Hopp til innhold

Disneyprodusent vil samarbeide med samene

Selv om mye av filminnholdet til «Frost 2» filmen fortsatt er usikkert, så utelukker ikke Disney-produsent at oppfølgerfilmen er inspirert av den samiske kulturen.

Laster Giphy-innhold

– Det er mulig at noen elementer av filmen blir inspirert, eller kanskje til og med vil innlemme elementer av samisk kultur og arv, skriver Peter Del Vecho.

Peter Del Vecho

PRODUSENT: Peter Del Vecho var også en del av et kreativt team som reiste til Norge, Finland og Island som en del av en inspirasjonsreise på høsten 2016.

Foto: Privat / NRK

Dette skriver han i en e-post sendt til Samisk Parlamentarisk råd (SPR).

«Frost 2» er fortsatt under produksjon og derfor er mye av filminnholdet ennå usikkert.

De må forstå det samiske

Etter at produsenten var på inspirasjonstur i Sápmi, tok Samisk parlamentarisk råd kontakt med Disney for å starte et samarbeid.

Vi er ikke imot at den samiske kulturen brukes av store utenlandske aktører. Men når det brukes så skal det brukes med kulturell forståelse og sensitivitet, skriver rådet i brevet underskrevet av den finske sametingspresidenten Tiina Sanila-Aikio.

Tiina Sanila-Aikio

SAMETINGSPRESIDENTEN I FINLAND: Tiina Sanila-Aikio.

Foto: Vesa Toppari / Yle

Disney produsenten skriver at de er villige til å samarbeide med Sametinget for å sikre at det samiske behandles riktig hvis det tas med.

– Vi samarbeider gjerne med dere for å sikre riktig behandling av samisk kultur. Spesielt på slutten av prosessen kan vi ha nytte av en person som vi kan rådføre oss med, skriver han i brevet.

Laster Twitter-innhold

– Det blir spennende

Den norske sametingsdirektøren Rune Fjellheim er utnevnt av SPR til å holde kontakten med Disney.

– Det kan bli spennende hvis det blir et samarbeid, og hvis vi kan bistå med veiledning, sier han.

Rune Fjellheim

BLIR DISNEYS KONTAKTPERSON: Sametingsdirektør Rune Fjellheim.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Anne Nuorgam og Ingrid Inga skal bistå som faghjelp for Fjellheim hvis det trengs.

Ikke første gang

Den første Frostfilmen hadde tydelig samiske elementer i filmen, og det var den norsk-samiske komponisten Frode Fjellheim som bidro til filmmusikken.

Reporter Mariela Idivuoma

Les også: Joik åpner Disneyfilm

Før første film besøkte Disney Trøndelag for inspirasjon. Og da besøkte de den samiske butikken Rørosrein.

– Jeg viste dem en vadmelstrøye jeg bruker. De spurte om forskjellig ting, og jeg hentet fram et par skaller, et belte og slikt, sa Magne Eggen Haugom i 2013.

Og en av hovedrollene i «Frost 1», Kristoff, har en vadmelstrøye som ligner på den Haugom bruker.

«Frost 2» filmen har verdenspremiere 27. november 2019.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK