Pensjonistene snublet nærmest over de eldgamle maleriene som var i en liten skrå bergvegg.
– Man blir i godt humør av dette, sier Åge Ørnebakk som varslet om funnet til arkeologer.
Det var bare en tilfeldighet at ekteparet så figurene som var malt i bergveggen.
SKULLE PLUKKE MULTER: ... men så gikk Åge og Thuula Ørnebakk en liten snarvei. Brått åpenbarte maleriene seg langs bergveggen.
Foto: Ingrid Kristine SommersethDe så at det var litt ekstra rødt høyere oppe på bergveggen og ble nysgjerrig.
Dermed oppdaget de både maling av en hånd og mange forskjellige strekfigurer som kunne ligne både på menn og kvinner.
– Når man oppdager sånn her, så får man jo kommunen på kartet, sier Åge muntert.
Det var forskning.no og Fremtid i Nord som først omtalte saken. Funnet er gjort i Kvænangen i Troms og Finnmark fylke.
Unik menneskehånd
Nå har også forskerne ved Norges arktiske universitetsmuseum begynt å konkludere, etter at de ble kontaktet av Åge for et år siden.
HÅND: Dette er antatt å være et håndavtrykk med maling. Til høyre er det brukt et filter på bildet for å få frem rødfargen tydeligere for maleriets del.
Foto: Ingrid Kristine Sommerseth– Det er unikt å finne ei menneskehånd. Det er ikke funnet noe slikt i Nord-Skandinavia. Det blir veldig nært og livete, sier Ingrid Kristine Sommerseth, forsker og arkeolog.
- Les også:
De anslår at de 22 maleriene som ekteparet fant er mellom 2000–5000 år gamle.
Arkeologene tror det er brukt jernoksidet magnetitt blandet med noe annet for lage maling. Dette finner man naturlig i myrer og i bergsprekker. De tror også at det kan være blandet ut med andre ting, som fett og blod.
– Men foreløpig har vi ikke funnet teknologi til å analysere dette. Vi håper vi får det i fremtiden, sier Sommerseth.
Rituell steinalderplass
Plassen som er funnet antas å være en slags overgangsplass mellom livet og det underjordiske.
TILFELDIG FUNN: Her fant ekteparet de malte figurene. Her er personell fra Norges arktiske universitetsmuseum på befaring.
Foto: Ingrid Kristine SommersethDette kan være plasser som har blitt brukt som overgangsritualer mellom liv, død og fødsler for eksempel.
– Vi ser jo for eksempel at det er malt det vi antar er en gravid kvinne her. Dette kan ha vært ansett som magisk å holde på med for disse personene, sier arkeologen.
- Les også:
Også samene hadde slike overgangsplasser. Blant annet ble urgraver i bergsprekker og ur brukt til dette. Her ble de døde lagt, gjerne innhyllet i bark. Plassene ble ansett som hellige.
Tiden som de antar maleriene stammer fra, er fra slutten av steinalderen.
KJAPT AV GÅRDE: Forsker og arkeolog Ingrid Kristine Sommerseth ved Arktiske Universitetsmuseum dro innen en uke for å se på funnene, da ekteparet tok kontakt om maleriene.
Foto: PrivatDette er en tid da folk drev med jakt og fangst i de nordlige områdene. Det er funnet bosettingsmønster som antas å være fra denne tidene i områdene i nord.
Det skal ha vært vanlig å bo i jordgamme lignende boliger den gang, slik også samene har hatt som tradisjon tidligere.
Men det er ikke første gang at Åge Ørnebakk har funnet noe gammelt. I 1988 fant han en pilspiss som arkeologene antok var 2000 år gammel.
– Det var vel ikke bare å miste en pilspiss den gang, fordi det er mye arbeid. Når jeg fant den tenkte jeg at her drev de med jakt, sier Ørnebakk.