Hopp til innhold

Disse gjeddene tjente Eva Liisa penger på

Unge i Karasjok bruker sommeren sin på å finne ut av hvor laksen i Tanavassdraget blir av. Det tjener dem penger på.

Eva Nystad Leithe viser stolt frem fangsten

MERSMAK: Eva har ikke vært på så mange fisketurer, men dette ga mersmak. Hun skal på flere turer i sommer.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

– Hva gjør jeg nå? Halfdan, du må hjelpe meg med denne fisken.

Eva Liisa Nystad Leithe har nettopp dratt opp en gjedde, nå er 10-åringen 100 kroner rikere.

Første fisk, Halfdan hjelper Eva med gjedda

FØRSTE: Eva får hjelp av Halfdan med å få gjedda løs fra snøret. De fleste av oss vet hvor skarpe tenner gjedda kan ha.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

Eva Liisa er blant de unge fiskerne som har bestemt seg for å hjelpe forskerne med å finne ut av hvor mye laksunger som forsvinner hvert år. Ved elvebredden møter NRK Oscar Halfdan Næss som drar inn en fisk, gjedda biter av snøret i det den kastes inn mot land.

Oscar som får fisk

FÅR NAPP: I det NRK skulle intervjue Oscar, får han en fisk, det viser seg for å være en gjedde som biter av snøret i det den kastes i land.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

Hvorfor er dere her ute og fisker gjedder?

– For å tjene penger og hjelpe forskerne, svarer Oscar omsider.

Med en forutsetning om at gjedda er over 20 cm lang og ørret over 30 cm, og man noterer tidspunkt, navn og redskap den ble fanget med, kan alle delta på dette prosjektet. Med det får man en dusør på 100 kroner.

Oscar Halfdan Næss

FORNØYD: – Det er gøy å fiske for å få penger, men også å kunne hjelpe forskerne. Det sier Oscar Halfdan Næss.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

Vil kartlegge predatorene i elva

– Prosjektet går ut på å finne ut om det finnes noen predatorer som spiser lakseunger i Tanavassdraget. Da har vi valgt å fokusere på gjedde- og sjøørretbestanden, forklarer seniorforsker ved NINA, Martin A. Svenning.

Senior forsker Martin A. Svenning

FASE EN: I første omgang skal de kun estimere bestand og det gjedda og ørreten får i seg. Så går de videre får å se hvilken betydning dette har for laksebestanden i Tanavassdraget.

Foto: Eric Kama Steinberg / NRK

Denne sommeren skal de finne ut hvor stor gjedde- og ørretbestanden er. Omsider skal de finne ut om hvor mye lakseunger de spiser i Iešjohka i Karasjok og Sirbma og Ravsjohka området.

Gjedder på båten

KANNIBALER: Gjedde er kannibal fisk, og spiser sine egne. Dette gjør prosjektet mer komplisert. Men først og fremst skal det avdekkes hva denne fisken spiser.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

– Dette prosjektet er svært viktig, vi har startet prosjektet med de lokale. Vi vil oppfordre alle til å sende inn prøver til oss. I forbindelse med det har vi plassert frysebokser rundt omkring, sier Svenning.

Fulle frysebokser

– Hvor skal jeg levere de, spør Eva Liisa

– Campingplassen i Karasjok, svarer Halfdan Næss.

Og det er ikke bare Eva Liisa som har vært en ivrig gjeddefisker i det siste.

– Etter en ringerunde viser det seg at fryseboksene allerede begynner å bli fulle. Det viser oss at det er en stor interesse for dette og det er veldig gledelig, sier Martin.

Oscar og Eva viser frem fangsten sin

TIL FRYSEREN: Nå skal de notere tidspunktet, navnene deres og redskap brukt for å fange fisken. Da kan Oscar og Eva forvente seg litt penger ved prosjektets slutt.

Foto: Marie Sofie Holmestrand / NRK

Dette prosjektet kan gi forskerne svar på hvor stor betydningen av mengden gjedde og ørret har å si for laksebestanden.

– Om vi finner ut at gjedda virkelig har en stor betydning så må vi vurdere utfisking av gjedde i Tanavassdraget, sier Svenning avslutningsvis.

Dusør gir mersmak

Ga denne fiskefangsten mersmak?

– Ja jeg skal fortsette å fiske, det er jo en slags sommerjobb smiler Eva Liisa.

Barna fisker etter gjedde i Iešjohka

INTERESSE: Etter at beskjeden kom om dette prosjektet i midten av juni, har det blitt vist stor interesse for å fiske etter gjedde og ørret.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.