Brudd i rovdyr-samarbeid

Et rovdyr-prosjekt til 10 milloner kroner slår sprekker. Både reineiere og sauebønder har trukket seg.

Død jerv

Under årets jervejakt er bare to-tre dyr skutt.

Per Mathis Oskal

Per Mathis Oskal.

Foto: NRK
Erlend Winje

Erlend Winje.

Foto: Leve i naturen/Eallit luonddus
Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Leve i naturen/Eallit luonddus» skal bidra til å redusere tapene for både reindriftsnæringen og sauenæringen i Finnmark og Troms. Så langt har antallet rovdyr økt og utbetalingene for skadene omlag fordoblet.

Nå har næringens representanter i prosjektet mistet troen. Per Mathis Oskal fra Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og John Helge Steinnes som representerer Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget og Sau og Geit, trukket seg fra Styringsgruppa (ekstern lenke).

– Nytter ikke med bare snakk

– Mitt råd til NRL er at vi trekker oss fra hele prosjektet. Det nytter ikke bare å snakke pent om å bedre situasjonen for næringen; det må handling også til, sier Per Mathis Oskal til NRK.

Han har bedt NRL vurdere hva organisasjonen skal gjøre i forhold til «Leve i naturen/Eallit luonddus»-prosjektet.

Ifølge Oskal var alle i starten enige om målene med prosjektet var å redusere rovdyrbestanden, minske skadene og bedre kontakten mellom forvaltningen og næringen.

– Vi opplever at det blir fattet vedtak som gjør det vanskelig å nå målene, sier han.

Han reagerer sterkt på at jegerne som var med i skadefellingslaget i fjor, fikk tilbud om dårligere vilkår.

– Uten disse jegerne vil det bli vanskelig å nå målet om færre rovdyr, sier han.

Oskal sier årsaken til overforbruket under fjorårets jakt skyldes dårlig styring av jakta fra prosjektledelsens side.

– Istendenfor å kutte jegernes lønn, kunne man ha kuttet i prosjektledelsen.

– Overkjørt av forvaltningen

Også sauenæringens representant i styringsgruppa, John Helge Steinnes er svært kritisk til utviklingen i prosjektet.

– Vi i beitenæringen blir rett og slett overkjørt av flertallet i styringsgruppa. Målet som vi var enige om, vil ikke oppnås. Vi hadde begynt på et effektivt uttak av skadedyr i fjor, men ettersom skadefellingslaget er byttet ut, vil det være et skritt tilbake. Det er greit å ha langsiktige mål, men ettersom rovdyrbestanden er så høy, må vi se resultater raskt. Hvis ikke, så faller vi utfor stupet, sier Steinnes.

Han tviler også på viljen til forvaltningen til å redusere tapene og bestanden.

Av en kvote på 42 jerv er bare to eller tre skutt så langt. Jakta er over 15. februar. Både Steinnes og Oskal tror bedre bruk av skadefellingslaget ville bidratt til at langt flere dyr ble drept. Derfor må det etter 15. februar brukes store ressurser til blant annet helikopterjakt.

– Når vi ser at bevilgningen til jegerne er redusert, så har vi ikke sjanse til å nå målet om et større uttak, sier John Helge Steinnes.

Han tror ikke det vil få noen konsekvenser for prosjektet selv om både reindrifts- og sauenæringen har trukket seg ut.

Tar ikke Ørnebakk seriøst

– Vi har ikke klart å få gjennomslag for våre synspunkter. Derfor betyr det lite om vi ikke er med, sier han.

Steinnes mener også at de andre tiltakene som har vært satt i gang gjennom prosjektet, er bortkastet.

– Viljen fra forvaltningen til å ta ut flere rovdyr, er ikke tilstede. Heller ikke rovviltnemnda har maktet å gjøre noe som helst. Tapene har bare økt, sier han til NRK.

Steinnes har registrert at lederen for rovviltnemnda i Troms og Finnmark, Willy Ørnebakk ønsker å utrydde gaupa i nord .

– Vi har problemer med å ta Ørnebakk seriøst. Det er rett og slett ikke vilje i systemet til å gjøre det han sier, sier Steinnes.

Prosjektet går videre

Erlend Winje er prosjektleder i «Leve i naturen/Eallit luonddus». Han beklager at næringens reprsentanter trakk seg sist fredag.

– Likevel vurderer vi det slik at det fortsatt er mulig å nå målene, og prosjektet ruller videre, sier han.

Winje sier «Leve i naturen» fortsatt vil arbeide i forhold til den enkelte næringsuttøver.

– Det vil være dumt og rart hvis dem som har behov for det, ikke bruker tilbudet som vi har. Det blir opp til den enkelte å avgjøre, sier han.

Winje understreker at skadefelling er bare en del av prosjektet, men det er en umulig å oppgave for prosjektet alene å redusere bestanden.

Han opplyser videre at Direktoratet for naturforvaltning har satt av mer midler til uttak.

– Derfor er det ikke sikkert at vi i prosjektet trenger så mye midler til skadefelling i år som i fjor, sier Winje til NRK.

Snakket i flere uker

Willy Ørnebakk er også medlem av styringsgruppa i «Leve i naturen». Selv om næringens representanter har gått ut av gruppa, vil prosjektet likevel gå videre, mener han.

Han opplyser også at rovviltnemnda har hatt dialog med Statens Naturoppsyn og Direktoratet for naturforvaltning i flere uker.

– Det er snakk om å sette inn personell fra Statens naturoppsyn for å ta ut jerv ekstraordinært når jaktperioden nå nærmer seg slutten. Vi har hatt dårlig uttelling av kvoten på 43 dyr, og derfor har vi bedt om hjelp fra SNO. Om det blir helikopterjakt er opp til dem å avgjøre, sier Ørnebakk.

Korte nyheter

  • Den samiske filmen «Radji» vant pris på TIFF

    Den samiske filmen «Radji» vant prisen «Trømsøpalmen» under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) i dag. Filmen er regissert av John Erling Utsi og Georg Gøtmark.

    Tromsøpalmen deles ut til den beste filmen i sideprogrammet Film fra Nord.

    Juryen begrunner blant annet med at filmen avdekker den systematiske undertrykkelsen av den samiske kulturen og levemåten, ved å lage grenser der det aldri har vært grenser før. Og ved lov, beskytter den sterke.

    Den brasilianske filmen Medusa vant to filmer - både Auroraprisen og Faith in Film-prisen.

    Tromsø Internasjonale Filmfestival
  • Beitekrise i Nordland

    Statsforvalteren i Nordland har erklært beitekrise for Ildgruben og Saltfjellet reinbeitedistrikt med tilbakevirkende kraft fra 15. desember til 31. januar. Beitekrisen er ekstraordinær og ikke en del av normale, årlige variasjoner. De ber folk som er på ute på tur om å vise hensyn hvis de møter på rein.

  • 24 958 ådå viesáda li koronas báddum

    Tjáledum la maŋemus jánndurin 24 958 ådå viesáda Vuonarijkan gesi l korona njåmmum.

    Dát la nælját biejvve njoammomlåhko l alemus. Åvdep biejve li låhko 16 877 dajs gudi li koronas njoammoduvvam.

    Koronatest
    Foto: Tore Ellingseter / NRK