Hopp til innhold

Brasils urfolk saksøker president Bolsonaro for rasisme

Urfolksorganisasjon med 300 urfolksstammer, saksøker president Jair Bolsonaro etter at han sa at urfolket har utviklet seg og «blitt mer og mer et menneske som oss».

Brasils president Jair Bolsonaro

«BRASILS TRUMP»: Det er karakteristikken som blir brukt om Brasils president Jair Bolsonaro. Her reagerer presidenten på et spørsmål fra en journalist tilbake i 2019.

Foto: ADRIANO MACHADO / Reuters

«Indianeren har endret seg. Han utvikler seg og blir mer og mer et menneske som oss. Det vi ønsker er å integrere ham i samfunnet slik at han kan eie sitt land», skal Jair Bolsonaro ha sagt i en direktesendt video.

Videoen ble publisert på sosiale medier torsdag og har skapt stort sinne blant Brasils urfolk.

Det er urfolksaktivisten Sonia Guajajara, sammen med Brasils organisasjon for urfolk (APIB), som saksøker Bolsonaro. Organisasjonen representerer de rundt 300 urfolksgruppene som er i landet.

– Vi, Brasils urfolk, som var på dette landet først, krever respekt, tvitret Guajajara etter utsagnet.

Sonia Guajajara

IKKE FORNØYD: Urfolksaktivist Sonia Guajajara (bildet) kommer med sterk kritikk av Brasils president Jair Bolsonaro.

Foto: Thibault Camus / AP

Ønsker integrering

Rasisme anses å være en svært alvorlig forbrytelse i Brasil og kan straffes med fengsel i opp til fem år.

Brasils organisasjon for urfolk (APIB) sier de er forberedt på å ta saken til høyesterett, den eneste rettsinstansen som kan dømme en president.

Bolsonaro har ikke kommentert det varslede søksmålet, ifølge NTB.

– Det vi ønsker er å integrere urfolket i samfunnet slik at de kan eie sitt land, sa Bolsonaro i videoen på sosiale medier.

Uttalelsen er den siste av en lang rekke negative kommentarer som Bolsonaro har rettet mot Brasils urfolk.

Urfolk i Brasil sammen med Erna Solberg

Urfolk med tradisjonell maling står rundt statsminister Erna Solberg og Colombias president Juan Manuel Santos tilbake i 2018. Solberg besøkte Brasil for å snakke om bevaring av regnskogen og rettigheten til urfolket.

Foto: Tore Meek / NTB Scanpix

Er som «dyr i dyrehager»

Bolsonaro har tidligere uttalt at urfolksreservatene er for store og at hans regjering vil tillate gruvedrift og starte jordbruk på flere av reservatene.

Presidenten har også sagt at urfolk i fattigdom er «som dyr i zoologisk hage» og at han ønsker å assimilere urfolket i landet. Dette betyr at han ønsker å gjøre de mest mulig lik resten av befolkningen.

Urbefolkningsledere, som hadde møte i Xingu for en uke siden, har oppfordret at Amazonas regnskog og urbefolkningen må beskyttes.

– Urfolkene er mennesker som alle andre. Det er Bolsonaro ... som avslører seg for å være mindre og mindre menneskelig, tvitret den brasilianske journalisten Leonardo Sakamoto.

Det er rundt 850 000 urfolk i Brasil. Flesteparten lever i reservater og de utgjør rundt 12 prosent av Latin-Amerikas største land. Den omstridte presidenten har uttalt at han ikke vil gi en centimeter til av land til urfolk, ifølge The Irish Times.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby