Hopp til innhold

Vil ha gaupe bare i Sør-Norge

Lederen for rovviltnemnda i Troms og Finnmark vil at gaupe og ulv bare skal finnes sør for Hedmark.

Willy Ørnebakk (Ap)

Willy Ørnebakk ønsker å fjerne gaupa og ulven totalt fra reindriftsområder.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Gaupestammen i reindriftsområder bør utryddes, mener leder for rovviltnemda i Troms og Finnmark, Willy Ørnebakk.

Han vil at gaupa, i likhet med ulven, skal vekk fra Nord-Norge og bare skal finnes i Sør-Norge.

Mellom 441 og 470 gauper i Norge

Gaupebestanden ble i 2010 beregnet til å være mellom 441 og 470 dyr i Norge, ut fra et minimum på 75 til 80 familiegrupper, viser tall fra rovdata.no (ekstern lenke).

Gaupe i Namsskogan Familiepark

Gaupa inne i en dyrehage.

Foto: Håvard Zeiner / NRK

Tettest bestander er det i Midt-Norge og på Østlandet.

– Jeg vil kutte gaupebestanden slik at disse dyrene bare finnes utenfor reindriftsområdene, det vil si sør for Hedmark. Det er en politikk som man har ført i Norge ovenfor ulv gjennom flere titalls år fordi man vet at å ha ulv i reindriftsområdene ikke er mulig, sier Ørnebakk.

Han mener at skadene med å ha gaupebestander i reindriftsområder er godt dokumentert.

– Jeg mener at den siste dokumentasjonen vi nå har fått også for gaupe i reindriftsområdene har skaffet til vei så mye god dokumentasjon hva konsekvensene er med å ha store gaupebestander i reindriftsområder. Derfor må vi gjøre noe med dette, sier han.

En jaget jeger

Gaupebestanden gikk drastisk ned i perioden 1845 til 1980, da det var statlig skuddpremie på gaupe i Norge, uten begrensninger i jakten.

I 1994 ble det innført kvoteregulert jakt i hele landet, med unntak av Finnmark og deler av Sør- og Vestlandet, hvor det var jakt uten kvotebegrensning innenfor jakttiden. På midten av 1990-tallet økte gaupebestanden kraftig.

Ørnebakk venter seg en del debatt etter uttalelsene om å utrydde gaupa i visse områder, men mener at det er på sin plass.

– Jeg forventer selvfølgelig debatt. Slik jeg ressonerer har de nordligste områdene i landet med tamreindrift store problemer å eksistere sammen med slike rovdyr, argumenterer Ørnebakk.

Lisensjakta på gaupe begynner i morgen, og i Troms og Finnmark er kvoten på 37 gauper.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK