Hopp til innhold

Ble ikke Árjas listetopp – forlot nominasjonsmøtet

En æra i norsk samepolitikk kan være over, hvis da Hartvik Hansen (66) ikke igjen stiller egen liste til sametingsvalget.

Hartvik Hansen på sitt kontor på rådhuset i Tana

UT AV SAMETINGET? Hartvik Hansen (Árja) kan være på vei ut av Sametinget siden han ikke er med på Árjas liste i Østre valgkrets.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Jeg så at han forlot møtet etter at det ble stemt på hvem som skulle få førsteplass på lista. Hvorfor han gjorde det vet jeg ikke, sier Per Erik Mudenia.

Mudenia ble på søndag valgt til Árjas førstekandidat til sametingsvalget i Østre valgkrets. Det stod mellom han og Hartvik Hansen. Ved forrige valg ble Hansen valgt som førstekandidat, og er Árjas representant til Sametinget i inneværende periode.

Per Erik Mudenia, Tana

KLAR FOR VALGKAMP: Førstekandidaten i Østre valgkrets for Árja, Per Erik Mudenia, har stor tro på mange stemmer i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Etter det NRK erfarer så valgte Hansen å forlate møtet etter at han tapte førsteplassen til Mudenia.

Vil ikke kommentere

– Jeg aksepterer partimedlemmenes valg, sier Hartvik Hansen til NRK, etter nederlaget.

Hansen har ved flere anledninger, i forskjellige valgår, stilt på forskjellige lister til både sametings- og kommunevalg.

– Kommer du til å danne en egen liste nå?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere, svarer Hansen.

Hansen ut av Sametinget

Dermed kan det se ut til at Hansens deltakelse i Sametinget er over etter denne perioden, siden han nå ikke er med på Árjas liste.

– Hartvik er på listen over varaer, slik lista er nå. Det jeg la merke til på nominasjonsmøtet var at de turte på en måte ikke å forelå ham, siden de ikke visste hva han ville svare da han selv hadde forlatt møtet, forteller Mudenia.

Den nye listetoppen til Árja har tro på at partiet vil gjøre et godt valg i Østre valgkrets.

– Jeg har stor tro på den kommende valgkampen, Árja vil gjøre det bra ikke bare i Østre valgkrets, men i alle kretsene vi stiller, spår Mudenia.

Per Erik Mudenia har vært med i Árja helt fra starten av, hans hjertesaker er utmarksbruk og innlandsfiske.

Også ved forrige nominasjon i valgkretsen stod det mellom Mudenia og Hansen, da var det Hansen som trakk det lengste strået og Mudenia fikk andre plass, men bare én fra Østre valgkrets kom inn på Sametinget.

Her er Árjas liste i Østre valgkrets

1. Per Erik Mudenia, Tana

2. Gerd Eli Anti, Lebesby

3. Janoš Trosten, Nesseby

4. Tone Nilsen, Gamvik

5. Per Ansgar Aslaksen, Tana

6. Lisbeth Johnskareng, Sør-Varanger

7. Ole Benny Bakken, Vadsø

8. Reidun Irene Pettersen, Tana

9. Jon-Christer Mudenia, Tana

10. Berit Soldat, Nesseby

Publisert Oppdatert

Sametingsvalget 2017

Mer om: Sametingsvalget 2017

NRK Sápmi – norsk

samisk sølv

Gullsmedens råd: Slik holder du sølvet blankt
Mer om: NRK Sápmi – norsk

Politihkka – samisk politikk

Mer om: Politihkka – samisk politikk

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Gullsmedens råd: Slik holder du sølvet blankt

Korte nyheter

  • Ådåsa - Julevsábmáj

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Ođđasat - norsk

    Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen