Det er full strid i 10 millioner kroners prosjektet «
» (ekstern lenke) i Troms og Finnmark.Styringsgruppa i prosjektet som består av folk fra flere offentlige instanser, har redusert lønna og godtgjørelsene til jegerne. Dette har ført til at landsdelens mest erfarne og dyktigste rovviltjegere pakker vekk rifla.
– Forbannet og forbauset
– Jeg er forbannet og forbauset. Det er utrolig at man bruker spydspissen i prosjektet som salderingspost. Jegerne i skadefellingslaget har vært fantastisk og bidratt til å oppfylle målet med prosjektet, sier sauebonde Terje Benjaminsen fra Skånland til NRK.
I fjor hadde jegerne en timelønn på 195 kr. Denne er nå redusert til 160 kr. Fellingsleder hadde 225 kr i timen i fjor, nå er den 180 kr. I tillegg er det kuttet i andre godtgjørelser. Her er
.Talsmann for jegerne, Ole Petter Melhus fra Bardu, er skuffet.
– For å kunne ha full oppmerksomhet på oppdragene, må vi fristilles fra annen jobb. Vi er avhengig av å kunne kjøpe oss fri, og ikke lide noe økonomisk tap. Når de økonomiske betingelsene som tilbys, ikke gjør det forsvarlig å påta seg oppdragene, så lar vi være å gjøre det, sier han til NRK.
– Ikke riktig å plukke ut noen
Verken lederen i styringsgruppa for «Leve i naturen», Steinar Storelv eller prosjektleder Erlend Winje besvarte NRKs henvendelser tirsdag.
Leder i Rovviltnemnda for Troms og Finnmark, Willy Ørnebakk er også med i styringsgruppa. Han beklager at de mest erfarne jegerne har valgt å ikke signere nye kontrakter. Likevel sier han:
– Det får være opp til hver enkelt å avgjøre om de ønsker å være med videre.
Ørnebakk synes ikke dette er dramatisk:
– Det er viktig å spre og bygge opp kompetanse ved å trekke inn flest mulig folk inn. Jeg synes ikke det er riktig å plukke en håndfull jegere og bygge opp disse til de aller beste. Vi har også gitt signaler om nedbemanning og at man bruker færre innleide fra lokalsamfunnene når fellingslaget er ute på oppdrag, sier han til NRK.
Et 20-talls jegere fra Finnmark og Troms har i mange år vært en del av skadefellingslaget. Disse er også kurset i forhold til jakt og andre relaterte emner.
– Elitejegere
Ifølge Ole Petter Melhus har laget opparbeidet seg høy kompetanse og kjennskap til både næringen og områdene. De fleste av disse har ikke undertegnet nye kontrakter.
– Selv om vi har byttet mannskaper, er fellingslaget oppe og går, kommenterer Willy Ørnebakk.
Men flere sauebønder og reineiere NRK har snakket med, hevder de nye jegerne ikke har samme kvalitet som de foregående.
– Nå risikerer vi å få inn jegere som ikke har spisskompetansen som kreves. Det blir både B- og C-jegere, sier sauebonde Ståle Karlsen fra Vestre Jakobselv.
Han har opplevd jegerne som nå har sagt nei til å være med i prosjektet, på nært hold.
– Jakta i fjor var både effektiv og skånsom. Jeg vil karakterisere disse som elitejegerne i Troms og Finnmark. De har spisskompetansen innen flere områder som vi vanlige jegere ikke er i nærheten av å ha. Det dreier seg om forståelse for naturen, adferden til rovdyrene, skuterkjøring og skyting, sier Karlsen til NRK.
Til dette svarer lederen i Rovviltnemnda, Willy Ørnebakk:
– Jeg har verken ønske eller kompetanse til å klassifisere personell.
– Vil være en skandale
I fjor ble det felt ti jerv og to gauper i løpet av januar og til midten av februar i de to fylkene. Så langt i vinter er det bare felt to jerv på lisensjakt. Kvoten er på 43 jerv. En oversikt finnes på
(ekstern lenke).Terje Benjaminsen i Skånland mener det er sauebøndene og reineierne som kommer til å lide mest økonomisk fordi de beste jegerne ikke er ute i feltet.
– Noen må ta til vettet og får dette på plass. Dersom man ikke får tilbake jegerne, så vil jeg si at prosjektet er fullstendig mislykket. Det er en skandale at de beste jegerne ikke er ute og jakter. Vi har ikke tro på at nye uerfarne jegere makter å gjøre jobben som de beste jegerne i landsdelen har gjort til nå, sier han.
Denne uka ble det kjent at myndighetene
. Bestanden er nå over dobbelt så stor som vedtatt.En del av målet med prosjektet «Leve i naturen/Eallit luonddus» er å få ned bestanden. Erstatningsutbetalingene er også fordoblet i løpet av kort tid.
- Les også:
Frykter store tap
– Tapstallene våre gikk markert ned etter at en del av jervene ble drept. Fortsatt er det mye jerv i området hvor jeg slipper ut dyrene til våren, og da kan man tenke seg hva som vil skje når jerven skal ha mat om våren. Det blir stygge tall, sier Ståle Karlsen.
Sauebøndene i Troms og Finnmark mener det ville vært mer lønnsomt for samfunnet å bruke pengene på gode jegere enn å på folk til administrasjon og store erstatningsutbetalinger.
Reineier og distriktsleder Nils Arvid Guttorm fra Tana ser heller ikke lyst på situasjonen.
– Vi har selv hatt folk ute, men har ikke lyktes med jakta. Dessuten har vi ikke tid til å jakte ettersom vi har mye annet å gjøre nå. Jegerne som var med i prosjektet, ville nok vært mye mer effektive. De har svært godt kjennskap til både området og adferden til rovdyra. I fjor gikk det ikke mange dagene før kvoten var fyllt opp, sier han til NRK.
Hver eneste dag finner reineierne drepte rein på fjellet.
- Les også:
Justert ned godtgjørelsene
Willy Ørnebakk svarer unnvikende på om han synes jegeren hadde for gode betingelser i fjor.
– Styringsgruppen for prosjektet har gått igjennom arbeidsavtalene som gjaldt for jegerne i fellingslagene. Konsekvensen av å tilby lavere godtgjørelse er jo at man ønsker å ta ned nivået på disse, sier han.
Ifølge Ørnebakk er godtgjørelsene nå på nivå med sammenlignbare prosjekter.
Jegernes talsmann, Ole Petter Melhus sier de har imøtekommet prosjektledelsen og styringsgruppa.
– Kravene våre er justert. Det er ikke mulig å jobbe for en lavere sats enn det vi har gjort i mange år. Man må tenke på hvilke oppdrag vi løser, når på året jakta finner sted og under hvilke forhold vi jobber under. Det er utenkelig å drive dette arbeidet uten reell betaling når vi i tillegg setter andre gjøremål og familie tilside. Men når tilbudet er slik det er, velger vi heller å holde oss unna, sier han til NRK.
Melhus tror nedjusteringene skyldes at prosjektledelsen i fjor mistet kontrollen over jakta.
Willy Ørnebakk bekrefter et overforbruk på omlag en halv million kroner.
– Dette var en lærepeng for veldig mange i prosjektet, sier Ørnebakk som ikke vil karakterisere det som noen tabbe av verken styringsgruppa eller prosjektledelsen.