Hopp til innhold

Sen og kald vår lover godt for disse bærene

Forsker anslår at multebær inneholder mer C-vitamin enn appelsin, og etter alt å dømme så blir det mye av det i sommer.

Multer

NORDENS APPELSIN: Eller viddas gull som mange også sier.

Foto: Eystein Ness

Mange av oss skal feriere hjemme eller reise rundt på norgesferie.

Så hva er vel bedre enn å kombinere dette med å sanke gode råvarer fra naturen, helt gratis.

Inger Martinussen er forsker i Norsk Institutt for Bioøkonomi NIBIO og er en ivrig multeplukker. Hun tror på en god multesesong.

Her har du fakta og noen gode tips før du legger ut på multebærtur.

1. Nordens appelsin

Det lille bæret er proppfult av antioksidanter og C-vitamin og blir dermed kalt for Nordens appelsin.

– Stoffene i multebær kan være bra mot åreforkalkinger, hjerte- og karsykdommer og kan være med på å hindre mange alderssykdommer, det finnes også mye fiber i frøet inni bæret, forklarer forskeren.

Prosentvis tipper Martinussen at multebæret inneholder mer C-vitamin enn appelsin på grunn av størrelsen og at appelsin inneholder mye vann.

2. Kan multebær kurere kreft?

Det er vanskelig å si for sikkert. Noen forskere mener faktisk at dette super-bæret kan bidra til å hindre kreftceller og i beste fall forhindre utviklingen avkreft.

– Dette skyldes en gruppe antioksidanter som kalles for Elaginsyre. I forsøk på dyr og celler i lab er det påvist at elaginsyre har en effekt på redusert vekst på kreftcelletyper, sier hun.

Martinussen understreker at dette ikke har blitt testet på mennesker, men på levekårsundersøkelser viser at folk som har høyt inntak av frukt og bær har redusert risiko for å få kreft.

3. Hvordan påvirker den lange kalde våren bærsesongen?

En sen og kald vår er et godt tegn for multebæren, ifølge forskeren.

Den ivrige multebærplukkeren har allerede sjekket ut forholdene for årets multebær sesong, og sier at det lover veldig godt.

– Men kommer det kaldt vær nå så holder multen en til to døgn før det er ødelagt. Men da må det mye kaldvær og nedbør til.

Multebæra trives som oftest i vanlig nordnorsk vær alt fra 6 til 18 grader.

4. Jo flere insekter jo bedre

Mygg

MYGG: Mye insekter lover godt for en god multebærsesong.

Foto: Ut i naturen / NRK

Det blir meldt om mye insekter i sommer, og det er bare bra for multebæra mener Martinussen.

– Skal det bli et bra multebær år må det være mye insekter. Insektene tar med seg pollen fra hannblomstene over på hunnblomstene. Men insektene påvirkes ofte av mye regn og vind.

5. Multer finnes i hele Norge

Multebær finnes over alt i Norge. Som regel i myrområder i nordligere strøk, men også helt nede ved kysten.

Martinussens tips til nybegynnere er å gå på kanten av myra og ikke gå på en stor og åpen myr.

6. Pakkeliste for nybegynnere

Martinussen har noen tips til dem som skal på tur for første gang.

Det første man bør ta med er jakke og bukse, dette er for å kunne beskytte seg mot mygg og andre insekter som elsker å være i myrområder.

Lave tursko

ILLUSTRASJONSBILDE: Gode sko er viktig å ha med seg på tur.

Foto: Trond-Ole Husebø / NRK

Gode sko er det andre hun anbefaler å ta med. Gjerne noen sko som tåler litt vann og gode å gå i. Dette på grunn av det kan bli mye gåing og at det ofte er litt vann i myrene.

Multebær som ble plukket utenfor Alta i midten av juli

ANBEFALER SMÅ BEHOLDER: Unngå altfor store bøtter.

Foto: Steinar Nilsen

Det tredje tipset til Martinussen er å ta med flere små beholdere.

– Dette fordi bæra holder seg bedre i små beholdere og ikke siger sammen, sier hun.

Avslutningsvis trekker hun fram kaffe og en god matbit som det siste på lista.

7. Egner seg for matlaging

Multebær er proppfull av næringsstoffer, og bæret egner godt seg til desserter eller på brødskiva.

Favoritten til Inger er krumkaker med multekrem. Nedenfor har du tips til flere oppskrifter med multebær.

Korte nyheter

  • Ungára dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Ungárlaš nationálačoahkkin dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Dán mearrádusa ledje vuordán. Fidesz, ráđđehusbellodat, čujuhii jo ovdal jienasteami dan guvlui ahte bohtet dohkkehit Suoma ohcamuša.

    Nato-riikkat Durka ja Ungára leat leamaš eahpesihkkarat dohkkehitgo Suoma ja Ruoŧa Nato-miellahttuvuođa. Muhto maŋŋágo Suoma presideanta, Sauli Niinistö guossuhii Durka moadde vahkku dás ovdal, de lohpidii riikka presideanta, Recep Tayyip Erdogan dohkkehit Suoma.

    Dán maŋŋá, de dieđihii Ungára ahte sii maid dohkkehit Suoma miellahttuvuođa.

  • Guohtunroassu: Šaddet biebmat bohccuid vai eai ruoinna

    Njealji Nuorta-Finnmárkku orohagain vásihit guohtunroasu, duođašta Stáhtahálddašeaddji ovttas gearggosvuođalávdegottiin. Boazodoallit šaddet fas biebmat bohccuid, vai eai ruoinna.

    – Bohccuin lea vuoibmi dan láhkai ahte mii leat biebman ja leat nagodan nu ahte eai leat goarránan, muhto olu bargu leamaš. Mii leat dál jo addán birra jándoriid, muitala Sturin Áillu Jovnna, Spierttanjárgga orohaga boazodoalli. Dán rádjai leat mannan sullii 120 tonna suoidnespáppa.

    Meteorologalaš instituhta ođđa grafihkkamodeallat duođaštit dan maid Jovnna lea vásihan dálvvi. Norgga nannámis lea Finnmárku mii lieggana eanemusat boahttevaš 100 jagi. Šaddá lieggaset ja eambbo njuoskkadat.

    – Ii hal somá leat go jiekŋu guovlu. Bohccot galggašedje beassat guohtut ieža, ja dat čuohcá dieđusge maiddái dan go eai leat miesit šat olu ja dan birgejupmái, dadjá Jovnna.

    Statsforvalteren bekrefter at det er beitekrise i fire reinbeitedistrikter i Øst-Finnmark.
  • Moitet kommišuvnna go oaivvildit ahte eai leat doarvái sámit mielde

    Ruoŧabeale Sámedikki opposišuvdnabellodagat moitet sámi duohtavuođakommišuvnna bargojoavkko, go oaivvildit ahte bargojoavkkus eai leat doarvái sámit.

    Bargojoavkkus galget leat 13 lahttu oktiibuot. Dáin lea dál dušše okta sápmelaš, ja nuppi virgái eai leat vel fidnen olbmo. Opposišuvdnabellodagat leat sádden reivve Sámedikki stivrii ja kommišuvnna ságadoallái, ja gáibidit liigečoahkkima stivrenjoavkun.

    Reivvestis moitet maiddái ahte eanaš kommišuvdnaláhtuin lea akademalaš máhtu, ja ain váilot lahttut main lea sámi árbevirolaš máhttu.

    Kommišuvnna bargojoavkku ságadoalli, Maria Persson Njajta čállá son áigu sáddet čoahkkingohččosa ja sávvá dan bokte joatkit digaštallama buori vugiin, ja gávdnat oktasaš evttohasa. Nu dieđiha SVT Sápmi.