Hopp til innhold

Asta hylles for sin sterke samiske stemme

– Det er en stor ære å bli nominert på grunn av det jeg har gjort og fortsatt gjør, sier Asta Balto, som hedres av samfunnsmagasin.

Asta Mitkija Balto (73) er på Altså-magasinets liste over 100 inspirerende kvinner.

Asta Mitkija Balto (73) er på Altså sin liste over 100 inspirerende kvinner.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Asta Mitkija Balto (73) er tidligere professor og har hele livet vært opptatt av å hele sårene koloniseringen har påført samene.

Hun hører til den første generasjonen samiske kvinner som tok høyere utdanning, og har vært med på å bygge opp samisk skoleverk og forskning, skriver magasinet Altså om Asta.

Balto har fått en plass på magasinet Altsås liste «100 under 100».

– Varmer hjertet

Redaksjonen Altså valgte ut de 100 som de synes representerer norske kvinner aller best. Lista inneholder kvinner i alle aldre som fortjener å bli gjort stas på, enten fordi de har oppnådd store prestasjoner, eller fordi de gjør noe viktig for andre, skriver magasinet.

Balto har lenge jobbet med å fremme det samiske. Hun tror anerkjennelsen er knyttet til hennes arbeid med å fremme det samiske.

– Det er det de har fått vite om meg og som gjorde at jeg kom på lista sammen med de utrolig fine og flinke menneskene. Det varmer hjertet mitt, sier Balto.

Hennes råd er å finne noe som gir mening til livet.

– Jeg tror ikke at man nødvendigvis må studere, men man må finne noe man selv syns er gøy og som gir mening til livet.

– Alle er som nummer én for oss

Sjefredaktør for magasinet, Ida Eliassen-Coker, sier at det har vært en lang prosess å velge ut de 100 på lista ut fra de nesten 400 nominerte.

– Vi har fått større respons på denne kåringen enn vi hadde turt å håpe på, sier redaktøren.

Hun forteller de har fått mange tilbakemeldinger fra folk som er glade at de lagde denne listen.

Sjefredaktør og grunnlegger av magasinet Altså.

Sjefredaktør og grunnlegger av magasinet Altså, Ida Eliassen-Coker.

Foto: Pressebilde

Hensikten med lista er å vise unge som kjenner på stress over alt de skal prestere, at de har tid nok til å gjøre det de vil.

– I hovedsak så tror jeg vi har fått til å senke skuldrene til unge kvinner. Men jeg kan jo se at det kan gi en motsatt effekt hos enkelte, når man ser hva disse forskjellige kvinnene har fått til, sier redaktøren.

Eliassen-Coker håper at lista er med på å inspirere folk til å stresse ned og gi seg selv tid til å leve livet på sin måte.

Selv om Asta Balto ikke mener man nødvendigvis må studere for å få det til, har hun selv jobbet og studert hardt.

– Bare tenk på det at all skole jeg har gått har vært på norsk. Og så skulle jeg begynne å undervise og skrive samisk på et akademisk nivå, sier hun.

For henne har det vært en glede.

– Jeg elsker språket vårt så høyt, så jeg har jobbet både natt og dag for å bruke og utvikle språket. For meg har det vært utrolig gøy, avslutter Balto.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK