Oldtidsbyen som forsvant på 20 dager

Mesopotamia, landet mellom de to elvene. Et av de første stedene som nevnes i Bibelen.

Menneskene som levde her 12.000 år tilbake i tid, lærte seg å grave kanaler.

Kontrollert vanning ga gode avlinger, og det moderne jordbruket ble født.

Steinalderen var snart over, nå kunne menneskene bo og leve samme sted. Helt til i år.

NRK har tidligere skrevet om oldtidsbyen som skulle legges under vann i Tyrkias kamp for ny energi.

Om anleggsmaskinene som rullet inn i byen, jevnet butikker, kafeer og hjem med jorden, kun en uke etter at Tyrkias kandidat fikk presidentverv i Unesco, FNs kulturorganisasjon.

Nå har Tyrkia har demmet opp Tigriselven, der den historiske byen ligger.

Nord i området som en gang ble kalt Mesopotamia, men som nå er oversvømt. Tatt av kartet, blitt byttet ut med en innsjø. Alt dette for å lage et vannkraftverk.

Vannkraftverket vil stå for 2 prosent av Tyrkias strømforsyning.

Tyrkia har bygget 585 demninger siden 2002. Innen tre år vil Tyrkias strømproduksjon av fornybar vannkraft være høyest i Europa.

– En vind av fred, broderskap og velstand vil blåse fra demningen, sa president Recep Tayyip Erdogan under åpningsseremonien i mai.

Totalt 55 landsbyer i det kurdiskdominerte Sørøst-Tyrkia har lidd samme skjebne. Myndighetene har tvangsflyttet minst 55.000 mennesker. Selv om Hasankeyf omtales som en av verdens eldste byer, sivilisasjonens vugge.

Fortvilet

Kun en av fem arkeologiske steder ble undersøkt før vannet utslettet dem. Arkeologen Nevin Soyukaya har jobbet med Hasankeyf i mange år. Hun klarer ikke å ta innover seg hva som har skjedd.

– Jeg er sint, frustrert og fortvilet. Verdenssamfunnet har mistet de første sporene av menneskeheten, sier hun oppgitt til NRK.

Minst 12.000 år gammel historie er tapt, forklarer hun.

– Det er kunnskap om sivilisasjonens historie som vi ikke engang hadde rukket å grave opp og få oversikt over.

Motstand

Historiske moskeer, kirker, broer, marmorsøyler og skulpturer hadde gitt byen en høy rangering på Unescos verdensarvliste, men tyrkiske myndigheter har aldri lagt inn en søknad for det.

Flere grupperinger og politikere fra regionen og internasjonalt har kjempet Hasankeyfs sak. De har skrevet et siste desperat brev til blant annet tyrkiske myndigheter og Unesco.

Der hevder de at Tyrkia er skyldig i to brudd på punkter i Granadakonvensjonen. En konvensjon som er skrevet under av Europarådetsmedlemet Tyrkia i 1990.

Også FN-systemet får unngjelde i brevet:

– Unescos stillhet rundt dette kontroversielle prosjektet er uakseptabelt. Selv om Hasankeyf med stor sannsynlighet oppfyller ni av ti kriterier for innlemmelse på Unescos verdensarvliste, skriver grupperingene som ville redde Hasankeyf.

Nytt liv i nye Hasankeyf

Myndighetene har bygget et nytt Hasankeyf, på trygg grunn fra vannmassene. Flere av dem som har måttet flyttet, har fått nye boliger her. Også historiske moskeer og et gravkammer er flyttet.

Disse omplasserte monumentene og et nytt historisk museum, vil ifølge myndighetene fortsatt få turister til å ville besøke området.

Den amerikanske aktivisten, John Crofoot, har viet ti år av livet sitt på å kjempe mot oversvømmelsen. Nå, hjemme i Atlanta, sørger han over tapet av oldtidsbyen som han tidligere har bodd i flere år.

Crofoot mener det nye museet har en altfor stor tyrkisk-ottomansk slagside. Flere folkeslag og religioner er utelatt.

– Museet nevner ikke kurdere, armenere, persere, arabere, alevitter, sjiaislam eller kristne. Under deler av den ottomanske perioden, var over halvparten av familiene i Hasankeyf kristne, understreker Crofoot, som også poengterer at det lå minst fire kirker i byen.

Hasankeyf ble oversvømmet på bare 20 dager, midt under koronautbruddet. Det var svært hendig for myndighetene, mener Crofoot.

På den måten kunne ingen demonstrere en siste gang. Likevel skylder han ikke på myndighetene for å ha utnyttet koronasituasjonen.

– Det har regnet veldig mye i år, det var svært gode forhold for å fylle opp vannreservoaret, forklarer Crofoot.

En tapt kamp

Det har blitt skrevet rapporter som har konkludert med at Hasankeyf hadde kunnet reddes om man skalerte ned demningen; Studier som har konkludert med at om bare 60 år, så vil det ikke være økonomisk lønnsomt å drive turbinene knyttet til demningen lengre.

Det eneste, som ifølge Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er sikkert, er at nå vil i overkant av tre milliarder kroner årlig, strømme inn i den tyrkiske statskassen.