthets truer den samiske ytringsfriheten

    – Det er en trussel mot den samiske ytringsfriheten at noen velger å avstå fra den offentlige debatten.

    Det sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR). Jåma sier de ser økende hatytringer og netthets mot samer, og tror mange kvier seg for å delta i debatten som følge av det.

    – Nå er jeg politisk aktiv, så jeg kan på en måte forvente en sånn reaksjon, men jeg tror mange, særlig yngre, ikke deltar i samfunnsdebatten nettopp på grunn av reaksjonene man får, sier hun.

    Loga sámegillii.

    Maja Kristine Jåma
    Foto: Elli-Jonna Irmelin Jannok-Joma / Privat