Hopp til innhold

Cammo og Náste er bestevenner

Det startet med småknuffing, men har nå utviklet seg til et vennskap. Se video nedenfor.

Hund og rein ved et gjerde

BESTEVENNER: Hunden «Cammo» og reinkalven «Náste» er uadskillige.

Foto: Anne Laila Smuk

Náste ble forlatt av simla

Reindriftsutøver og hundeeier Anne Laila Smuk (25) var nødt til å ta vare på reinkalven i høst. Kalven har fått navnet «Náste» fordi den ble funnet ved Nástejávri i Tana.

Det var søskenebarnet til Smuk som fant Náste alene i reingjerde. Mora var ikke å se.

Anne Laila Smuk

FAMILIE: Anne Laila Smuk er svært glad i sine dyr.

Foto: Privat

– I reingjerdet kom han over en veldig liten reinkalv. Den var så liten at den må ha blitt født veldig sent, forteller hun.

Etter to dager hadde simla fortsatt ikke kommet tilbake for å hente reinkalven. Siden Anne Laila allerede hadde en reinkalv hjemme hos seg, ble hun spurt om å ta vare på Náste også.

Se video:

Hunden Cammo og reinkalven Náste er bestevenner. Selv om starten av vennskapet ikke var så enkelt.

Hunden Cammo og reinkalven Náste er bestevenner. Selv om starten av vennskapet ikke var så enkelt.

Slåssing og lek

Anne Laila bor i Karlebotn i Nesseby kommune, sammen med hunden sin «Cammo».

Cammo fikk i begynnelsen gjennomgå av den nysgjerrige reinkalven.

Hund og reinkalv

Dyrene følger hverandre tett.

Foto: Anne Laila Smuk

En dag da Smuk gikk tur med hunden og kalven, så merket hun at kalven forfulgte og plaget hunden. Til slutt slapp hun hunden løs for at den skulle få slippe unna kalven.

– Etter hvert virket det som om de begynte å leke sammen. Kalven er nå vant til hunden. De hopper og spretter sammen overalt, sier hun.

– Normal adferd

Helt normalt, mener adferdsekspert på hund, Jan Geir Marring.

– Lek kan være vanskelig å forstå, men måten å leke på er ikke uvanlig, forklarer han.

Geir Marring er atferdsekspert

ADFERDSEKSPERT: Jan Geir Marring er adferdsekspert på hund, og sier det er en av de morsomste jobbene en kan ha.

Foto: Ola Mjaaland

Marring forklarer at hunder er ekstremt dyktige til å lese kroppsspråk.

– Det er ikke uvanlig at dyr lager bånd til hverandre akkurat som vi mennesker.

Redd for at kalven ikke klarer seg

Anne Laila har fått et sterkt bånd til reinkalven. Men hun vet at nå når våren kommer så er det naturlig å slippe den fri.

– Det beste hadde vært om den blir en del av reinflokken igjen. Men siden kalven fortsatt er veldig liten, så frykter jeg at den ikke vil klare seg alene.

Anne Laila legger til at hun vet at kalven må bli fri og leve i takt med naturen, noe hun godtar.

Loga sámegilli

Áldu guđii Nástte

Boazodoalli ja beanaeaiggát Anne Laila Smuk (25) fertii váldit vára čearpmahis čakčat.

Su vilbealle gávnnai Nástte siidaguoimmi orohagas, Nástejávrris, Rákkonjárgga guovllus. Ja danne oaččui ge nama «Náste».

– Mu vilbealle gávnnai miesi gárddástaladettiin. Miessi lea várra šaddan maŋŋit jagis ja ii goastan ealu čuovvulit, muitala Smuk.

Áldu ii boahtán ruovttuluotta viežžat čearpmaha. Ja go Anne Lailas lei jo eará čearpmat ruovttus, de jerre sus váldit vára Násttes maiddái.

Geahča video:

Hunden Cammo og reinkalven Náste er bestevenner. Selv om starten av vennskapet ikke var så enkelt.

Hunden Cammo og reinkalven Náste er bestevenner. Selv om starten av vennskapet ikke var så enkelt.

Doarostuvvaba ja stoahkaba

Anne Laila orru Stuorravuonas Unjárggas. Su beana «Cammo», ii beassan ráfis go son válddi Náste vissui.

– Muhto Náste lea dál hárjánan Cammui ja dat láveba muhtomin čuskkodit.

Hund og reinkalv

Beana «Cammo» ii beasa šat ráfis orrut go son válddii Nástte vissui.

Foto: Anne Laila Smuk

Gieskat lei Anne Laila váccašeamen Cammuin ja Násttiin meahcis. Váccedettiin álggii Náste oaguhit Cammo. Anne Laila fertii čoavdit beatnaga báttis vai Náste ii olat dearpalan dan.

– Náste lei nu oaguheamen Cammo, muhto de báifáhkka stoagáskii Cammuin, muitala son.

Dábálaš láhttenvuohki

Áibbas lunddolaš, oaivvilda beanačeahppi Jan Geir Marring.

Geir Marring er atferdsekspert

ADFERDSEKSPERT: Jan Geir Marring er adferdsekspert på hund, og sier det er en av de morsomste jobbene en kan ha.

Foto: Ola Mjaaland

– Soaitá leat váttis áddet stoahkama, muhto dát stoahkanvuohki ii leat eahpelunddolaš, čilge son.

Marring čilge maiddái ahte beatnagat leat hui čeahpit lohkat nuppi.

– Ii leat mihkege ártegiid ahte eallitge čadnojit nubbi nubbái nu go mii olbmot.

Ballá ahte Náste ii birge okto

Anne Laila lea čadnon čearpmahii go dat lea leamaš su luhtte.

– Náste leat dego mu mánná, dadjá son.

Muhto son diehtá ahte giđđat ferte luoitit dan fas ellui.

– Buoremus livččii jus dat čuovvulivččii fas ealu, muhto Náste lea ain dan muttos unni ahte balan dat ii birge vuos okto.

Anne Laila lasiha vel ahte Náste gullá lunddolaččat eallit luođuid ja dan son gal dohkkeha.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK