Hopp til innhold

Samerådet: – Samiske kulturprosjekter på russisk side har stoppet opp

Sanksjoner i kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina skaper utfordringer for folk-til-folk samarbeidet mellom Norge og Russland.

Áile Jávo i Moskva

Generalsekretær i Samerådet, Áile Jávo, har vært en del på reise i Russland. Dette bildet er tatt i Moskva.

Foto: Privat

– Russlands angrep på Ukraina er forkastelig. Mine tanker går først og fremst til det ukrainske folket. Mange lider, spesielt barna.

Det sier generalsekretær Áile Jávo i Samerådet til NRK. Hun tenker også på de russiske samenes fremtid.

Sanksjoner mot Russland fører til at pengeoverføring mellom vestlige land og Russland ikke fungerer.

– Det er en utfordring for oss, men spesielt for de russiske samene, sier Jávo.

Áile Jávo

Generalsekretær i Samerådet, Áile Jávo.

Foto: Piera Balto / NRK

Samerådet er en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i Norge, Sverige, Russland og Finland. De deler ut årlig midler til diverse samiske prosjekter i Russland.

Det bevilges støtte til blant annet håndverk, utstillinger, litteratur, språkarbeid, musikkutgivelser og Samerådets russiske delegasjon.

De samiske språkene på Kolahalvøya er på Unescos liste over alvorlig truede språk.

Les også Russiske soldater fra Kirkenes-brigaden skal være drept i Ukraina

Forlatte russiske kjøretøyer

Ekstrem og stabil situasjon

Den russiske samekvinnen Arina Shaborshina (26) gikk torsdag ut med at hun frykter for russiske samers fremtid.

– Jeg er bekymret for hvordan mine slektninger og venner i Lovozero har det. Det er vanskelige tider for dem nå. Det kommer stadig nye restriksjoner og vestlige sanksjoner forverrer situasjonen, sier Shaborshina.

Den unge kvinnen kom fra Russland til Kautokeino i fjor høst for å studere nordsamisk.

Arina Shaborshina

SAMISK STUDENT: Arina Shaborshina bor og studerer i Kautokeino. – Jeg trives her og har mange gode venner. Jeg er ikke blitt plaget med hatytringer på grunn av krigen, sier hun.

Foto: Privat

Samerådets russiske delegasjon har skrevet en uttalelse om deres nåværende situasjon:

– Vi befinner oss i en ekstrem og ustabil situasjon. Fremtiden er usikker. Vi kan ikke planlegge noe.

Les også Russland rekrutterer Assad-soldater til krigen i Ukraina

Videoen ble sendt på Zvezda, en TV-kanal drevet av det russiske forsvarsdepartementet. Den skal vise kampklare syriske soldater. De holder blant annet opp russiske flagg og bannere med bilde av president Vladimir Putin. Man ser også plakat med bokstaven «Z» , som har blitt et symbol på at man støtter invasjonen av Ukraina.

– Strammer inn

Barentssamarbeidet er grunnlagt på ideen om fredelig samarbeid om felles interesser.

Sekretariatsleder i Barentssekretaratet, Lars Georg Fordal, sier at støtteordningene vil bli videreført.

– Vi kommer imidlertid til å ha mange praktiske begrensninger fremover. Vi vil ikke støtte tiltak som inkluderer offentlige aktører på russisk side. Det vil si fylke, stat, kommune eller organisasjoner eid av dem, forklarer Fordal.

Leder for Barentssekretariatet Lars Georg Fordal

Sekretariatsleder Lars Georg Fordal.

Foto: Morten Jentoft, NRK

Barentssekretariatet deler ut årlig rundt 25 millioner kroner til forskjellige samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske aktører. Før koronaen var det 150–200 prosjekter årlig.

– I mange samarbeidsprosjekt vil de bli nødt til å finne nye samarbeidspartnere. I tillegg vil mange prosjekt forsvinne, opplyser Fordal.

På grunn av den ekstreme krisesituasjonen i Europa, har interessen for samarbeidsprosjekter minket.

– Det ser dårlig ut framover. Vi tenker langsiktig. Etter hvert håper vi å komme tilbake til en mer normal situasjon, håper Fordal.

Les også Russland truer med å konfiskere vestlige selskaper

McDonalds åpnet sin første restaurant i Moskva i 1990. Nå er den stengt, ingen vet for hvor lenge.

– Viktig samarbeid

Det er viktig at samarbeidet og dialogen i nordområdene opprettholdes. Det fastslo Norges utenriksminister på Kirkeneskonferansen.

– Norges støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet er ubetinget. Vi fordømmer Russlands handlinger i Ukraina. Men vi ønsker å fortsette samarbeidet med det russiske folk, sa Anniken Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt under Kirkeneskonferansen 2022

VIKTIG SAMARBEID: Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier at samarbeidet med russerne i nord er viktig også i krisetider.

Foto: Karen Gjetrang / NRK

Ordføreren i Sør-Varanger kommune som grenser mot Russland, var også sterk og klar.

– Vi fordømmer Russlands aggresjon overfor en suveren stat, men vi fordømmer ikke det russiske folket. Jobben med å opprettholde dialogen og folk-til-folk samarbeidet med våre naboer i øst, blir nå enda viktigere enn før, sa Lena Norum Bergeng.

Lena Norum Bergeng, ordfører i Sør-Varanger kommune.

VIKTIG SAMARBEID: Ordføreren i grensekommunen Sør-Varanger mener at det mellommenneskelige samarbeidet mellom Norge og Russland er viktig.

Foto: Kristin Humstad / NRK

Les også USA forbyr vodka, sjømat og diamantar frå Russland

U.S. President Joe Biden announces actions against Russia for its war in Ukraine, at the White House in Washington

Korte nyheter

  • Čavgejit gearggusvuođagáibádusaid Norggas

    Les på norsk.

    Heahtedilis berrejit dál olbmot ieža sáhttit birget ovtta olles vahku. Eiseválddiid ráva lea eanetgo duppal geardde guhkit go ovdal lea ávžžuhan, dieđiha NTB.

    Ráđđehus čavge gearggusvuođagáibádusaid earret eará borramuša, čázi, rádio ja vuosttašveahkkeneavvuid hárrái.

    Justiisa- ja gearggusvuođaministtar, Emilie Enger Mehl rávve maid ahte galggašii konto máŋgga iešguđetge báŋkkuin.

    – Sáhttá dáhpáhuvvat nu ahte okta báŋku fáhtehallá cyberfalleheapmái, nu ahte ii beasa ruđaid viežžat. Dalle sáhttá leat buorre jus leat ruđaid eará báŋkkuin. Seamma ákkaid geažil lea maid jierpmálaš ahte leat reaidaruđat, dadjá Mehl.

    Justis- og beredskapsminister. Emilie Enger Mehl.
    Foto: Eirik Hind Sveen / NRK
  • Einar Niemi oažžu St. Olava gudnemearka

    Les på norsk.

    Professor emeritus Einar Alfred Niemi, Čáhcesullos eret, lea nammaduvvon Riddárin 1. luohkkái Gonagaslaš Norgga St. Olava gudnemearkkas.

    – Dat lea stuorra gudni ja mun lean hui movttet, dadjá Niemi kvenaaviisii Ruijan Kaiku.

    Niemi lea 1989 rájes doaibman Norgga árktalaš universitehta historjáprofessorin. Son oažžu bálkkašumi iežas áŋgiruššama sámi ja kvena kultuvrra ovddas.

    Son lei miellahttu Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnnas.

    Geigejupmi dáhpáhuvvá UiT Campusis Romssas geassemánu 5. beaivve.

    Professor Einar Niemi
    Foto: NRK
  • Heahtetelefovnna fáhkka boraspirehástalusaid várás

    Les på norsk.

    Geassemánu 1. b. rájes gitta čakčamánu 8. b. rádjai vástida Romssa ja Finnmárkku Stáhtahálddašeaddji gažaldagaide jus fáhkka šaddá dárbu ásahit vaháteastadeaddji doaimmaid dahje boraspiriid jávkadit.

    Heahtetelefovdna lea fáhkka boraspireáššiid várás, ja doppe oažžu vástádusa maid olggobealde kantuvraáiggi mánnodagas sotnabeaivái.