Hopp til innhold

To store byer i Norge vil satse på det samiske

– Det er steg i riktig retning, sier Maja Kristine Jåma (27).

Trondheim by Nidarosdomen

SAMISK: Tråante og Stïentje er de samiske navnene for Trondheim og Steinkjer. I fremtiden vil de kunne bli å se på vegskiltene i byene.

Foto: NRK

Nå vil to av de største byene i Trøndelag satse på synliggjøring av samisk i byen. Både Trondheim og Steinkjer er i prosessen om å skilte på samisk.

– Det er ikke bare viktig for oss samer for å føle oss anerkjent og sett. Jeg tror det kommer til å ha ringvirkninger for ellers i samfunnet, samtidig vil det øke kunnskapen om samer.

Maja Kristine Jåma

POSITIVT: Maja Kristine Jåma er politisk aktiv. Hun ser det som veldig positivt at hjemkommunen nå vil ha mer tydelig samisk profil.

Foto: NRK

Maja Kristine Jåma fryder seg over hjemkommunen Steinkjers beslutning om å sette i gang prosessen om å skilte på sørsamisk i byen.

Det var ikke før hun gikk i videregående skole hun merket kunnskapsmangelen.

– Det var da jeg oppdaget hvor lite folk vet om det samiske og at Steinkjer faktisk er et sørsamisk område. Bare det å skilte på samisk vil gi litt mer kunnskap. Per nå er det samiske veldig lite synlig.

Tråante blir offisielt

I 2017 var Trondheim vertskap for den høytidelige markeringen av 100-årsjubileet for samenes nasjonaldag. Da var det snakk om å skilte på samisk i Trondheim men ble etterhvert nedstemt.

Nå kan Kjersti Utne som er rådgiver i kommunedirektørens fagstab i Trondheim kommune, fortelle om det skjer ting.

– Nå har vi har klart å få en avtale om at det skal skiltes på samisk. I løpet av året vil folk som kommer kjørende inn i byen også kunne se det samiske navnet på Trondheim.

Kjersti Utne, kommunedirektørens fagstab - faggruppe kultur og idrett.

FORNØYD: Kjersti Utne er fornøyd med at det samiske nå skal bli enda tydeligere i byen.

Foto: Trondheim kommune

Ellers forklarer Utne at det også i byen kommer samisk skilting på noen av bygningene. Hun forteller at samisk skilting er viktig.

– Å få på plass samisk skilting i Trondheim er utrolig viktig. Det er veldig mange som ikke vet det samiske navnet eller at det er et samisk området. Dette kommer til å gjøre veldig mange bevisste, forklarer Kjersti.

Utne jobber blant annet med det samiske, forteller at det er flere ting som også er i gang.

– Vi holder også på å jobbe med å få på plass en samarbeidsavtale med Sametinget. Dette vil selvfølgelig også være med på styrke den samiske tilstedeværelsen i byen vår, sier Utne.

Steinkjer

PROFIL: Politikerne i Steinkjer har et ønske om å synliggjøre det samiske i byen. De er godt i gang med prosessen om å skilte veiskilt på samisk.

Foto: Tariq Alisubh

I tråd med byens historie

Samtidig bestemte formannskapet i Steinkjer med ordføreren i spissen tidligere i år, om å sette i gang prosessen for å på plass et offisielt sørsamisk skilt for Steinkjer.

– Dette blir veldig bra, og er i tråd med verdiplattformen til Steinkjer, om å bygge samfunnet videre på blant annet våre historiske røtter, forklarer ordfører i Steinkjer Anne Berit Lein (Sp).

Anne Berit Lein, ny ordfører Steinkjer

GLAD: Ordfører i Steinkjer Anne Berit Lein (Sp) mener at samiske skilt i Steinkjer er den riktige måten å hedre stedets historie.

Foto: Rita Kleven

Formelt skal skiltsaken godtas på neste kommunestyremøte i Steinkjer.

Håper flere følger etter

Selv om det i de fleste steder i Trøndelag fylke har godkjente samiske navn, er det i dag kun fire steder det er skiltet på samisk. Dette håper Maja endrer seg.

Det hadde vært kjempe gøy om jeg en dag kunne kjørt rundt omkring og sett samiske stedsskilter i hele det sørsamiske området, forklarer Jåma.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget