Multemyrer kollapser – klimaendringer har skylda

I Finnmark og deler av Troms har gode og ynda multemyrer sprukket opp og forsvunnet. Årsaka er varmere og fuktigere klima. – Nærmest umulig å reversere, sier myrforsker.

Multemyr har sprukket opp

Ei multemyr utafor Karasjok har begynt å sprekke opp. Dette er starten på en kollaps, og myra vil etter hvert bli borte.

Foto: Alice Balto / Privat

– Det er som om myrene har punktert og sunket ned i bakken, forteller Alice Balto.

I årevis har familien hennes plukka multer fra frodige myrer utafor hjemstedet Karasjok. Som for mange andre, har det å hente ut viddas gull vært et av sommerens høydepunkter.

Men de siste åra har de sett ei utvikling de ikke liker.

En del av tuene som multene vokste på har sunket sammen – igjen ligger bare vanndammer. Der multa en gang stod, ser man nå stort sett bare gress og kratt.

På andre tuer har det begynt å danne seg store sprekker – starten på en kollaps.

Her pleide det å være en frodig multemyr – nå ha den "sunket" i jorda

På det flate området du ser her, pleide det å være tuer hvor det vokste mye multer.

Foto: Alice Balto / Privat

– Hele felt – noen av de beste multemyrene er borte. På bare få år har de forsvunnet, sier Alice.

Søsteren hennes, Ann-Kristine Balto, kan fortelle at enkelte tuer har blitt borte bare fra ett år til et anna.

– Du merker ikke engang at det holder på å skje før de er borte og har sunket sammen, sier hun.

Det er 20 år sia Ann-Kristine så den første multetua forsvinne, og etter det har familien opplevd det med jevne mellomrom.

– Men nå ser vi at de forsvinner mer og mer. Jeg tenker det må ha sammenheng med at det blir varmere.

Seniorforsker Annika Hofgaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) kan bekrefte at dette er tilfelle.

Alice Balto og Ann-Kristine Balto

Alice (t.v.) og Ann-Kristine Balto er ofte ute med mora på multemyrene utafor Karasjok. Mora, som har plukka multer her i store deler av sitt 70 år lange liv, kan peke ut mange steder hvor tuer bare har sunket i jorda.

Foto: Jonas Løken Estenstad / NRK

Permafrosten tiner

Hofgaard har spesialisert seg på permafrost i myrer og andre klimaskapte naturfenomener.

Hun forklarer at de myrene det er snakk om her, er palsmyrer. I disse ligger det permafrost – altså et lag med is – under torva.

I Finnmark og deler av Troms finner man slike myrer, som gir særdeles gode forhold for multene. Ifølge Hofgaard utgjør palsmyrene noen av de beste multemyrene.

Men det som skjer med alle palsmyrene nå – ikke bare de som ligger utafor Karasjok – er at permafrosten tiner.

– Når den tiner, forsvinner en del av underlaget, og tuene på myra kollapser, forklarer Hofgaard.

Da etterlates en dam av smeltevann, som mange av multeplantene drukner i, eller som gjør det svært vanskelig å ta seg fram til de plantene som overlever langs kantene av dammene.

Multemyr har sprukket opp

Her har myra begynt å sprekke opp, fordi permafrosten under torva har tint. – Mange tenker ikke på at det er is man går på, for man ser bare ei multemyr. Men man går faktisk på frossen mark, kommenterer seniorforsker Annika Hofgaard.

Foto: Alice Balto / Privat

Ikke naturlige endringer

Hofgaard sier at tiningen har gått raskt spesielt de siste 20-30 åra. Da har det blitt vedvarende varmere og fuktigere, noe som er dårlig nytt for permafrosten.

Fordi myrene er så å si uforstyrra av anna ytre påvirkning, er seniorforskeren ikke i tvil om at i stor grad menneskeskapte klimaendringer er årsaken.

– Det finnes naturlige endringer, men dette er ikke naturlig, sier Hofgaard.

– Mennesker har via utslipp av klimagasser til atmosfæren spredt mye varme rundt jorda, så dette har vi forårsaka sjøl. Og det skal veldig mye til for å reversere.

Annika Hofgaard

Seniorforsker Annika Hofgaard ved NINA synes det er trist at mennesker er innblandet i de endringene man nå ser på multemyrene.

Foto: NINA

Dårlig nytt for neste generasjon

Når permafrosten først er borte, er det nærmest umulig å få den tilbake, forklarer Hofgaard.

– Det krever et helt nytt og kaldere klima, men det er ingen prognoser som tilsier det. Det trolige er at neste generasjon aldri kommer til å oppleve palsmyrer ordentlig, for de forsvinner så fort.

Variasjon i fuktighet og nedbørsmengder gjør at tiningen av permafrosten skjer i ulikt tempo fra sted til sted, men det skjer overalt i Finnmark og de delene av Troms hvor det er permafrost i myrene, sier Hofgaard.

Bekymra for framtida

Familien Balto synes utviklinga er veldig trist.

– I mange år har forskere skrevet at klimaendringer kan føre til at multemyrer forsvinner – vi observerer nå at det stemmer. Det er ikke bra, sier Alice Balto.

Ann-Kristine Balto plukker multer

Ann-Kristine Balto og familien har funnet mye multer i år, men områdene de plukker på har blitt mindre.

Foto: Jonas Løken Estenstad / NRK

– Det er jo matauk for oss, sier søsteren Ann-Kristine Balto.

– Sjølsagt er man bekymra for at hele området bare er busk og kratt til slutt. At det ikke er mer bær å hente og at vi må lengre inn på vidda. Men da tenker man – er det noe igjen der etter hvert?

Seniorforsker Annika Hofgaard kan berolige med at det fortsatt vil være multer igjen, sjøl om palsmyrene forsvinner. De vil fortsette å vokse på anna type myr og i fjellet.

– Det vil bli mindre områder med multer, men multa forsvinner ikke, sier hun.