Brasils president: «Urfolk bor som dyr i zoologisk hage»

– Jeg er svært bekymret, for vi vet ikke om de vil godkjenne grensene for reservatet vårt.

Det sier Jurema de Oliveira, høvding for drøyt 70 beboere i urfolkslandsbyen «Mata Verde Bonita», Den vakre grønne skogen, noen mil fra Rio de Janeiro.

– Vi har fått mange løfter, men slik situasjonen er nå i Brasil holder det ikke med løfter. Vi må ha rettslig gyldige dokumenter, og det har vi ennå ikke fått, sier hun med fortvilelse i blikket.

– Zoologisk hage

1. januar ble høyrepopulisten Jair Bolsonaro innsatt som ny president. Han ønsker en radikal omlegging av landets urfolkspolitikk. I en TV-debatt nylig uttalte han dette:

– Urfolket bor fortsatt i reservater, som om de var dyr i zoologisk hage. Dette er områder med enorme rikdommer, som er gitt til urfolket etter press fra utlandet, sier presidenten.

Bolsonaro-regjeringen vil derfor bruke store deler av reservatene til jordbruk, energiutbygging og annen næringsvirksomhet, en beslutning som har ført til kraftige advarsler i inn- og utland.

– Politikk fra kolonitiden

Professor José Ribamar Bessa er en av Brasils fremste eksperter på urfolk og deres kulturer. Han mener Bolsonaros politikk er et av de verste angrep mot urfolket i nyere tid:

– Denne politikken følger tradisjonen fra kolonitiden. Da portugiserne kom var politikken å utrydde urfolket, rane til seg jorda og tilintetgjøre språk og kultur, sier professoren opprørt.

Han reagerer særlig på presidentens uttalelse om at «urfolket skal bli som oss»:

– Når presidenten sier dette, så betyr det at han vil eliminere urfolkets identitet, kultur og språk. Tanken er selvsagt at når urfolket blir som oss, så har de ikke lenger krav på den jorda de bor på, sier professoren.

Viktig grunnlov

Militærdiktaturet fra 1964 til 1985 var en tragisk periode for urfolket. Men da demokratiet ble gjeninnført skjedde det en sterk bedring. I grunnloven av 1988 er nemlig Brasils urfolk sikret større rettigheter enn på noe annet tidspunkt siden kolonimaktene erobret landet.

Den nye grunnloven gir urfolket bruksrett til opptil 13 prosent av landets territorium, og den gir urfolk rett til opplæring på sine egne språk.

– Dette er rettigheter som har hatt enorm betydning for urfolket, og de har gitt Brasil respekt og anerkjennelse verden over. Men under dagens styre er hele denne fremgangen i fare, sier professor José Ribamar Bessa.

Frykter fremtiden

De 70 urbeboerne i «Den vakre grønne skogen» utenfor Rio er altså blant dem som ikke har fått godkjent grensene for sitt reservat, og når jeg besøker landsbyen er stemningen dyster.

– Uten jord er hele vår kultur og hele vår fremtid i fare, sier høvding Jurema.

– Språket er helt avgjørende. Mister vi språket vårt, mister vi oss selv. Men det skal mye til for å ta fra oss vår kultur, sier høvdingen håpefullt.

• Les også: Forsker om kontroversiell presidentkandidat: – Det verste som kan skje miljø og klima
• Les også: «Brasils Trump» har overtatt makten – slik vil han forandre landet