Hopp til innhold

Den svenske sameministeren: – En gledens dag

– I dag er det en gledens dag, og dette er en dag for å feire seire som er vunnet, men det er også en dag for å påminnes alt som står igjen. Det meste står igjen, sa den svenske sameministeren Alice Bah Kuhnke i sin nasjonaldagstale i Jokkmokk.

Barna synger den samiske nasjonalsangen pålulesamisk under feiringen av den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk.

Vaajmoe-koret synger den samiske nasjonalsangen.

Feiringen av den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk var satt til snøscenen i området hvor Jokkmokksmarknaden arrangeres. Det var flere hundre som hadde møtt opp for å delta på feiringen.

Se bildene fra Jokkmoksmarknaden og feiringen av samenes nasjonaldag.

Hanna Sofie Utsi
Foto: Berit Nystad / NRK

– En gledens dag

Også Sveriges sameminister, kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke, deltok på feiringen av samenes nasjonaldag, for andre året på rad, i Jokkmokk. Hun holdt en tale før hun måtte skynde seg for å rekke et fly. Hun startet talen med å snakke litt samisk, og hadde lært seg å si «God dag, fint å være her» på samisk.

– I dag er det en gledens dag, og dette er en dag for å feire seiere som er vunnet, men det er også en dag for å påminnes alt som står igjen. Det meste står igjen. Kampen for rettigheter og frihet må fortsette fra alle ulike fronter og posisjoner, sammen. For alles skyld. Takk for at jeg får være sameminister, sa sameministeren til stor jubel fra publikum.

Se filmklipp av renraiden og den svenske sameministeren Alice Bah Kuhnke som snakker litt samisk.

Renraid på snøscenen i Jokkmokk under den offisielle feiringen av samenenes nasjonaldag

Det har vært renraid under hvert Jokkmokksmarknad siden 1955, og siden 1965 har familien Kuhmunen hatt ansvaret for renraiden, som er veldig populær blant de besøkende under marknaden.

Leder i Sirkas sameby Jakob Nygård

Leder i Sirkas sameby Jakob Nygård

Foto: Åse Pulk/NRK

Talte reinens sak

Ellers besto feiringen av taler og joik og sang. Det lulesamiske sangkoret Vaajmoe sang blant annet Sámi soga lávlla. En av de som holdt tale var leder i Sirkas sameby Jakob Nygård. Han benyttet anledningen å føre reinens tale.

– Som reindriftsutøver betyr reinen alt. Reinens beitemarker krymper og går tapt. Vi må arbeide for reinens beiteområder.

Han kom også inn på Girjas-dommen i sin tale. Denne uken kom dommen hvor Girjas sameby vant mot staten og fikk eksklusiv rett til jakt og fiske i samebyens beiteområder . Nygård sa at han ble både glad og trist over dommen.

– Jeg ble glad fordi den kommer til å gi oss bedre forutsetning for å jobbe med disse spørsmål, som igjen er et steg på veien for å fremme reinens beiteområder og forsterke lokalsamfunnet slik at alle kan leve side ved side. Jeg ble trist fordi vi måtte gå til domstolen for å bekrefte vår eksistens og reinens beiteområder.

Se operasanger Ánndaris Rimpi ved GöteborgsOperan synge den samiske nasjonalsangen på lulesamisk.

Operalávlu Ánndaris Rimpi lávlu Sámi soga lávlaga julevsámegillii 06.02.16. Johkamohkis - vuosttas ja nuppi

OPERASANGER: Ánddaris Rimpi er oppvokst i Göteborg og begynte å lære seg lulesamisk for to år siden. For første gang feirer han den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk. FOTO: Berit Nystad.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK