Hopp til innhold

Åtte av ti vil ha stor-kommune

Næringslivet i Salten vil ha en stor-kommune, og næringslivsleder og kommunepolitiker i utkantsonen ser det bare som en fordel.

Næringslivsledere i Salten ser bare fordeler med stor-kommune.

Næringslivsledere i Salten ser bare fordeler med stor-kommune. Her fra besøket av 'The World' i Tysfjord for noen år tilbake.

Foto: Sander Andersen / NRK

Næringslivet i Salten-regionen i Nordland ser store fordeler med en stor-kommune. Det viser en fersk undersøkelse som Bodø-regionens utviklingsselskap (BRUS) har fått fra forsker Erlend Bullvåg ved Universitetet i Nordland.

Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø/UiN

Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø/UiN

Foto: Knut Eirik Olsen / NRK

Undersøkelsen er foretatt blant 56 bedriftsledere, og åtte av ti svarer helt klart at de ser på en stor-kommune i Salten som det beste alternativet.

– Det gir større verdiskaping, og bedriftene ser større verdiskaping og økt kvalitet i både kompetanse og effektivitet i kommunen, konkluderer Erlend Bullvåg om hvorfor næringslivslederne vil ha en stor-kommune.

Regionene må med

Hensikten med undersøkelsen er å få fram det som bedriftene mener er gode og viktige løsninger i en framtidig kommunestruktur, og hva som er viktige effekter av dette.

Og Bullvåg legger i sin rapport vekt på at regionene må med.

– Det aller viktigste signalet fra næringslivet er at de ønsker at kommunene skal produsere mer av to ting. Det ene er at man skal få en felles stemme, en sterkere stemme ut i storsamfunnet. Noe som Salten har hatt litt ujevn erfaring med i det siste året.

Det andre er at man ønsker større framdrift på verdiskaping i regionene. Evne til både å løfte fram nye bedrifter, tiltrekke seg bedrifter utenfra, og skape næringsutvikling i større grad enn i dag.

Fordel for ytterkantene

Kommunepolitiker og næringslivsleder Filip Mikkelsen fra Tysfjord er ikke overrasket over konklusjonen av undersøkelsen. Selv om han ikke har lest rapporten, konkluderer han med at å slå sammen Salten-regionen til én stor kommune og inkludere Tysfjord på et eller annet vis, er nok det beste, selv om Tysfjord skulle bli en ytterkant i en slik stor-kommune.

Filip Mikkelsen har tro på at utkantsonene i en storkommune vil nyte godt av kommunesammenslåing.

Filip Mikkelsen har tro på at utkantsonene i en storkommune vil nyte godt av kommunesammenslåing.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Vi er jo i en ytterkant i forhold til Bodø, og en slik region som her hos oss behøver en slik "motor" som trekker til seg næringslivet og skaper nettverk.

Ikke redd for å forsvinne

Mikkelsen er styreleder i Tysfjord Turistsenter, men han er ikke redd for at bedriften han er styreleder i faller helt utenfor og forsvinner sammen med andre aktører i en slik sammenheng.

– Jeg tror Tysfjord Turistsenter har behov for et større nettverk. Dersom vi blir alene, da forsvinner vi. Derfor må vi tilknytte oss nettverk der det er større krefter og mere makt. Hva gjelder utvikling og turisme er det volum som er det som skal gi muligheter for framtida.

Tirsdag kveld fikk kommunalminister Jan Tore Sanner presentert rapporten på et møte i Bodø.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK