Hopp til innhold

Dømt for reintyveri og for å påføre falske rovdyrskader på reinsdyr

Økokrim vant frem med sin anke til lagmannsretten. To mannlige reindriftsutøvere fra Vest-Finnmark må sone fengselsstraffer og tilbakebetale erstatningsutbetalinger.

Tiltales for mishandling og drap av reinsdyr

IKKE PÅFØRT AV ROVDYR: Dette bildet ble vist til som bevis da saken var oppe i Indre Finnmark tingrett. Det viser et reinsdyr som er avlivet. I veterinærens journal rapporteres følgende: «Skadens plassering kan ligne ørneskade men perforasjonene i skinnet skiller seg fra ørn ved at de var relativt jamnstor og plassert mer regelmessig. I flere perforasjoner var det dratt inn lange hårtuster og ved ett tilfelle helt inn gjennom skulderblad. Ved stikksår fra ørn som har skarpe klør vil ikke hår følge med inn i sårkanalen».

Foto: Veterinærinstituttet

De to reindriftsutøverne ble i september i fjor fullt frifunnet av Indre-Finnmark Tingrett, da de var tiltalt for reinsdyrmishandling, reinsdyrtyveri, og grovt bedrageri.

Men Økokrim anket store deler av dommen til Hålogaland lagmannsrett.

Dermed dømmes den ene av de to tiltalte, en mannlig reindriftsutøver i 30-årene, til ubetinget fengsel i to år og fem måneder.

Den andre, en mannlig reindriftsutøver i slutten av 20-årene, ble dømt til ubetinget fengsel i ett år og åtte måneder.

– Misbrukte ordning

De dømte har ifølge dommen over tid og en rekke ganger:

  • Tyvslaktet andre reineieres reinsdyr.
  • Påført sitt eget reinmerke på andre reineieres reinsdyr (ommerking).
  • Brukt redskaper og stikkegjenstander på sine reinsdyr for å påføre sår som skulle ligne på skader fra rovdyrangrep dette for få utbetalt rovdyrskadeerstatning fra staten.

«De tiltalte har ved planmessige handlinger over lang tid misbrukt ordningen med rovvilterstatning; en viktig, tillitsbasert ordning.», heter det i domsavsigelsen.

De dømte er reindriftsutøvere med hver sin siidaandel i et av Finnmarks reinbeitedistrikter.

Begge må, i tillegg til fengselsstraffene, tilbakebetale hver sin sum på rundt 850 000 kroner som de ifølge dommen urettmessig har mottatt.

De dømte må også betale saksomkostningene som er satt til 15 000 kroner hver.

Hjallis Bakke, Kjetil Hugo Nilsen, Thomas Hansen og Trond Pedersen Biti.

SEIER I TINGRETTEN – MEN TAPTE ANKESAK: De to nå dømte reindriftsutøvernes forsvarere; Thomas Hansen, Hjallis Bakke, Kjetil Hugo Nilsen og Trond Pedersen Biti i Indre Finnmark tingrett i mai 2016 i forbindelse med tingrettssaken. Det har ennå ikke lyktes NRK å innhente kommentarer fra de dømtes forsvarere etter at lagmannsrettens dom ble avsagt.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Skader påført av mennesker – ikke av rovdyr

I lagmannsrettens begrunnelse for dommen, viser man blant annet til Statens Naturoppsyn.

I dommen heter det derfor at i en «(...) rapport fra SNO (...) var det faglig enighet om at «noen kadavre har perforeringer med bloduttredelser som ikke kan skyldes rovdyrtenner eller ørneklør».»

«Merkenemnda konkluderte da med at flere av kadavrene var blitt ommerket, blant annet enkelte av de kadavre som var levert av tiltalte (...)»

«Lagmannsretten (...) finner det hevet over rimelig tvil at de skader som var påført de reinene som omhandles og beskrives (...) var påført (...) av mennesker, ikke av rovvilt.»

Formildende punkter

Lagmannsretten bygger sin bevisvurderingen i hovedsak på obduksjonsrapportene fra Veterinærinstituttet, forklaringene fra veterinær som foretok obduksjonene og utarbeidet obduksjonsrapportene, og forklaringen fra SNO.

«I formildende retning har lagmannsretten lagt vekt på at flere av forholdene ligger noe tilbake i tid. Det er imidlertid tale om forhold som både har vært vanskelige å oppdage og å etterforske. De tiltalte har for sin del ikke bidratt til oppklaringen.

Det er sett hen til at saken hadde en liggetid på om lag et halvt år, fra den ble sendt påtaleansvarlig sommeren 2015 og til tiltale ble tatt ut i november 2015. Det er også sett hen til saksbehandlingstiden for domstolene.»

Får fortsette i reindrifta

Reindriftsutøverne er ikke fradømt retten til å drive med reindrift.

– Det er for lagmannsretten ikke nedlagt påstand om aktivitetsforbud etter dyrevelferdsloven. Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke grunnlag for å idømme slikt rettighetstap, heter det i dommen.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat