Hopp til innhold

Reinkalven «Miessi» ble forlatt av sin mamma – Nå bor den hjemme hos familien Buljo

Familiens store håp er at «Miessi» skal klare seg selv etterhvert. – Det er som å ha en valp i huset, sier matmor Máret Rávdná Buljo.

«Miessi» ble forlatt av simla ved fødselen. Nå bor han hos hjemme hos familien som eier ham.

«Miessi» ble forlatt av simla ved fødselen. Nå bor han hos hjemme hos familien som eier ham.

Den hvite lille reinkalven er blitt familiens yndling. Både hundene og barna har fått seg en ny bestevenn.

Det var helt tilfeldig at en bekjent av familien oppdaget reinkalven i nærheten av bebyggelse da hun var ute og trillet barnevogn i midten av mai.

Reineier Máret Rávdná M. Buljo (42) forteller at det ikke var andre rein i området. Etterhvert oppdaget de at den var dårlig til bens, og derfor ikke hadde klart å følge etter moren.

Miessi

NYFØDT: Slik ble Miessi funnet bare noen dager gammel.

Foto: Privat

– Det er som å ha en valp i huset igjen. Man må lære den at den ikke må oppholde seg i senga, slik den har tendenser til i dag, sier Buljo etterfulgt av en god latter.

Hun legger til at det hadde tatt seg ut å ha en diger reinokse i senga etterhvert som den vokser til.

Familien består av mor, far og tre sønner i alderen 3–13 år. De bor i Lødingen i Nordland der de driver med reindrift på heltid.

– Må passe på hele tiden

Hvorfor må reinkalven være inne i huset?

– Det er så mye ørn i området her, og små hvite reinkalver er mat for ørnen. Derfor må den være inne om natta når ingen er ute og passer på den, forklarer reservemamma.

Om dagen er han ute sammen med hundene Šáike og Čavge, som er hans bestevenner. Tispa Šáike er veldig omsorgsfull, og har tatt Miessi godt imot.

Familiens store håp er at Miessi skal klare seg. Han får mye fet melk og fløte, så han betegnes som en flaskekalv.

Peder Ingar Hansen Buljo og Máret Rávdná M. Buljo med reinkalven Miessi

FLASKEKALV: Ekteparet Buljo må fortsatt gi Miessi flaske flere ganger i døgnet.

– Vi skal ha ham med når vi starter med kalvemerkingen, slik at den blir vant til andre reinsdyr, sier Buljo.

Men første vinteren må han nok tilbringe ved huset, for det er risikabelt å la så små kalver klare seg på egen hånd i flokken.

Miessi ja Jusse Niklas

KJÆRLIG: Miessi er veldig kjærlig av seg. Her sammen med Jusse Niklas (4).

Foto: Privat

– Forsker fikk «tam» reinokse etter seg

Det foreligger ikke noen forskning som forteller hvordan det går med reinkalver som vokser opp hos mennesker, men alt tilsier at de har god sjanse til å klare seg.

– All erfaring viser at de fortsetter å være tamme og søke til mennesker også etter at de begynner å klare seg sjøl ute i naturen, sier seniorforsker Torkild Tveraa hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Torkild Tveraa

ERFART TAM OKSE. Torkild Tveraa i NINA mener at kalver som vokser opp hos mennesker, vil klare seg.

Foto: NINA

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.

Tveraa forteller en egenopplevd historie på 90 tallet da han og to andre var på jakt i Nordland.

– Plutselig fikk vi en stor reinokse etter oss, og det virket ganske skummelt. Vi tente bål og kokte kaffe. Reinen la seg ned noen meter fra oss, sier han.

Til slutt måtte jaktfølget snike seg bort fra den nærgående reinen. I ettertid viste det seg at den var vokst opp hos mennesker

  • Sjekk ut navnebroren til «Miessi» som er en driblefant:
Reinkalven Miessi elsker å drible med ball

NYE MESSI?: Reinkalven Miessi skulle kanskje vært en fotballspiller?

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK