Hopp til innhold

Dramatikk i Brasils delegasjon

Brasil har hindret en frittalende urfolkstalskvinne fra å møte opp i FNs permanente forum for urfolkssaker, der hun skulle fremme kritikk mot et kontroversielt damprosjekt i landet.

FN

En brasiliansk menneskerettighetsforkjemper er hindret fra å møte opp her i FN-bygningen i New York, hvor urfolkskonferansen i år avvikles for tiende gang.

Foto: Kenneth Hætta

Myndighetene i Brasil har nylig fått nyss om at urfolksaktivisten Azelene Kaingáng skulle delta på møtet og at hun i et tilleggsarrangement (engelsk; side event) ville påpeke Brasils rettslige feilskritt i forbindelse med et gigantisk damprosjekt i landet, melder menneskerettighetsorganisasjonen« Unrepresented Nations and Peoples Organization - UNPO» på sin nettside .

– Utsett Belo Monte

Nylig sluttet menneskerettighetskontoret til Organisasjonen av amerikanske stater (OAS - Organization of American States) seg til kritikken av av Belo Monte-prosjektet og anmodet Brasil om å stoppe utbyggingen til det er gjennomført konsultasjoner i henhold til internasjonale standarder, med relevante dokumenter oversatt til urfolkenes språk og det er tatt konkrete skritt for å beskytte berørte urfolk.

Lignende kritikk har kommet fra en rekke kilder, blant annet fra Brasils eget byråkrati.

James Anaya

FNs spesielrapportør for urfolksrettigheter James Anaya.

Foto: JOHAN ORDONEZ / Afp

For mindre enn et år siden kom FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, James Anaya, med lignende kritikk i sin rapport.

Omtrent på hvert trinn i konsesjonsprosessen har det kommet kritikk fra en eller annen av Brasils byråer, IBAMA (Brasils institutt for miljø og fornybare naturressurser) eller FUNAI (National Indian Foundation), eller i form av et søksmål anlagt av en føderal aktor (ti slike er igangsatt).

To presidenter av IBAMA har til og med trukket seg, noe som har ført til et overveldende press fra fra folk høyere opp i systemet for å påskynde Belo Monte på tross av ulike juridiske vurderinger.

Stenger ute kunnskapsrik urfolksstemme

Kaingáng er sosiolog av utdanning og har tjent det brasialanske samfunnet i mer enn to tiår. I dag er hun ansatt i Brazil’s National Indian Foundation (FUNAI).

Kaingáng tilhører selv urfolkene og anses som en talskvinne for urfolks menneskerettigheter, som jevnlig har deltatt i FNs permanente forum for urfolkssaker siden den ble etablert for ti år siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte
Foto: RICARDO MORAES / Reuters

Selv om hun for tiden fortsatt er ansatt i FUNAI, så ville Kaingáng ha deltatt i forum som en uavhengig talskvinne.

Hun har ledet et urfolksmøte i OAS hvor det ble forhandlet frem et utkast til en amerikansk erklæring om urfolksrettigheter. Kaingáng beskrives av UNPO som umåtelig kunnskapsrik om urfolksrettigheter som er skissert i internasjonale instrumenter, som FN, den internasjonale arbeiderorganisasjen ILO, organisasjonen av amerikanske stater og det som er implementert i brasiliansk lovgivning.

– Brudd på menneskerettigheter

På den planlagte tilleggshendelsen skulle Kaingáng etter planene snakke om Brasils problemer rundt Belo Monte, gruvedrift, demninger og energiutbygging, samt brudd på menneskerettigheter. Arrangementet er sponset av to ikke-regjerende organisasjoner (non-governmental organizations), the Society for Threatened Peoples International (STPI) and the Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO).

I UNPO antydes det at kanskje Brasil mener de har fått nok kritikk. Derfor ville det være galt å slippe til enda en kritisk stemme, som er kjent for å være både frittalende, kunnskapsrik og tilhører urfolket.

Korte nyheter

  • Alisa sáhttá ráŋggáštuvvot dan dáidaga ovddas maid čájeha Norggas

    Alisa Gorshenina (29) lea ruoššalaš dáiddár. Su dáidda lea oaidnin láhkai Hamsunguovddážis Hábmeris. Gorshenina lea kritihkalaš ruošša stivremii ja maid Ukraina soahtedillái, ja dat lea dahkan ahte son lea massán vejolašvuođa dáidagis čájehit ruovtturiikkas. Son lea jo sáhkohallan iežas oaiviliid dihtii Ruoššas.

    Su dáidda lea oassin Hamsunguovddáža ođđa čájáhusas, «Den kontroversielle Hamsun».

    Ollu dáiddárat leat báhtaran Ruoššas eret, muhto Gorshenina ii leat jurddašan guođđit ruovtturiikkas.

    – Lea dehálaš ahte olbmot, dákkáratgo mun, bissut Ruoššas, dadjá dáiddár NRK:i Teams-jearahallama bokte.

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Loga sámegillii.

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding (ekstern lenke).

    – Det er så gledelig at så mange samiske filmproduksjoner er i gang nå, sier direktør i ISFI, Anne Lajla Utsi.

  • 3,7 miljovnna viđa filbmii

    Les på norsk.

    Internašunála Sámi Filbmainstituhtas (ISFI) lea juolludan 3,7 miljovnna norgga ruvnnu dán jagi vuosttaš juolludanvuorus. Guokte oanehis filmma, okta tv-ráidu ja guokte guhkes filmma ožžot dán vuoro buvttadandoarjaga.

    Dan čállá ISFI preassadieđáhusas (olgguldas liŋka).

    – Lea nu illudahtti ahte leat ná ollu ođđa sámi filbmabuvttadeamit jođus dál, dadjá ISFI direktevra Anne Lajla Utsi.

    Anne Lajla Utsi gleder seg stort over tildelingen på 10 millioner kroner til samisk film- og TV-produksjon fra Samfunnsløftet.
    Foto: Internasjonalt Samisk Filminstitutt