– Vi planlegger et par dager framover. Fokuset er på hvor vi skal sove, mat, og å få vasket klær. Det er en utrolig følelse av frihet.
Det sier Ilona Kramarova (26) fra Tsjekkia.
Sammen med kjæresten Marek Skotnica (33) har hun tatt turen til Norge for å gå pilegrimsleden til Nidaros, kjent som Gudbrandsdalsleden.
I natt sov de i en gapahuk noen kilometer utenfor Lillehammer.
Med regnvåte sko fra dagen før går ferden videre, forteller hun, over en knitrende telefonlinje.
– Vi slipper de hverdagslige bekymringene fra livet hjemme. Her lever vi som i «overlevelsesmodus», og det er deilig.
Til vanlig studerer Ilona immunologi ved universitetet, mens Marek jobber innen IT.
De er ikke spesielt religiøse, sier Ilona, men ønsket likevel å gå pilegrimsleden fremfor «bare» en tur.
15 til 20 prosent flere hvert år
I Norge ser man en økning i antall pilegrimer på 15 til 20 prosent i året, forteller Mattias Jansson, seniorrådgiver ved Nasjonalt Pilegrimssenter.
Det finnes totalt ni pilegrimsleder i Norge. Disse er formelt godkjente av Europarådet, i likhet med de kjente pilegrimsledene til Santiago de Compostela og Roma og flere andre i Europa.
Nasjonalt Pilegrimssenter i Norge er jevnlig i kontakt med pilegrimsorganisasjoner i resten av Europa, og alle rapporterer det samme.
– Pilegrimsvandring har fått en renessanse og blitt mer populært i hele Europa. Det er flere vandrere langs de kjente pilegrimsledene i Spania og Italia, men også lokale leder i Storbritannia, Tyskland og Sør-Europa, forteller Jansson.
Gudbrandsdalsleden som går fra Oslo til Trondheim er den mest populære leden i Norge. I fjor tok de imot 1500 pilegrimer i Nidaros fra Norge og utlandet. Alle fikk utskrevet Sankt Olavsbrevet.
Antallet utstedte Sankt Olavsbrev er den viktigste parameteren for å telle hvor mange pilegrimsvandrere det er i Norge. I tillegg er det plassert 18 elektroniske tellere langs flere av pilegrimsledene.
Overnattingssteder langs ledene rapporterer hvor mange som sover der. Regionale pilegrimssentre rapporterer også hvor mange vandrere som passerer.
I slutten av juni i år ble det som heter Tunsbergleden fullbyrdet, da pilegrimsstrekket i Drammen ble åpnet.
Tunsbergleden går fra Larvik i Vestfold, til Haslum kirke i Bærum.
– En kroppslig protest
Forsker Nanna Natalia Jørgensen har intervjuet over 50 norske og utenlandske pilegrimer som har gått Gudbrandsdalsleden.
Hun undersøkte helseeffektene ved det å gå pilegrimsvandring.
I Norge forbinder vi ofte pilegrimsvandring med noe religiøst, sier Jørgensen. Blant de hun intervjuet var imidlertid langt fra alle religiøse.
– Mange av de som går, søker enkelhet. De ønsker å komme mer i kontakt med seg selv, naturen, og menneskene rundt seg. Grunnleggende ting ved det å være menneske, rett og slett.
Jørgensen mener at økningen i dagens pilegrimsvandrere, kan tolkes som en protest mot prestasjonssamfunnet, og en verden i rask endring.
– Det er ingen som ringer på døra hos hverandre lenger, det passer aldri. Mange tilbringer mye tid bak en skjerm, og vi mister mye av den spontane kontakten mellom mennesker. Pilegrimsvandring står i motsetning til alt dette.
Forskeren mener at måten vi lever på får konsekvenser for den mentale helsen hos mange.
– At mange går pilegrim, både i Norge og i Europa, er en kroppslig protest mot det samfunnet vi lever i.
Lei data, telefon, internett og media
Anna Runesson er pilegrimsprest og daglig leder ved Oslo Pilegrimssenter. I sitt daglige virke er hun mye i kontakt med både norske og utenlandske pilegrimer.
Hun støtter opp om funnene til Jørgensen.
– Jeg tror at i dag så er det en protestbevegelse. Man er lei av data, telefon, internett og media. Flere vandrere legger telefonen lengst ned i sekken, og kobler av fra samfunnet, erfarer Runesson.
Tsjekkiske Ilona Kramarova gikk Camino de Santiago-leden for fire år siden.
Her møtte hun mennesker i alle mulige aldre og livssituasjoner, forteller hun. Mange hadde vært gjennom omveltende livsopplevelser, som brudd eller sykdom. Noen var overarbeidet.
– Jeg tror det handler om å gå langt i nye og ukjente omgivelser. Da faller man ikke inn i en nedadgående tankespiral. På pilegrimsferd kan man møte andre mennesker med spennende historier å fortelle.
Felles for alle var at de ønsket å endre noe i livet sitt, forteller Ilona.
Inntekter for distriktene
Ifølge Nasjonalt Pilegrimssenter er tallenes tale klar. Det vil bare bli flere pilegrimer i årene som kommer.
Pilegrimene kjøper mat, og de behøver overnattingsmuligheter. Dette kan gi gode inntektsmuligheter for distriktene, påpeker Anna Runesson ved Oslo Pilegrimssenter.
– Det er regnet på at en pilegrim legger igjen rundt 800 til 1000 kroner per dag. Så dersom man vil starte et herberge, så er dette noe som vil øke med 20 prosent.