Hopp til innhold

Den samiske folkefesten i Trondheim er i gang

I dag – på samenes nasjonaldag – er det nøyaktig 100 år siden samer samlet seg til det aller første allsamiske møtet.

Åpning av Samenes nasjonaldag
Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Fornorskningspolitikken er et svart kapittel i norsk historie. Den tvang samer til å legge bort sin kultur og sine språk. Flere generasjoner ble opplært til å tro at det å snakke samisk og det å være samisk, er noe som må ties i hjel.

– Det er heldigvis ikke aktuell politikk i dag. Det er dere alle eksempler på.

Slik lød statsminister Erna Solbergs hilsen til de svært mange samene blant publikum på Trondheim torg, under åpningsseremonien av det samiske hundreårsjubileet «Tråante 2017».

I perioden 5. til 12. februar – over en hel uke – feires jubileet.

Statsminister Erna Solberg

«LIHKKU BEAIVÁI»: Erna Solberg gratulerte med samenes nasjonaldag – på samisk.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Flott dag å være statsminister

6. februar er i tillegg til Tråante-arrangementets andre dag, også samenes nasjonaldag.

– Dette er jo en dag som er forankret i historien, og historien vår i Norge er både god og vond hva gjelder samiske spørsmål, sier Erna Solberg til NRK, og peker hovedsakelig på den tilbakelagte fornorskningspolitikken mot samene.

– Derfor er dagen i dag en fin dag å være statsminister. Vi er et land bestående av to folk. Dette landet har vi i fellesskap. Det er veldig viktig å forstå det, sier statsministeren.

Maja-Sofie (21) fikk ærefullt oppdrag

Maja-Sofie Larsen Fjellström

VEIVISER: Sørsamiske Maja-Sofie Larsen Fjellstrøm er såkalt Veiviser, og er utnevnt til rollen av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Samisk høgskole. Veivisernes jobb er å reise rundt og besøke blant annet skoler, for å informere ungdommer om samisk kultur og samfunn.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Maja-Sofie Larsen Fjellstrøm (21) er en av de fire veiviserne som holdt appell utenfor Metodistkirken i Trondheim – kirken hvor den samiske delegasjonen samlet seg for nøyaktig 100 år siden.

– Det var veldig spesielt. Det er en stor ære å få et sånt oppdrag å få stå der og snakke til publikum. Litt nervepirrende var det.

– Hvorfor nervepirrende?

– Det var mange kjente folk der. Statsministeren var jo der, og sametingspresidentene. Men jeg tror det gikk bra, sier Larsen Fjellstrøm.

– Veiviser-ordningen har jo vart i mange år, og du traff å bli utnevnt til veiviser akkurat når 100-årsjubileet markeres. Hva tenker du om det?

– Vi traff med året, ja. Vi er jo kjempeheldige, for det er jo så mye som skjer i år, sier Larsen Fjellstrøm.

– Fantastisk dag

Aili Keskitalo (NSR) på Tråante 2017

EKSPRESIDENT PÅ PLASS: Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Forhenværende sametingspresident Aili Keskitalo er også på plass i Trondheim.

– En fantastisk dag er det i dag. Det er fullt av koftekledde samer overalt, og man hører samisk rundt ethvert hjørne, sier Keskitalo.

Hun måtte gå av som sametingspresident rett før jul, etter et mistillitsforslag og -votum på Sametinget. Dette skjedde kun i underkant av to måneder før Tråante 2017-arrangementet.

– Jeg lar ikke det ødelegge festen. Dette er en dag å feire. Det er så mye som skjer, så problemet er heller at man ikke rekker overalt, sier ekspresidenten.

Korte nyheter

  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK