Hopp til innhold

Dá lea BeskánLuossaRocka váldoártista

BeskánLuossaRock leat rámis go dán jagáš váldoártistan lea Jon Henrik Fjällgren.

Jon Henrik Fjällgren

Jon Henrik Fjällgren lea unnán dihtton almmolašvuođas maŋŋel 2015 melodifesivalena, gitta dán jagi rádjai. Dán geasi son guoimmuha olbmuid Bieskkenjárggas Kárášjogas.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

– Mii leat hui rámis go leat nagodan dákkár stuorra ártistta oažžut. Mii illudat konsertii, čállá BeskánLuossaRock:a jođiheaddji Biret-Elle Arne Ettá Stige/Stig Arne Somby preassadieđáhusastis.

John Mathis Utsi

John Mathis Utsi juoigá maid BeskkánLuossaRockas.

Foto: Tor Inge Lima

BeskánLuossaRock lágiduvvo Bieskkenjárggas Kárášjogas suoidnemánu vuosttaš ja nuppi beaivve.

Fjällgren lea máttasápmelaš juoigi ja badjolmmoš. Son šattai dovddusin go golmma jagi dassái vuittii Ruoŧa taleantagilvvu «Talang Sverige».

Son lea maid oasálastán Ruoŧa Melodifestiválas guovtte geardde, maŋimuš dán jagi.

Fjällgren almmuhii iežas vuosttaš skearru jagis 2015, ja nuppi skearru njukčamánus dán jagi.

Čeahpes juoigit

BeskánLuossaRockas lea vierru bovdet Sámi Grand Prix vuoitiid lávdái. Dán jagi leat sii bovden juoiganoasi vuoiti, mázelačča John André Eira.

– Son rohttestii luđiid diibmá min lávddis, čilge Somby.

John-Andrè Eira

Sámi Grand Prix-vuoiti John André Eira juoigá Bieskkenjárggas dán jagi.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Bieskkánlávdái lávke maid nubbi juoigi, kárášjohkalaš John Mathis Utsi. Son lea maid oasálastán ja vuoitán Sámi Grand Prix juoiganoasi.

Son faskii vuoittuid jagiin 2004 ja 2010. Son lea maid bieskkániid lávddis finadan ovdal.

Dán geasi ilbmá su vuosttas luohteskearru. Son lea čilgen mediaid bokte iežas liikot dajahallat luđiin, dakkár dajahallan mii buktá guldaleaddjái jurdagiid maid sáhttet dulkot.

Ođđaáigásaš musihkka

Suoma beale Sámis boahtá Ravggon, mii lea gelddolaš álbmotrockjoavku Vuohčus eret. Ravggon almmuhii vuostašskearru «Ráji ravddas» jagis 2016.

Sii áŋgiruššet gáhttet birrasa, lagašguovllu ja kultuvrra, dat maid vuhtto Rávggona lávlagiin.

Ravggon

Ravggon lea okta joavkkuin maid sáhtát vásihit Kárášjogas suoidnemánu vuosttaš beaivve.

Foto: Pressebilde

Norgga beale sámi duo Arvvas seaguha luđiid ja lávlagiid mat gullet iešguđetlágan musihkkašlájaide.

Guovdageaidnolaš Sara Marielle Gaup Beaska ja Steinar Raknes leaba ovttas čuojahan jagi 2014 rájes. Steinar Raknes lea norgalaš jazzmusihkkár, gii čuojaha kontrabássa.

Arvvas, Sara Marielle Gaup Beaska og Steinar Raknes

Sara Marielle Gaup Beaska ja Steinar Raknes leaba Arvvas joavkku duogábealde.

Foto: Pressebilde

Sara Marielle Gaup Beaska lea juoigi, ja su dovdat earret eará Adjágas joavkkus.

BeskánLuossaRock 2017 loahpaha beakkán Kárášjoht garrarock- ja «heavyjoik»-joavku Intrigue.

Intrigue

Intrigue geasuha olu gehččiid. Suoidnemánu álggus sii čuojahit Bieskkenjárggas Kárášjogas.

Foto: Sergey Gavrilov / Gavrilov Media
Publisert

NRK Sápmi – davvisámegillii

samisk sølv

Čáhpodit go du silbbat dávjá?

Mer om: NRK Sápmi – davvisámegillii

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Blir sølvet ditt alltid svart?

Korte nyheter

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Musealokten Sámedikki 2024 reviderejuvvon bušeahtas

    Sámediggeráđđi lokte buot sámi museaid reviderejuvvon bušeahttaevttohusastis jahkái 2024. Buot dat guhtta museasiidda ožžot loktema fásta doaibmadoarjagis mii vástida ovtta virggi.

    Dat dahká 450 000 ruvnno 2024:s, ja čuovvuluvvo oktiibuot 900 000 ruvnnuin 2025-bušeahtas.

    – Sámi museat šaddet hui deaŧalaččat Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvoleamis, erenoamážit dáruiduhttinhistorjjá gaskkustanbarggus, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR), geas lea ovddasvástádus bušeahtas.

    450 000 ruvnno fásta lassáneami lassin juolluduvvojit museaide máŋga ovttagearddejuolludeami. Árran julevsáme guovdásj oažžu 300 000 ruvnno bargui Hans Ragnar Mathisen dáiddačoakkáldagain. Saemien Sijte oažžu 700 000 ruvnno váldočájáhusa gárvvisteapmái. Várdobáiki oažžu 100 000 ruvnnu iežas čájáhussii «Hillá – min muitalusak». Riddo Duottar Museat oažžu 550 000 ruvnno ráhkkanahttit ja plánet ođđa museavistti Kárášjohkii.

    – Mun lean hui ilus go mii dál oažžut áigái vuosttaš loktema sámi museaide, vaikko mii ain vuordit ráđđehusa sámi kulturloktema, dadjá Maja Kristine Jåma (NSR), sámediggeráđđi geas lea ovddasvástádus kultuvrii.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Budsjettløft for samiske museer

    Sametingsrådet foreslår økt støtte til alle de samiske museene i sitt reviderte budsjett for 2024.

    Alle de seks museumssiidaene vil motta et økt fast driftstilskudd tilsvarende én stilling, noe som utgjør 450 000 kroner for 2024.

    Dette vil bli fulgt opp med ytterligere 900 000 kroner i 2025-budsjettet.

    – De samiske museene blir veldig viktige i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, spesielt i arbeidet med å formidle fornorskningshistorien, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

    Dette løftet kommer som en respons på at de samiske museene lenge har vært underfinansierte sammenlignet med tilsvarende norske museer, skriver Sametinget i en pressemelding.

    I tillegg til den faste økningen, vil det også bli gitt flere engangsbevilgninger til museene for spesifikke prosjekter.

    Til det lulesamisk senteret Árran julevsáme guovdásj gis det 300 000 kroner til arbeid med Hans Ragnar Mathisens kunstsamling. Saemien Sijte får 700 000 kroner til å gjøre sin hovedutstilling ferdig. Várdobáiki får 100 000 kroner til sin utstilling «Hillá - min muitalusak». Riddo Duottar Museat får 550 000 kroner til forberedelse og planlegging av nytt museumsbygg i Karasjok.

    – Jeg er veldig glad for at vi nå får til et første løft til de samiske museene, til tross for at vi fremdeles venter på regjeringens samiske kulturløft, sier sametingsråd med ansvar for kultur, Maja Kristine Jåma (NSR).

    Árran lulesamisk senter
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Etterlyser mer forskning på vold i det samiske samfunnet

    Det var stor enighet i Stortinget under behandlingen av «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner».

    Et tilleggsforslag fra regjeringspartiene og SV, der Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte, ble enstemmig vedtatt.

    Under debatten ble det også påpekt behov for bedre tilbud på dette feltet til den samiske befolkning.

    Irene Ojala, som er valgt inn på Stortinget fra Finnmark for lista Pasientfokus, minnet om at det blant annet er behov for mer forskning på vold i det samiske samfunnet.

    «– Det er dessverre slik at samiske kvinner er mer utsatt for partnervold enn ikke-samiske kvinner. Også samiske menn utsettes for vold i nære relasjoner. Hvorfor er det sånn, og hvordan møtes menn som er utsatt for vold? Det er noe vi også må forske på og finne ut av. Det finnes lite forskning på vold i det samiske samfunnet totalt sett», sa Ojala under debatten.

    Opptrappingsplanen inneholder et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn.

    I samarbeid med Sametinget er det utviklet tiltak som blant annet skal styrke språk og kulturforståelsen i politi og hjelpeapparatet, etablere et eget barnehustilbud tilrettelagt for samiske barn og bidra til at voldutsatte i den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud.

    Irene Ojala sitter på Stortinget for Pasientreiser. Hun er svært kritisk til at Finnmarkssykehuset foregriper Helse Nords behandling av dagkirurgien i Alta.
    Foto: Privat

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen