Brasils president: «Urfolk bor som dyr i zoologisk hage»

RIO DE JANEIRO (NRK): «Urfolket skal bli slik som oss», sier Brasils nye president. Han vil bruke reservater til næringsdrift, noe som skaper dyp frykt blant landets 900.000 urinnvånere.

BRAZIL-ELECTION-BOLSONARO-WOMEN-PROTEST

Brasilianske urfolkskvinner demonstrerer mot den nye presidenten Jair Bolsonaro.

Foto: NELSON ALMEIDA / AFP

– Jeg er svært bekymret, for vi vet ikke om de vil godkjenne grensene for reservatet vårt.

Det sier Jurema de Oliveira, høvding for drøyt 70 beboere i urfolkslandsbyen «Mata Verde Bonita», Den vakre grønne skogen, noen mil fra Rio de Janeiro.

– Vi har fått mange løfter, men slik situasjonen er nå i Brasil holder det ikke med løfter. Vi må ha rettslig gyldige dokumenter, og det har vi ennå ikke fått, sier hun med fortvilelse i blikket.

Høvding Jurema

Urfolkshøvdingen Jurema de Oliveira frykter at stammen hennes vil miste jorda de bor på.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

– Zoologisk hage

1. januar ble høyrepopulisten Jair Bolsonaro innsatt som ny president. Han ønsker en radikal omlegging av landets urfolkspolitikk. I en TV-debatt nylig uttalte han dette:

– Urfolket bor fortsatt i reservater, som om de var dyr i zoologisk hage. Dette er områder med enorme rikdommer, som er gitt til urfolket etter press fra utlandet, sier presidenten.

Bolsonaro-regjeringen vil derfor bruke store deler av reservatene til jordbruk, energiutbygging og annen næringsvirksomhet, en beslutning som har ført til kraftige advarsler i inn- og utland.

– Politikk fra kolonitiden

Professor José Ribamar Bessa er en av Brasils fremste eksperter på urfolk og deres kulturer. Han mener Bolsonaros politikk er et av de verste angrep mot urfolket i nyere tid:

Denne politikken følger tradisjonen fra kolonitiden. Da portugiserne kom var politikken å utrydde urfolket, rane til seg jorda og tilintetgjøre språk og kultur, sier professoren opprørt.

Urfolksekspert Bessa

Urfolkseksperten José Ribamar Bessa ser Bolsonaro og hans regjering som en stor trussel mot urfolkets identitet, kultur og språk.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Han reagerer særlig på presidentens uttalelse om at «urfolket skal bli som oss»:

Når presidenten sier dette, så betyr det at han vil eliminere urfolkets identitet, kultur og språk. Tanken er selvsagt at når urfolket blir som oss, så har de ikke lenger krav på den jorda de bor på, sier professoren.

Viktig grunnlov

Militærdiktaturet fra 1964 til 1985 var en tragisk periode for urfolket. Men da demokratiet ble gjeninnført skjedde det en sterk bedring. I grunnloven av 1988 er nemlig Brasils urfolk sikret større rettigheter enn på noe annet tidspunkt siden kolonimaktene erobret landet.

Den nye grunnloven gir urfolket bruksrett til opptil 13 prosent av landets territorium, og den gir urfolk rett til opplæring på sine egne språk.

– Dette er rettigheter som har hatt enorm betydning for urfolket, og de har gitt Brasil respekt og anerkjennelse verden over. Men under dagens styre er hele denne fremgangen i fare, sier professor José Ribamar Bessa.

BRAZIL-INDIGENOUS-DEMO-CAMP

Brasils urfolk har oppnådd mye etter at landet fikk en ny grunnlov i 1988. Men nå er hele denne fremgangen i fare, sier eksperten José Bessa.

Foto: CARL DE SOUZA / AFP

Frykter fremtiden

De 70 urbeboerne i «Den vakre grønne skogen» utenfor Rio er altså blant dem som ikke har fått godkjent grensene for sitt reservat, og når jeg besøker landsbyen er stemningen dyster.

– Uten jord er hele vår kultur og hele vår fremtid i fare, sier høvding Jurema.

– Språket er helt avgjørende. Mister vi språket vårt, mister vi oss selv. Men det skal mye til for å ta fra oss vår kultur, sier høvdingen håpefullt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt