Samerådet: – Samiske kulturprosjekter på russisk side har stoppet opp

– Russlands angrep på Ukraina er forkastelig. Mine tanker går først og fremst til det ukrainske folket. Mange lider, spesielt barna.

Det sier generalsekretær Áile Jávo i Samerådet til NRK. Hun tenker også på de russiske samenes fremtid.

Sanksjoner mot Russland fører til at pengeoverføring mellom vestlige land og Russland ikke fungerer.

– Det er en utfordring for oss, men spesielt for de russiske samene, sier Jávo.

Samerådet er en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i Norge, Sverige, Russland og Finland. De deler ut årlig midler til diverse samiske prosjekter i Russland.

Det bevilges støtte til blant annet håndverk, utstillinger, litteratur, språkarbeid, musikkutgivelser og Samerådets russiske delegasjon.

De samiske språkene på Kolahalvøya er på Unescos liste over alvorlig truede språk.

Ekstrem og stabil situasjon

Den russiske samekvinnen Arina Shaborshina (26) gikk torsdag ut med at hun frykter for russiske samers fremtid.

– Jeg er bekymret for hvordan mine slektninger og venner i Lovozero har det. Det er vanskelige tider for dem nå. Det kommer stadig nye restriksjoner og vestlige sanksjoner forverrer situasjonen, sier Shaborshina.

Den unge kvinnen kom fra Russland til Kautokeino i fjor høst for å studere nordsamisk.

Samerådets russiske delegasjon har skrevet en uttalelse om deres nåværende situasjon:

– Vi befinner oss i en ekstrem og ustabil situasjon. Fremtiden er usikker. Vi kan ikke planlegge noe.

– Strammer inn

Barentssamarbeidet er grunnlagt på ideen om fredelig samarbeid om felles interesser.

Sekretariatsleder i Barentssekretaratet, Lars Georg Fordal, sier at støtteordningene vil bli videreført.

– Vi kommer imidlertid til å ha mange praktiske begrensninger fremover. Vi vil ikke støtte tiltak som inkluderer offentlige aktører på russisk side. Det vil si fylke, stat, kommune eller organisasjoner eid av dem, forklarer Fordal.

Barentssekretariatet deler ut årlig rundt 25 millioner kroner til forskjellige samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske aktører. Før koronaen var det 150–200 prosjekter årlig.

– I mange samarbeidsprosjekt vil de bli nødt til å finne nye samarbeidspartnere. I tillegg vil mange prosjekt forsvinne, opplyser Fordal.

På grunn av den ekstreme krisesituasjonen i Europa, har interessen for samarbeidsprosjekter minket.

– Det ser dårlig ut framover. Vi tenker langsiktig. Etter hvert håper vi å komme tilbake til en mer normal situasjon, håper Fordal.

– Viktig samarbeid

Det er viktig at samarbeidet og dialogen i nordområdene opprettholdes. Det fastslo Norges utenriksminister på Kirkeneskonferansen.

– Norges støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet er ubetinget. Vi fordømmer Russlands handlinger i Ukraina. Men vi ønsker å fortsette samarbeidet med det russiske folk, sa Anniken Huitfeldt.

Ordføreren i Sør-Varanger kommune som grenser mot Russland, var også sterk og klar.

– Vi fordømmer Russlands aggresjon overfor en suveren stat, men vi fordømmer ikke det russiske folket. Jobben med å opprettholde dialogen og folk-til-folk samarbeidet med våre naboer i øst, blir nå enda viktigere enn før, sa Lena Norum Bergeng.