Hopp til innhold

Dramatikk i Brasils delegasjon

Brasil har hindret en frittalende urfolkstalskvinne fra å møte opp i FNs permanente forum for urfolkssaker, der hun skulle fremme kritikk mot et kontroversielt damprosjekt i landet.

FN

En brasiliansk menneskerettighetsforkjemper er hindret fra å møte opp her i FN-bygningen i New York, hvor urfolkskonferansen i år avvikles for tiende gang.

Foto: Kenneth Hætta

Myndighetene i Brasil har nylig fått nyss om at urfolksaktivisten Azelene Kaingáng skulle delta på møtet og at hun i et tilleggsarrangement (engelsk; side event) ville påpeke Brasils rettslige feilskritt i forbindelse med et gigantisk damprosjekt i landet, melder menneskerettighetsorganisasjonen« Unrepresented Nations and Peoples Organization - UNPO» på sin nettside .

– Utsett Belo Monte

Nylig sluttet menneskerettighetskontoret til Organisasjonen av amerikanske stater (OAS - Organization of American States) seg til kritikken av av Belo Monte-prosjektet og anmodet Brasil om å stoppe utbyggingen til det er gjennomført konsultasjoner i henhold til internasjonale standarder, med relevante dokumenter oversatt til urfolkenes språk og det er tatt konkrete skritt for å beskytte berørte urfolk.

Lignende kritikk har kommet fra en rekke kilder, blant annet fra Brasils eget byråkrati.

James Anaya

FNs spesielrapportør for urfolksrettigheter James Anaya.

Foto: JOHAN ORDONEZ / Afp

For mindre enn et år siden kom FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, James Anaya, med lignende kritikk i sin rapport.

Omtrent på hvert trinn i konsesjonsprosessen har det kommet kritikk fra en eller annen av Brasils byråer, IBAMA (Brasils institutt for miljø og fornybare naturressurser) eller FUNAI (National Indian Foundation), eller i form av et søksmål anlagt av en føderal aktor (ti slike er igangsatt).

To presidenter av IBAMA har til og med trukket seg, noe som har ført til et overveldende press fra fra folk høyere opp i systemet for å påskynde Belo Monte på tross av ulike juridiske vurderinger.

Stenger ute kunnskapsrik urfolksstemme

Kaingáng er sosiolog av utdanning og har tjent det brasialanske samfunnet i mer enn to tiår. I dag er hun ansatt i Brazil’s National Indian Foundation (FUNAI).

Kaingáng tilhører selv urfolkene og anses som en talskvinne for urfolks menneskerettigheter, som jevnlig har deltatt i FNs permanente forum for urfolkssaker siden den ble etablert for ti år siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte
Foto: RICARDO MORAES / Reuters

Selv om hun for tiden fortsatt er ansatt i FUNAI, så ville Kaingáng ha deltatt i forum som en uavhengig talskvinne.

Hun har ledet et urfolksmøte i OAS hvor det ble forhandlet frem et utkast til en amerikansk erklæring om urfolksrettigheter. Kaingáng beskrives av UNPO som umåtelig kunnskapsrik om urfolksrettigheter som er skissert i internasjonale instrumenter, som FN, den internasjonale arbeiderorganisasjen ILO, organisasjonen av amerikanske stater og det som er implementert i brasiliansk lovgivning.

– Brudd på menneskerettigheter

På den planlagte tilleggshendelsen skulle Kaingáng etter planene snakke om Brasils problemer rundt Belo Monte, gruvedrift, demninger og energiutbygging, samt brudd på menneskerettigheter. Arrangementet er sponset av to ikke-regjerende organisasjoner (non-governmental organizations), the Society for Threatened Peoples International (STPI) and the Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO).

I UNPO antydes det at kanskje Brasil mener de har fått nok kritikk. Derfor ville det være galt å slippe til enda en kritisk stemme, som er kjent for å være både frittalende, kunnskapsrik og tilhører urfolket.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK