Hopp til innhold

Bargiidbellodaga moaitámušat eai leat riekta

Ii leat riekta nu movt Bargiidbellodaga Sámediggeáirras čuoččuha ahte Sámedikki eanetlohku ii dáhto ráddjet ruđaid vuoigatvuođaid kártenbargguide. Nu dadjá Sámedikki ráđđelahttu, ja lohka stáhtabušeahta bakte sihkkarastojuvvon ruhta dása.

Ann-Mari Thomassen

Sámediggeráđđelahttu Ann-Mari Thomassen šiitá Bargiidbellodaga moaitámuša.

Foto: Mathis Eira / NRK

Lei ikte ahte Bargiidbellodaga Sámediggeáirras, Ronny Wilhelmsen cuiggodii Sámedikki eanetlogu ja dajai ahte Sámedikki eanetlohku ii vuoruhan doarjut Bargiidbellodaga gáibádusa oažžumis lassi ruđaid oktasaš vuoigatvuođaid kártenbargguide.

Evttohii 15 miljovnna ruvnno

Bargiidbellodat lei gáibidan 15 miljovnna ruvnno mii galggai nannet Finnmárkokommišuvnna, Meahcceduopmostuolu ja Sámi Vuoigatvuođalávdegotti II kártenbargguid. Wilhelmsen čuoččuhii ahte Sámedikki eanetlohku baicca dáhttu ahte Sámediggi galggai leat oasálaš riekteproseassain sidjiide veahkkin geat iskkadit vuoigatvuođaideaset dikki ovddas

Ii riekta

Dát gal ii leat riekta, dadjá Sámediggeráđđi Ann-Mari Thomassen. Son dadjá Sámediggeráđi garrasit bargan ráđđehusa ektui, ja stáhtabušeahtas lea juo evttohuvvon 16 miljovnna ruvdno dán bargui. Thomassen iige loga riekta ahte Sámediggi jurdda ja áigumuš lea searvat riekteproseassaide.

– Sámediggeráđi evttohusas lei áigumuš sihkkarástit sámi kultuvrra luonddovuođu, ja dása dárbbaša Sámediggi eanet ressursaid sihke hálddalaččat ja ekonomalaččat, dadjá Sámediggeráđđi, Ann-Mari Thomassen.

Imašlaš bargovuohki

– Sámedikkis lea ásahuvvon sierra doarjjavuogádat mas lea vejolašvuohta ohcan doarjaga kártenbargguid ráhkkaneapmai. Dán ortnega lea Sámedikki eanetlohku, mas maiddái Bargiidbellodat lea mielde, dorjon, ja de gal imaštan go Bargiidbellodat dál evttoha dien ortega heaittihuvvot, dadjá Ann-Mari Thomassen.

Thomassen dadjá ahte son lea áibbas ovttamielalaš Bargiidbellodagaidn ahte dárbbašuvvo eanet ruhta SRU II kártenbargguide, ja danin son ipmášta go Bargiidbellodat evttohii sihkkut Sámedikki doarjjaortnega, mas juste lea vejolašvuohta ohcat doarjaga juste dása.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK