NRK Meny
Normal

Forbannet på nye fiskeregler – men lover å ikke overfalle fisketurister

De er forarget på måten myndighetene vedtok nye fiskeregler for Tanaelva, og beskylder myndighetene for ny urett mot samer. Men unison støtte fra sine egne har de ikke.

Beaska Niillas, Max Mackhé & Anni Ahlakorpi

I PROTESTLEIREN: Fra en storlávvu på øya Čearretsuolu midt ute i Tanaelva, administrerer de lokale samiske demonstrantene sin aksjon mot det nye laksefiskeregimet. Telefonen kimer i ett hos aksjonist Beaska Niillas (t.v.), og det er gjerne journalister som skal ha tak i han. Her sammen med meddemonstrantene Max Mackhé og Anni Ahlakorpi, henholdsvis fra svensk og finsk side.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Beaska Niillas på Čearretsuollu nær Utsjok

MANGE JERN I ILDEN: Beaska Niillas fra Tana er leder av Norske Samers Riksforbund og representerer partiet på Sametinget. I tillegg er han en av pådriverne bak protestaksjonen «Ellos Deatnu».

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Demonstrantene kaller protestgruppa si for «Ellos Deatnu».

Fritt oversatt fra samisk til norsk betyr det «La Tanaelva leve». Parolen er slående lik «La elva leve», som var altaaksjonistenes slagord på 70- og 80-tallet.

Likheten med altaaksjonistenes slagord til tross, hevder protestgruppen «Ellos Deatnu» at målet ikke er å kopiere demonstrasjonene mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget.

– Motstand mot myndighetenes bestemmelser finner man riktig nok i begge leire. Dermed kan man nok se paraleller mellom oss og dem. Men det er ikke målet at vi skal etterligne altademonstrasjonene, sier aksjonist Beaska Niillas.

Gå til forsiden

Slik er demonstrantenes hverdag på protestøya

Protesterer mot nye laksefiskeregler i Tanavassdraget

Slik er demonstrantenes hverdag på protestøya

9 bilder

SE BILDENE: Demonstrantene utgjør en gruppe på flere titalls personer, hvor hovedtyngden tilhører lokalbefolkningen både på finsk og norsk side av Tanadalen. Gruppa hevder de vil holde stand på øya alle de kommende fiskesesongene, helt til Norge og Finland reforhandler den mellomstatlige avtalen som bestemmer reglene for fisket i elva. – Og i de nye fiskereglene skal samers tradisjoner og kultur tas hensyn til. Det gjør de ikke nå, sier aksjonist Beaska Niillas.

    Avviser øy-okkupasjon

    Beaska Niillas og hans meddemonstranter er, mildt sagt, svært kritiske til de ferske laksefiskereglene for Tanavassdraget som trådde i kraft før denne sommeren.

    Fra et urfolks- og samisk perspektiv, hevder de at reglene er tredd ned over hodet på dem på udemokratisk vis og mot urfolksrettigheter (se faktaboks).

    Beaska Niillas hevder å ha brukt mye tid på å avkrefte journalisters spørsmål om hvorvidt de har okkupert øya.

    – Dette er jo samiske områder, og vi er jo samer. Vi kan jo ikke okkupere noe som allerede er vårt, sier han retorisk.

    FÅ OMVISNING FRA LUFTA: På øya Čearretsuolu nær Samelandsbrua ved bygda Utsjok, hvor Tanaelva danner riksgrense mellom Norge og Finland, har en gjeng samiske demonstranter etablert sitt såkalte «Moratorium». (Dronefoto: Jan Helmer Olsen).

    Laster kart, vennligst vent...

    DET ULTIMATE DISTRIKT: Čearretsuolu er en liten øy midt ute i Tanaelva nær grenda Utsjok, omtrent 10 mil sør for Tanaelvas utløp til Tanafjorden. Selve øya ligger inne på norsk territorium. Den norske siden i dette området er tynt befolket. Demonstrantene har erklært at de nye fiskereglene i Tanavassdraget er ugyldige i en viss sone rundt protestleiren.

    Skal ikke overfalle turister

    – De nye forskriftene bryter lokal samisk sedvane. Derfor vil ingen turistfiskekort gjelde i området rundt øya. Turister må be om tillatelse fra det samiske folk i Tanadalen for å få fiske her, har demonstrantene tidligere uttalt.

    – Men hva gjør dere hvis en turist ikke bryr seg om deres demonstrasjon, og likevel velger å fiske rundt protestleirøya?

    – Vi overfaller ingen. Vi skal opptre redelig. Men vi kommer til å oppsøke vedkommende og gjøre oppmerksom på at turistfiskekortet er ugyldig her, hvis ikke vedkommende har spurt lokalbefolkningen om tillatelse, svarer Beaska Niillas og tilføyer:

    – Vi går ikke så hardt til verks som demonstrantene gjorde under altasaken.

    Sunna Valkeapää & Anni Ahlakorpi

    AKTIVISTER: Sunna Valkeapää (t.v.) og Anni Ahlakorpi, begge fra finsk side, bruker deler av sommeren til «å holde fortet» i protestleiren. – Vi har stor støtte blant lokalbefolkningen, hevder Valkeapää som er aktiv i den finsksamiske ungdomsorganisasjonen Suoma Sámi Nuorat. – Og vi mener alvor. Myndighetene kan ikke overse våre protester, tilføyer Anni Ahlakorpi som tilhører det finske sosialistiske ungdomspartiet Vänsterunga.

    Foto: Dragan Čubrilo / NRK
    Osmo Niittyvuopio

    KRITISK TIL PROTESTER: Finsksamiske Osmo Niityvuopio fra bygda Karigasniemi på finsk side av riksgrensen, hevder han ikke har hørt om en eneste en blant lokalbefolkningen i hans område som er imot de nye fiskereglene. Hans hjembygd befinner seg 10 mil lenger opp i vassdraget fra øya hvor demonstrantene holder til.

    Foto: Anneli Lappalainen / YLE

    Støtter ikke demonstrantene

    Det er ikke alle blant lokalbefolkningen som støtter «Ellos Deatnu»-demonstrantene.

    – Samepolitikerne gir inntrykk av at alle samer er imot de nye laksefiskereglene. Det stemmer slett ikke. Her i øvre deler av Tanavassdraget er vi ikke imot, sier Osmo Niityvuopio.

    Osmo Niityvuopio er imidlertid enig med demonstrantene i at lokalbefolkningen ikke ble lyttet til i sluttfasen av myndighetenes arbeid med nye fiskeregler.

    – Myndighetene skal jo lytte til lokalbefolkningen. Men avtalen har jo alt-i-alt ført til at det ikke fiskes like hardt i nedre deler av vassdraget som før. Dermed kommer det mer laks opp hit til øvre deler, sier han, og fortsetter:

    – Nå får vi også spist laks. Og vi lokale får jo fortsatt fiske – også med garn, men bare ikke like mye som før.

    Lars Andreas Lunde

    AVVISER PROTESTER: – Har noen kjøpt fiskekort, skal de selvfølgelig få fiske. Norsk lov skal gjelde på norsk territorium, har statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet tidligere uttalt.

    Foto: Arnstein Jensen / NRK