Hopp til innhold

Åtte av ti vil ha stor-kommune

Næringslivet i Salten vil ha en stor-kommune, og næringslivsleder og kommunepolitiker i utkantsonen ser det bare som en fordel.

Næringslivsledere i Salten ser bare fordeler med stor-kommune.

Næringslivsledere i Salten ser bare fordeler med stor-kommune. Her fra besøket av 'The World' i Tysfjord for noen år tilbake.

Foto: Sander Andersen / NRK

Næringslivet i Salten-regionen i Nordland ser store fordeler med en stor-kommune. Det viser en fersk undersøkelse som Bodø-regionens utviklingsselskap (BRUS) har fått fra forsker Erlend Bullvåg ved Universitetet i Nordland.

Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø/UiN

Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø/UiN

Foto: Knut Eirik Olsen / NRK

Undersøkelsen er foretatt blant 56 bedriftsledere, og åtte av ti svarer helt klart at de ser på en stor-kommune i Salten som det beste alternativet.

– Det gir større verdiskaping, og bedriftene ser større verdiskaping og økt kvalitet i både kompetanse og effektivitet i kommunen, konkluderer Erlend Bullvåg om hvorfor næringslivslederne vil ha en stor-kommune.

Regionene må med

Hensikten med undersøkelsen er å få fram det som bedriftene mener er gode og viktige løsninger i en framtidig kommunestruktur, og hva som er viktige effekter av dette.

Og Bullvåg legger i sin rapport vekt på at regionene må med.

– Det aller viktigste signalet fra næringslivet er at de ønsker at kommunene skal produsere mer av to ting. Det ene er at man skal få en felles stemme, en sterkere stemme ut i storsamfunnet. Noe som Salten har hatt litt ujevn erfaring med i det siste året.

Det andre er at man ønsker større framdrift på verdiskaping i regionene. Evne til både å løfte fram nye bedrifter, tiltrekke seg bedrifter utenfra, og skape næringsutvikling i større grad enn i dag.

Fordel for ytterkantene

Kommunepolitiker og næringslivsleder Filip Mikkelsen fra Tysfjord er ikke overrasket over konklusjonen av undersøkelsen. Selv om han ikke har lest rapporten, konkluderer han med at å slå sammen Salten-regionen til én stor kommune og inkludere Tysfjord på et eller annet vis, er nok det beste, selv om Tysfjord skulle bli en ytterkant i en slik stor-kommune.

Filip Mikkelsen har tro på at utkantsonene i en storkommune vil nyte godt av kommunesammenslåing.

Filip Mikkelsen har tro på at utkantsonene i en storkommune vil nyte godt av kommunesammenslåing.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Vi er jo i en ytterkant i forhold til Bodø, og en slik region som her hos oss behøver en slik "motor" som trekker til seg næringslivet og skaper nettverk.

Ikke redd for å forsvinne

Mikkelsen er styreleder i Tysfjord Turistsenter, men han er ikke redd for at bedriften han er styreleder i faller helt utenfor og forsvinner sammen med andre aktører i en slik sammenheng.

– Jeg tror Tysfjord Turistsenter har behov for et større nettverk. Dersom vi blir alene, da forsvinner vi. Derfor må vi tilknytte oss nettverk der det er større krefter og mere makt. Hva gjelder utvikling og turisme er det volum som er det som skal gi muligheter for framtida.

Tirsdag kveld fikk kommunalminister Jan Tore Sanner presentert rapporten på et møte i Bodø.

Korte nyheter

  • Brann i bolighus

    Det brenner i et hus på Hamneidet i Nordreisa kommune. Det melder Troms politidistrikt lørdag morgen. Nødetatene er på stedet. Beboerne på adressen er gjort rede for og det er ikke meldt om personskade. Skriver NRK Finnmark og Troms

    Brann i gartneri
    Foto: Vestfold interkommunale brannvesen
  • Støre håpar både Finland og Sverige snart blir Nato-medlemmer

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var fredag i Brussel der han møtte Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg.

    Støre sa på pressekonferansen at han håpar både Sverige og Finland er medlemer i forsvarsalliansen innan Nato-toppmøtet i juli.

    – Alle allierte burde føle seg forplikta til å ratifisere dei to landa sine søknader, sa Støre.

    Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg
    Foto: Simen Ekern / NRK
  • Rektor: – Skulle ønske det var lettere å få tak i samisklærere

    I den nye stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunn blir det nok en gang slått fast at det er stor mangel på samisklærer i Norge.

    Fordi få samiske elever har samisk gjennom hele skoleløpet og i videregående skole, er det store utfordringer med å få rekruttert nok samisklærere.

    Dette er en utfordring som rektor Linda Jacobsen ved Oslo samiske skole, som er en del av Nedre Bekkelaget skole, kjenner godt til.

    – Vi hadde utlyst en stilling nå, og fikk en kvalifisert søker. Men søkeren takket dessverre nei, sier Jacobsen.

    Skolen fikk nylig besøk av Sametinget og statsrådene i Kunnskapsdepartementet, som ville fortelle om den nye stortingsmeldingen.

    Flere av elevene, som fikk hilse på gjestene, ga uttrykk for at de kan tenke seg å bli samisklærere.

    Jacobsen mener det er viktig å ta elevenes engasjementet på alvor.

    Skolen merker stor interesse for å lære samisk i Oslo.

    – Skulle ønske det var lettere å få tak i samisklærer. Vi har flere elever som ønsker opplæring i samisk. Vi skulle gjerne hatt flere lærer, sier hun.

    Over hele landet er det nå prekær mangel på samisklærere og førskolelærere.

    Stortingsmeldingen skal følges opp med tiltak av Sametinget og regjeringen (ekstern lenke - regjeringen.no).

    Linda Jacobsen
    Foto: Mette Ballovara / NRK