Den hvite lille reinkalven er blitt familiens yndling. Både hundene og barna har fått seg en ny bestevenn.
Det var helt tilfeldig at en bekjent av familien oppdaget reinkalven i nærheten av bebyggelse da hun var ute og trillet barnevogn i midten av mai.
Reineier Máret Rávdná M. Buljo (42) forteller at det ikke var andre rein i området. Etterhvert oppdaget de at den var dårlig til bens, og derfor ikke hadde klart å følge etter moren.
– Det er som å ha en valp i huset igjen. Man må lære den at den ikke må oppholde seg i senga, slik den har tendenser til i dag, sier Buljo etterfulgt av en god latter.
Hun legger til at det hadde tatt seg ut å ha en diger reinokse i senga etterhvert som den vokser til.
Familien består av mor, far og tre sønner i alderen 3–13 år. De bor i Lødingen i Nordland der de driver med reindrift på heltid.
- Les også:
– Må passe på hele tiden
Hvorfor må reinkalven være inne i huset?
– Det er så mye ørn i området her, og små hvite reinkalver er mat for ørnen. Derfor må den være inne om natta når ingen er ute og passer på den, forklarer reservemamma.
Om dagen er han ute sammen med hundene Šáike og Čavge, som er hans bestevenner. Tispa Šáike er veldig omsorgsfull, og har tatt Miessi godt imot.
- Les også:
Familiens store håp er at Miessi skal klare seg. Han får mye fet melk og fløte, så han betegnes som en flaskekalv.
– Vi skal ha ham med når vi starter med kalvemerkingen, slik at den blir vant til andre reinsdyr, sier Buljo.
Men første vinteren må han nok tilbringe ved huset, for det er risikabelt å la så små kalver klare seg på egen hånd i flokken.
– Forsker fikk «tam» reinokse etter seg
Det foreligger ikke noen forskning som forteller hvordan det går med reinkalver som vokser opp hos mennesker, men alt tilsier at de har god sjanse til å klare seg.
– All erfaring viser at de fortsetter å være tamme og søke til mennesker også etter at de begynner å klare seg sjøl ute i naturen, sier seniorforsker Torkild Tveraa hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).
NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Tveraa forteller en egenopplevd historie på 90 tallet da han og to andre var på jakt i Nordland.
– Plutselig fikk vi en stor reinokse etter oss, og det virket ganske skummelt. Vi tente bål og kokte kaffe. Reinen la seg ned noen meter fra oss, sier han.
Til slutt måtte jaktfølget snike seg bort fra den nærgående reinen. I ettertid viste det seg at den var vokst opp hos mennesker
- Sjekk ut navnebroren til «Miessi» som er en driblefant: